Samarbeidsforum for estetiske fag

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
vi presenterer SLIDEPLAYER.NO
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Idrettshall og uteanlegg Kantine
Teknologi i klasserommet
Smarttelefonen - et verktøy for en enklere og smartere hverdag.
Pilotprosjektet så langt
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Blikk på ikt •Handler om data •Design og layout •Programvare •Handler om utstyr •Handler om nye ting og gagets •Handler om folk •Vanlige.
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Flipped Classroom – Omvendt klasserom
MS kap 61 Nye trender  Vi skal se på  Virtualisering  ”Cloud computing”
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Senter for IKT i utdanningen Sylvi Barman-Jenssen.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Oslo kommune Utdanningsetaten Stovner videregående skole BRUK AV IKT I LÆRINGSARBEIDET Hvordan fungerer IKT som pedagogisk verktøy/hjelpemiddel ved Stovner.
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Den digitale skole av Anna, Solveig, Hege, Carina og Regine fra Olsvikåsen vgs.
Bibliotek, digitale medier og læring: Lykkelig trekant? Det norske bibliotekmøte 2010 Hamar, Maren Hegna Kunnskapsdepartementet.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
Høgskolen i Oslo Litt om LMS. Hva er et LMS? l Et internettbasert, brukeravgrenset system for elektronisk kommunikasjon, publisering av elektroniske filer.
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Norgesuniversitetet:
En beskrivelse av IKT i skolen Sett fra en lærers ståsted
Relasjonskompetanse -elev og lærer i samspill
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Bruk av IKT i studier ved UV - en strategi for innovasjon i høyere utdanning? Andreas Lund Studiedekan, UV.
ECAR Study of Undergraduate Students and Information Technology, 2013 Educause Center for Analysis and Research.
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Prosjektbeskrivelse av Lærende nettverk
KVALITET I LÆRING MED DIGITALE MEDIER I TILPASSET OPPLÆRING Obligatorisk fremlegg IKT 2 4 mai 2011 Lise Meier 1.
EN ARENA FOR DIGITAL UTVIKLING
Anne-Marie Ytrebø og Guri Kyte 2015©
Velkommen til et nytt skoleår!
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Skole - pedagogikk Innovasjonsprosjekter hvor pedagogikken har vært førende Opptatt av institusjonelle endringer Suksessfaktor: Lage substans Har en del.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Høgskolen i Oslo IKT i ny grunnskolelærerutdanning ved LUI, HiO Seminar i regi av Ballast Hovedfunn fra Ballast-prosjektet. 2.Hva er digital.
1 Kap. 57 – Cloud Computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Verden der ute – slik DML ser den Erfaringer fra Educause & refleksjoner rundt NMC Horizon-rapporten.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Direktørnettverket 2. desember 2015: Årsplan for USIT for – Strategisk retning og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Mars 2001 Etter- og videreutdanning i IKT  LiNK – hva er det?
Smart digital samhandling Ingunn Bremnes Stubdal Utdanningsdirektoratet.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg August 2001 Visjon Et Lærende Lokalsamfunn.
Profesjonsfaglig digital kompetanse i den 5-årig lærerutdanning Digital kompetanse-søylen Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver.
-Ein tydeleg medspelar Fronter APP Erfaringer fra Atlanten videregående skole.
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Oppsummering Litt om våre læremidler Litt om klasserom.net
HiSF og pedagogisk entreprenørskap
Ny vri Kany, Lene og Mona.
Fag / tema Digital kompetanse som støtte og verktøy i ulike fag på ulike trinn Trinn 3.trinn og oppover Elever skal få trening i å se mulighetene ved å.
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Miljø for Masteroppgaven?
Nye trender Vi skal se på Virtualisering ”Cloud computing”
Møte i IT-ledernettverket 18. januar 2017
Utskrift av presentasjonen:

Samarbeidsforum for estetiske fag Technology Outlook for Norwegian schools 2013-2018

Senter for IKT i utdanningen. Takk! Forskningen bak Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018 er et samarbeid mellom New Media Consortium (NMC) og Senter for IKT i utdanningen. Teknologiske fremtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018 er utgitt av New Media Consortium.

Norsk ekspertpanel Bredt sammensatt fra ulike sektorer med majoriteten fra utdanningssektoren med 38 eksperter

Sosiale medier endrer samspillet mellom mennesker, hvordan de presenterer ideer, informasjon og måten de kommuniserer på. Trenden i utdanning går mot å inkludere online learning, hybride læringsformer og teknologi brukt til samarbeid. Folk forventer å kunne jobbe, lære og studere hvor som helst og når de vil. Etter hvert som prisen på teknologi synker og regelverket på skoler endres, blir det vanligere at elever tar med sine egne mobile enheter. Åpenhet – konsepter som åpent innhold, åpne data og åpne ressurser, samt gjennomsiktighet og enkel tilgang til data og informasjon – blir en verdi. Hovedtrender

Dagens tilnærming til opplæring og videreutdanning av lærere i digitale verktøy og pedagogikk er utilstrekkelig. Lærere og skoler er fortsatt avhengige av fysiske lærebøker. Digitale ferdigheter og bruk av IKT i læring virker ikke tilstrekkelig integrert i prioriterte områder eller nasjonale programmer. Behovet for individuelt tilpasset opplæring støttes ikke godt nok av dagens teknologi eller praksis. Digitale ferdigheter i læreplanen bør gjennomgås på nytt og bygges inn på nye måter. Utfordringer

Hvorfor se framover? Hvorfor se framover? Systematisk identifisere og beskrive ”emerging” teknologier. Gjøre analyse av betydningen teknologien har og kan få i Norge og i utdanningssektoren. Vanskelig å forutse framtiden, men vi kan anta at alle teknologier blir billigere og bedre.

Aktuelle teknologier BYOD Nettsky Omvendt undervisning Sosiale medier ETT ÅR ELLER MINDRE BYOD Nettsky Omvendt undervisning Sosiale medier TO TIL TRE ÅR Spill og spillifisering Mobil læring Online learning/nettbasert læring Åpent innhold Alle de tre ekspertgruppene er enige om at det er en utvikling i retning av mer nettbaserte og hybride, dvs sammensatte læringsmodeller og mer samarbeid med bruk av ulike typer teknolgogiske verktøy i skolene. FIRE TIL FEM ÅR Læringsanalyse Naturlige brukergrensesnitt Maskinoversettelse i sanntid Teknologi vi har på oss Creative Commons flickr-bilde av Mads Boedker

Tidshorisont: Ett år eller mindre BYOD Nettsky Omvendt undervisning Sosiale medier Tidshorisont: Ett år eller mindre Creative Commons flickr-bilde av *JRFoto*

BYOD Elevene kan ha med egne bærbare enheter som nettbrett , bærbare datamaskiner, smarttelefoner. Stadig flere skoler lar elever bruke egne enheter i undervisningen. Økonomisk fordel for skoler at elever tar med eget utstyr. kompensere der det er behov for støtte Særlig på videregående skoler i Norge standardisere et lite antall enheter og programvarepakker til bruk for læring

Særlig nettbrett har økt praksisen med BYOD i Norge ettersom de egner seg godt til samarbeid. De er rimeligere, mer fleksible og ved hjelp av samarbeid i nettskyen blir bruksområdene større. Når nettbrett blir brukt til samarbeid og ikke som isoleringsverktøy ser man i større grad at elevens læring blir mer praktisk og produktiv.

Cloud computing - nettsky Tilgang til dokumenter og programmer på nettet gir større fleksibilitet, slik at elever og lærere kan lage, redigere og dele sitt eget materiell med mellom ulike enheter. Helt nødvendig for at BYOD skal kunne realiseres. Google Docs, Dropbox, One Note, Skype og andre nettskyressurser blir brukt til samarbeid der man har tilgjengelighet overalt utvikles også ny pedagogikk. Som oftest svært enkle å bruke, med bedre tilgang til lagring, verktøy, medier og innhold enn tidligere. Gir en mer fleksibel måte å tilpasse skolens infrastruktur og teknologisk portefølje. Nordahl Griegs arbeidsmåter

Sosiale medier go.nmc.org/kast Elevene ved Kastellet skole i Oslo har laget læringsressurser, med podcaster og videoer, i fag som religion, samfunnsfag og matematikk ved å samarbeide på Facebook og dele de endelige resultatene. go.nmc.org/kast Sosiale medier Creative Commons flickr-bilde av benbohmer

Elevene tok for seg ulike områder innen de fagene de jobbet med og lagde i grupper små læringsressursser for de andre elevene, som Podcast, video og prezier (enkle og gratis rssursser), og som de la inn i en egen fagwiki. Deretter førte de logg og reflekterte og kommenterte på hverandre i klassens blogg. Oppgaver i klassen ble distribuert i Facebook, da lærerne oppdaget at det var raskeste måte å kommunisere med elevene på. Dessuten så og kommenterte de på prezier fra en skole på Stord, som også var med i iTec.

Tidshorisont: To til tre år Spill og gamification Mobil læring Online learning/nettbasert læring Åpent innhold Tidshorisont: To til tre år Creative Commons-bilde av Bosc d'Anjou

Tidshorisont: Fire til fem år Creative Commons flickr-bilde av Northern Lights over Tromsø Læringsanalyse Naturlige brukergrensesnitt Maskinoversettelse i sanntid Teknologi vi har på oss Tidshorisont: Fire til fem år Creative Commons-bilde av Northern Lights over Tromsø

Læringsanalyse Læringsanalyse er bruk av "store data" i forbindelse med utdanning. Dersom læringsanalyse brukes effektivt, kan den bidra til å avdekke tidlige tegn på at en elev sliter, slik at lærere og skoler raskt kan ta tak i problemet. Ved korrekt bruk og tolkning kan læringsanalyse sette lærere bedre i stand til å identifisere elevenes læringsbehov og skreddersy undervisningen deretter. analyse av datafangst og andre mer eller mindre automatiserte former for informasjonsflyt til støtte for kontinuerlig formativ vurdering, er på fremmarsj The Society for Learning Analytics Research definerer læringsanalyse som "the measurement, collection, analysis and reporting of data about learners and their contexts, for purposes of understanding and optimizing learning and the environments in which it occurs. " (http://www.solaresearch.org/mission/about/). j

Læringsanalyse - eksempel På Universitetet i Agder bruker ingeniørstudenter MyMathLab til å lære avansert matematikk. Det er en adaptiv plattform for formativ og summativ vurdering og tilbakemeldinger i sanntid: go.nmc.org/agder. analyse av datafangst og andre mer eller mindre automatiserte former for informasjonsflyt til støtte for kontinuerlig formativ vurdering, er på fremmarsj Når elever bruker digitale læringsressurser eller nettbaserte tjenester, oppstår det dataspor. The Society for Learning Analytics Research definerer læringsanalyse som "the measurement, collection, analysis and reporting of data about learners and their contexts, for purposes of understanding and optimizing learning and the environments in which it occurs." (http://www.solaresearch.org/mission/about/). j

Avslutning Offentlig debatt har til nå vært for generell om IKT i utdanning Rapporten kan stimulere til debatt om læring og teknologivalg Å velge teknologi som passer til læringssituasjonen Læring skjer i et komplekst «økosystem» En systematisk tilnærming til skoleutvikling og innovasjon er: «... inspired by technology and driven by pedagogy» (OECD) Hype vs kvalifiserte teknologi valg... Thus, technologies become inseparable from their affordances and their impact on learning and education is understood in a holistic manner. From this perspective, policy making should not be “bewitched” by fashionable technologies, or risk making massive cyclical investments in different kinds of technologies that have little effect on changing the way learning happens.

Twitter, Facebook, Instagram: #NMCHz Internasjonalt: Twitter, Facebook, Instagram:  #NMCHz Facebook:  www.facebook.com/TheNMCHorizonProject Last ned rapporten: Iktsenteret.no/kunnskapsbasen Rapporten kommer også på norsk. Les også om hvordan du kan delta i Horizon Project http://www.nmc.org/horizon/participate Creative Commons flickr-bilde av Marina Cast