MOLDE 31. OKTOBER 2017 KOMPETANSEHEVING: OVERGREP OG VOLD TO NYE BEGREPER: «TOLERANSEVINDUET» «ALLOSTATISK OVERBELASTNING» Magne Raundalen, Senter for.

Presentasjon om: "MOLDE 31. OKTOBER 2017 KOMPETANSEHEVING: OVERGREP OG VOLD TO NYE BEGREPER: «TOLERANSEVINDUET» «ALLOSTATISK OVERBELASTNING» Magne Raundalen, Senter for."— Utskrift av presentasjonen:

1 MOLDE 31. OKTOBER 2017 KOMPETANSEHEVING: OVERGREP OG VOLD TO NYE BEGREPER: «TOLERANSEVINDUET» «ALLOSTATISK OVERBELASTNING» Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi

2 TO NYE, VIKTIGE BEGREPER
TOLERANSEVINDUET – DEN VIKTIGSTE OPPGAVEN FOR DET VOKSNE OMSORGSSYSTEMET Dag Øystein Nordanger & Hanne Cecilie Braarud, 2014, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 54. ALLOSTATSISK OVERBELASTNING – ET FORSLAG TIL ET HELHETLIG HELSEBEGREP Linn Getz & Henrik Vogt, Oppvekstrapporten 2013.

3 «TOLERANSEVINDUET» «Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell for ny traumepsykologi» UTVIKLINGSTRAUMEER kan forstås som vedvarende eksponering for traumatisk stress med sviktende andre-regulering av affekt.

4 TOLERANSEVINDUET 2 Utviklingspsykologien og traumepsykologien har kommet sammen på felles plattform innen kognitiv nevrovitenskap fordi det er vist hvordan utviklingen skades av vedvarende påkjenninger påført av omsorgsrelasjoner og når det har skjedd i utviklingssensitive perioder. Dramatisk dokumentasjon om skader på hjernens evne til å håndtere trusler og stressbelastninger senere (ref. Ford, 2009, Cloitre et al. 2009).

5 TOLERANSEVINDUET 3 «Sammensmeltingen» av utviklingspsykologien og traumepsykologien – jfr. Utviklingsskader og helseskader som sentrale begreper i Barnevernloven – har basert seg på to hovedbegreper: regulering og toleransevinduet. Modellen «toleransevinduet» gir både forståelse, forklaring, og handlingsrom.

6 TOLERANSEVINDUET 4 Toleransevinduet refererer til, iflg. forfatterne, området for optimal aktivering hos individet, ikke for høyt, ikke for lavt (Siegel, 2012). Over toleransegrensen er individet hyperaktivt, forhøyede fysiologiske reaksjoner og muskeltonus, under grensen er individet hypoaktivert med tilsvarende reduserte, fysiologiske reaksjoner.

7 TOLERANSEVINDUET 5 Disse grensene varierer individuelt. Grenseverdiene påvirkes av erfaringer, tilstand, sosiale faktorer og gener, temperament. Hovedsak: kvaliteten på toleransevinduet formes i stor grad av erfaringer og samspill med omsorgsgivere gjennom barndommen, i utviklingspsykologien referert til som regulering.

8 TOLERANSEVINDUET 6 Den viktige oppgaven for omsorgsgivere kaller vi andre-regulering. Det handler om sensitiv in-toning på barnets tilstand og ferdigheter til å fremme regulering når alt er i ubalanse. Basert på disse erfaringer lærer, lager, barnet indre arbeidsmodeller for selv-regulering.

9 TOLERANSEVINDUET 7 Toleransevinduet utvides litt etter litt. Referer deretter til Perry,B.D. den bruksavhengige hjernen og forståelsen av lagdelingen fra hjernestammen til neocortex, det vil si «logikk-hjernen» som de kaller den – språk, tanke, bedømmelse, planlegging. Samspillserfaringer er den sterkeste drivkraften bak utviklingen jfr.

10 TOLERANSEVINDUET 8 Små barn har et smalt toleransevindu og må påkalle hjelp utenfra til regulering. Hjernen hjelper tilø med kortisol, men det har en negativ effekt over tid. Påkjenninger utvikler alarmsystemet og andre-regulering bremsesystemet.

11 TOLERANSEVINDUET 9 Utviklingstraumatisering handler om gjentatte situasjoner som barnet ikke har nevrale forutsetninger for å håndtere og andre-regulering mangler, rett og slett fordi det er den personen som er trusselen. Det handler ikke om en episode, men negative forhold som preger omsorgsklimaet og fører til utviklingstraumatisering.

12 ALLOSTATISK BALANSE INNLEDNING
Handler om hvordan påkjenninger i barndommen, adverse childhood experiences, påvirker og programmerer prosesser som får sterk negativ effekt på immunsystemet, det endokrine system og sentralnervesystemet.

13 ALLOSTATISK SYSTEM Disse tre systemene interreagerer og forfatterne viser at påkjenninger i barndommen fører til omfattende biologiske endringer som blir «støpt» i varige strukturer som blir bestemmende for modningen av og balansen i det allostatiske system. Andrea Danese & Bruce S. McEven

14 MISHANDLING Barn som var blitt eksponert for mishandling (maltreatment) hadde mindre volum på prefrontal cortex, større aktivitet i HPA systemet, og høyere inflammasjonsfrekvens enn barn som ikke var blitt eksponert for disse negative påkjenningene.

15 SOM VOKSNE Som voksne viste de mishandlede barna mindre volum på prefrontal cortex og hippocampus, høyere aktivitetsnivå på HPA-aksen og forhøyet frekvens av inflammasjoner. Konklusjonen er at påkjenninger i barndommen kan føre til omfattende, negative endringer i immunsystemet, det endokrine systemet og i sentralnervesystemet.

16 BEGREPET ALLOSTASE Begrepet allostatisk har tilført forskningen et begrepsapparat som har vært et sterkt rammeverk både for studiene av beskyttende virkninger under eksponeringen til akutt stress, og den ødeleggende effekt av ettervirkningene av kronisk eller gjentatt eksp0onering til påkjenninger.

17 BEGREPET 2 Det allostatiske begrep handler om kostnadene av en kontinuerlig tilpasning i «miljøet på innsiden» når kroppen skal håndtere sosialt og personlig stress beskrevet som mishandling og andre sterke, aversive påkjenninger over tid.

18 SELVE KJERNEN I BEGREPET
Menneskebarnet har et svært åpent system, derfor snakker vi om det formbare barnet, «the malleable child»; det vil si at det åpne biologiske systemet er i konstant interaksjon med omgivelsene og blir spesielt utfordret og formet av svært negative stressorer.

19 KJERNEN 2 Våre teoretikere her, med McEven i hovedrollen, refererer til evolusjon som har styrket vår overlevelse ved å opprettholde «stabilitet ved hjelp av forandringer» - dette blir selve kjernen i allostase-begrepet.

20 ALLOSTASENS PLATTFORM
Allostasens plattform handler om organismens evne til å registrere endringer og utfordringer i det ytre miljø, ledsaget av indre, fysiologiske, spesialiserte og tilpassede, aktiveringer. Den allostatiske prosess blir formidlet av de tre sterkt samordende systemer: immunsystemet, det endokrine system og sentralnervesystemet.

21 STRESSORER I HVERDAGEN
Den tette samspillet mellom de allostatiske systemene, som opprettholder stabilitet gjennom endring, er spesielt synlig under psykososialt stress. De psykososiale stressorene, blir oppdaget og effektuert gjennom et nevrobiologisk nettverk med thalamus, sensorisk cortex og amygdala. Sistnevnte er spesialisert for å oppdage alvorlige trusler.

22 TIL SYVENDE OG SIST DREIER DET SEG OM AT KORTVARIG BEREDSKAP I DISSE SYSTEMENE ER SKADELIGE PÅ LANG SIKT DERSOM AKTIVERINGENE KOMMER TETT ELLER RETT OG SLETT ER VEDVARENDE. DET ER MYE SOM TYDER PÅ AT DE OVER TID BLIR PROGRAMMERT TIL ET SKADELIG NIVÅ SELV OM DE YTRE OMSTENDIGHETENE ENDRES TIL DET BEDRE.

23 Sammenheng i livet - Antonovsky
Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1987 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium Norsk utg. 25 år etter, Gyldendal, 2012!

24 JAMES PENNEBAKER Betro seg til noen – samtale – terapi
Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste. James Pennebaker (1997): Opening-up – The Healing Power of Expression Emotions

25 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE
VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET «Aggression – Causes, Consequences and Control», Guildford 1990