Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Advertisements

Hvordan takler fisk midnattsol og mørketid?
Forside.
Å være eller å drite i været
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Eksperter i Team – Landsby nr 50 HJEM I FARE! Hvordan takler vi naturfarer? Fasilitatorteam: Ivar Berthling, HjemmesideHjemmeside.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Klima-START Diskusjonsoppgave om klimasårbarhet i kommunene.
Formell kompetanseheving og høyere utdanning i distriktene – utfordringer og muligheter Gunnar Grepperud, UiT.
Risikovurdering av endret ekstremvær
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskebåtredernes Forbund Liv Holmefjord, fiskeridirektør Nye utfordringer for forvaltningen.
Klimaendringer, økosystemer og risikohåndtering i lokalsamfunn: prosjektforslag Climate Change, Ecosystem Response and Risk Management in Vulnerable Local.
Forslag til petroleumsfrie områder i Barentshavet
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Modeller til studier av effekter (impacts) av klimaendringer på hele økonomien CGE-modeller, –hele den formelle økonomien –i varierende grad ikke-markedseffekter.
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Er det behov for et regionalt senter for inkludering og mangfold i Møre og Romsdal?
– På lag med framtiden i 100 år!
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
MARINTEK 1 Europas Havromslaboratorium “Stortinget ber regjeringen arbeide for at MARINTEK kan bli et europeisk forskningslaboratorium.” Det er et felles.
Bærekraftig utvikling - miljø
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Nordområdene Aktivitet, nærvær og kunnskap. Soria Moria-erklæringen, desember 2005 Nordområdene - regjeringens viktigste satsningsområde.
Senter for operativ virksomhet i nord NMI Årskonferanse 22.okt.2008 Kristine Lind-Olsen, senterleder Møte mellom forskning og næringsliv.
Klimatilpasning Byenes handlingsprogram
Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et.
V/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring.
Bruk av data i kvalitetsarbeid
Veterinærinstituttet – En landsdekkende organisasjon
Ny klima og energistrategi i Troms
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
BARNAS BARNEVERN 2020.
Strategi- og aktivitetsplan
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
I samarbeid med sentrale private og offentlige partnere ønsker SINTEF Byggforsk og NTNU å etablere Klima 2050 som et senter for forskningsdrevet innovasjon.
Finnmarksfakultetet – ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet,
Forskningsrådets nordområdesatsing: Hva gjør Forskningsrådet for å styrke forskning i nord? Avdelingsdirektør Kristi Agerup.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Bachelor Biovitenskap Bachelorstudiet ved IBV er for deg som vil lære om biologiske prosesser og systemer, fra molekyler og celler til populasjoner og.
En mal for arealplanleggere (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) Dato, forfatter, emne/tema osv. «Utfordringer og muligheter skapt.
Samfunnsviternes miljøpolitikk. Samfunnsviterne og Akademikernes klima- og miljøpolitikk Samfunnsviterne slutter seg til Akademikernes klima- og miljøpolitiske.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv. Erfaringer fra praksis Karin Hovde, Helsinki 20.mars 2007.
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Norden som foregangsregion
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Samfunnsmessige utfordringer ved økt hyppighet av naturulykker i Norge
Polarforskning Havrett Miljø Geologi, Miljø, Klima Tektonikk
Overordnet strategi SV-fakultetet
Strategisk plan Meteorologisk institutt
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Hvordan klimaet virker Hva skjer, hvorfor, og hva vi kan gjøre
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Tilpasning til klimaendringer
Naturmangfold i internasjonalt farvann
Prioriterte mål i kommunalt og fylkeskommunalt planarbeid
Utskrift av presentasjonen:

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord Klimamodeller og vurderinger av effekter av klimaendringene bygger på mange pålitelige og godt forståtte forutsetninger, men samtidig er usikkerhet i modellene en generell utfordring med hensyn til klimaendringer. NorACIAs resultater utgjør i så måte ikke noe unntak.

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord Numeric approximation IPCC AR

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord

Det er usikkerhet i klimamodellenes beregning av fremtidens klima. Dette skyldes at vi ikke vet nok om hvordan: •de naturlige variasjonene vil foregå, •menneskenes bidrag til klimaendringene vil bli •hvor godt mange av de grunnleggende forutsetningene i klimamodellene våre stemmer med virkeligheten. •Forståelsen av prosessene som styrer klimautviklingen er fremdeles ikke fullstendig. •Det kan også finnes prosesser i naturen som vi ikke kjenner til ennå, og følgelig ikke har inkludert i modellene. •I det komplekse klimasystemet er det også mange mekanismer som virker sammen, hvor enkeltelementer kan forsterke eller svekke hverandre. •Modeller kommer alltid til å være forenklinger av de kjente prosessene.

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Viktige prosesser •Skyer i Arktis •Is (energi hav-atmosfære) •Snø •Albedo •Dypvann dannelse •Frysing/smelting

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord •Når så grunnlaget for å beskrive klimautvikling er usikkert, vil usikkerheten øke i forhold til effektene for økosystemene og det biologiske mangfoldet. •Vi har i dag heller ikke en god forståelse av hvordan de ulike artene eller hele økosystemet endrer seg med et endret klima.

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord

•Enkelt og generelt forklart kan man si at usikkerheten øker fra nivå til nivå. •Den usikkerheten som skyldes usikre klimaberegninger får et tillegg av usikkerhet når klimaeffektene på økosystemer og biologisk mangfold beskrives. •Samfunnseffektene er i sin tur enda mer usikre på grunn av usikkerheten på begge nivåer under, i tillegg til usikkerheten rundt samfunnets reaksjoner og tilpasning.

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord Overvåkning av klimautvikling må sikres •Det er avgjørende at klimaet i Arktis overvåkes over lengre tid, •både for å kartlegge faktiske trender, •øke forståelsen av prosessene •for å evaluere hvor godt klimamodellene treffer.

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord East Svalbard •natural environment for –Scientific studies –Environmental monitoring –Education –Global baseline areas •should be excluded •Important challenges: –Acquiring baseline data –Developing new techniques with minimal footprint

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord Forståelse av de store og små fysiske systemene som styrer klimaet i Arktis •Vi forstår fortsatt ikke godt nok hvordan havstrømmene eventuelt kan endre seg med endret temperatur og større avrenning av ferskvann fra land, •vi forstår ikke alle effekter av de store luftstrømsystemene og heller ikke skyenes innvirkning på klimaet i norske arktiske områder. •Beregningene av tempoet for smelting av isbreer og iskapper på land (og dermed bidraget til havnivåøkning), samt smelting av havisen i Arktis, har ikke fanget opp de raske endringene som faktisk skjer. •Dette er områder vi er nødt til å prioritere for å kunne lage bedre beregninger av både klimaet i Nord- Norge, på Svalbard og i havområdene, samt hvilke konsekvenser klimaet i disse områdene kan ha på det globale klimaet.

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord Tilpasning krever kunnskap •Tilpasning av samfunnet må ta utgangspunkt i den forventede klimasituasjonen. •Kunnskap om klimatilpasning må fremskaffes og utvikles i samarbeid mellom eksperter og praktikere, brukere og beboere i de områder som berøres. •Det er særlig viktig at det tas hensyn til kunnskap om spesielle lokale forhold som kan være relevant for klimatilpasning, også om disse ikke er direkte knyttet til klimaendringer

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord •NorACIAs klimaberegninger baserer seg på nedskaleringer av globale klimamodeller, noe som innebærer at eventuelle unøyaktigheter eller feil i de globale modellene kan gi store utslag i beregningene av det lokale og regionale klimaet. •Når de lokale og regionale beregningene i tillegg baserer seg på få modeller, er usikkerheten knyttet til beregningene enda større. Norsk Klima Senter

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord Senter for klima og miljø i Tromsø •Regjeringen vil gjennom Senter for klima og miljø tilrettelegge for kunnskapsutvikling som gjør Norge i stand til å forvalte våre ressurser og økosystemer i hav og på land i nord på en bærekraftig måte, og gi viktige bidrag til kunnskap av global betydning knyttet til klima- og miljøendringer i Arktis •Ved å styrke forskning og utdanning i nord og bygge opp kunnskapsbasert forvaltning kan Norge ligge i forkant av utviklingen og utvikle nye tiltak for å møte utfordringene og bruke mulighetene som oppstår. •Hovedmål for senteret: –Senter for klima og miljø skal bidra med kunnskap som gjør Norge til den fremste forvalter av miljøet og naturresursene i nordområdene. –Senteret skal videreutvikles til et internasjonalt ledende senter for forvaltningsrelevant forskning på klima og miljø i nordområdene.

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord Kartlegging, overvåkning og beredskap •En gradvis tilpasning til et nytt klima stiller krav om vedvarende læring av både inntrufne og forventede klimaendringer, om effekter og sårbarhet for disse. •Kartlegging og overvåkning av selve klimaendringene og effektene av disse er avgjørende for å tilpasse samfunnet og finne avbøtende tiltak. •Det forventes store forandringer i økosystemenes funksjon og utbredelse både på fjellet, i bjørkeskogen og i barskogen, som må overvåkes. •En stor utfordring knyttet til havforsuring er at de biologiske og økologiske effektene ikke er kartlagt godt nok.

limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord •Selv om NorACIA-prosessen har frembrakt en egen regional klimamodell for norsk Arktis, NorACIA-RCM, er denne modellen fortsatt for grovmasket til å si noe konkret om lokale vær- og klimaforhold. •Modellen opererer med områder på 25 km x 25 km, og faktiske lokale værforhold og lokalt klima bør inkluderes i modellen for å oppnå større presisjon på en mindre skala.