Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

Kontroll ved bruk av tvang
Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Informasjon om BARN SOM PÅRØRENDE
Advokatfullmektig Per Harald Pettersen, Advokatene Enoksen og Steiro,
Sladrehank skal selv ha bank – eller?
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Etikk og Verdighet i Demensomsorgen Høgskulen i Førde 27/ Seminar om Demens Tor Jacob Moe Avdelingsoverlege NKS Olaviken behandlingssenter.
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
RETTIGHETER OG PLIKTER - ansettelsesforhold i Bærum kommune
Tilpassede helsetjenester
PÅRØRENDE RETTIGHETER
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Familieråd 12 K Småbarnsdager i Gausdal
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
Helsepersonellov og pasientrettighetslov
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Erfaringer med og nytte av tilsyn « Sjølmeldingstilsyn» – Stavanger kommune Helsesøsterkongressen – balansekunst i hverdagen Torsdag 24. april 2014 Torunn.
Østre Toten Høstkonferansen 19. – 20. september 2012 Ordfører Hans Seierstad, Østre Toten kommune - livskvalitet ved Mjøsa.
Helhetlig habiliterings- /rehabiliteringstilbud til hørselshemmede i Helse Midt-Norge.
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Barn som pårørende.
Samhandling rundt innsøking til behandling
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Matsituasjon Våre reaksjoner Lite hygienisk
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Spørsmål om journalføring med mer 25. november 2014
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Samarbeid mellom seksjon BHM og fagdirektør ved Ahus
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
Demensalarmer og gjeldende regelverk v/ seniorrådgiver Anne Kristine Breivik Helseavdelingen, Fylkesmannen i Hordaland / Helsetilsynet i Hordaland.
1 Status i lovverket om GPS seniorrådgiver Arne Erstad Seminar i velferdsteknologi, Bergen kommune den 6. juni 2013.
Bjørgene Omsorg- og utviklingssenter Bjørgene omsorg- og utviklingssenter 8.juni 2011.
Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern for voksne Erfaringer fra Tiller DPS Intro Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern. Erfaringer fra.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
En pasient / tjenestemottaker Den ”påstått hjelpetrengende” → Pasientrettighetsloven § 1-3, a (om hvem som anses som pasient i helselovgivningens forstand)
PASIENT- OG BRUKERMEDVIRKNING REALITET ELLER PAPIRBESTEMMELSER? KJERSTI HARNES, JUR.RÅDGIVER.
Line Johnsrud, rådgiver, Kommunens omsorgsansvar Representantens/vergens rolle Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Line Johnsrud.
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Samtykke. Problemstillinger – Testasjonshabilitet – kan vedkommende skrive testament? – Stemmerett. Kan vedkommende stemme ved et valg? – Bilkjøring?
Forberedende samtaler
Samtykkekompetanse hos personer med psykisk utviklingshemming
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Hvordan møte pårørendes behov?
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Erfaringer med biobankloven. Seniorrådgiver Vibeke Dalen
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Barn som pårørende Tilbud til barn som pårørende
Utskrift av presentasjonen:

Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak

Hjemmel: samarbeidsavtale mellom Bufetat og Sørlandet sykehus HF Barneverntjenesten sender henvisning på barnet etter gjeldende regler Barnet blir pasient i Abup med rettigheter iflg lov om spesialisthelsetjenesten og lov om pasientrettigheter. Tilbudet er frivillig Foreldrene representerer barnas rettigheter.

Abups rolle Abup deltar i ressursgruppen rundt tiltaket Samspillvurderinger, observasjoner Evt. utredning av barnet når det er mistanker om utviklingsforsinkelser Samtaler med foreldre Kan fortsette behandlingskontakten med familien etter at tiltaket er opphørt

Spesialisthelsetjenesten er et frivillig tilbud Lov om spesialisthelsetjenester, lov om helsepersonell og lov om pasientrettigheter. Alle lovene understreker pasientens rett til med bestemmelse. Siden barna er små er det foreldrene som representerer dem i forhold til loven.

Lov om pasientrettigheter http://lovdata.no/all/hl-19990702-063.html#2-1 § 3-1. Pasientens rett til medvirkning        Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.        Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.

§ 4-1. Hovedregel om samtykke        Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.        Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.

Taushetsplikten Taushetsplikten er ikke til hinder for tverretatlig samarbeid når det er til pasientens beste og samtykke er gitt. Hyppige møter med mange samarbeidspartnere gir utfordringer med å holde tunga rett i munnen. Gjør avtaler med foreldre at vi blir enige om hva jeg deler i gruppa.

brukermedvirkning Planlegginng og drøfting av behandling skjer i ressursgruppen Det kan an være et stort antall personer og instanser som deltar i gruppen. Dette betyr at det er mange som gir og får informasjon, det er mange taleføre menneske på møtene, og mellom møtene kan familien treffe mange av fagfolkene som har ulike oppgaver i forhold til familien og som kanskje også har ulik agenda. Det kan være vanskelig for familien å gjøre sin stemme og sine brukerettigheter gjeldende blant så mange. Det har også vært praktisert ulikt hvorvidt familien er med på møtene. Enkelte familier har ikke ønsket å være med men å få informasjon etterpå. En kan tenke seg at dette er på grunn av de store møtene. Samtidig er det nødvendig med en samkjøring avinformasjon mellom alle instansene.

Mange aktører Har familien oversikt over hvor de enkelte aktører kommer fra? Hvordan presentere tilbudet fra Abup på en måte som gir mening og sikrer at familien er klar over sine rettigheter i forhold til spesialisthelsetjenesten? Det varierer i hvor stor grad vi involverer oss direkte med barnet og foreldrene

En annen rolle Hva er forskjellen å arbeide i et barneverntiltak og et ordinært pasientforhold? Vår selvbestemmelse som terapeuter kan bli utfordret. Det kan være uklart for familien hva vår rolle består i. Andre samarbeidspartnere kan familien kjenne fra før. Vanligvis er dette første gangen familien treffer ABUP.

Mellom frivillighet og tvang   Utredningen og behandlingens kår i dette. Er det klart om vi utreder omsorgskompetansen eller om vi skal hjelpe familien til å greie omsorgen? Tiltaket vil inneholde begge deler i de fleste tilfellene. Vi foreldrene helhjertet gå inn i et behandlingsforhold når de ikke er sikre på om de får beholde barnet? Barnet må være i fokus