Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring. •3 grupper barn til ulik behandling: A) 30 ”forced flooding”, B) 20 hjemundervisning og terapi, C) 16 hospitalisert. •A) 90 %, B) 10 % og C) 37 % på skolen året etter. •Studien er kritisert metodisk.

Når kan man bruke makt ? •Ved akutt debut, ikke tidligere vegring, og tro på bedring relativt raskt. •Når man er sikker på at terapeut, foreldre og skole greier å håndtere situasjonen. •Når man ikke vanærer barnet / ungdommen, •Når behandlingsansvarlige er tett på og evaluerer fortløpende.

Hindringer i behandling: •Sekundær gevinst ved fravær. •”Terapivegring” – kommer ikke til klinikken. •Fiendtlige holdninger overfor barnet og psykopatologi hos foreldre. •Tap av skoleferdigheter, mister motivasjon. •Tilbakefall.

Avgrensede mål i tunge saker. •I særlig kroniske saker er full tilbakeføring antakelig til skolen ikke sannsynlig. •Noe skolegang ( eller annen rutine med innhold ) er bedre enn å bare sitte hjemme. •Behandleren må sammen med de andre aktørene drøfte realistiske mål og tiltak •Jo mer man investerer, jo mer skjer, men kanskje ikke alltid integrering !!! •Case eksempel, 3 jenter i egen gruppe.

Forløp

Forløp - barn •25 % med spontan bedring eller at foreldre / skole finner ut av det. •Debut i ungdommen, varighet >2 år, depresjon, og lavt evnenivå = dårligere prognose. •Behandling hjelper, selv om man ikke ”kurerer” tilstanden.

Behandlingseffekt skolevegring Poliklinikk Innlagte •70 % med bedring 6 mnd og 3 år etter behandling.. •Deprimerte dårligere v/ 6 mnd, bedre etter 3 år. •Sosial angst / lærevansker dårligere utkomme. •Lengre/ mer intensiv behandling av sosial angst kan gi bedre utkomme. •44 % fortsatt behandlingstrengen de 10 år etter innleggelse. •43 % friske eller med småproblemer. •God prognose : Debut og behandling i ung alder, normale evner.

Skolevegring - voksen alder •Mange ”normalt” som voksne, men færre sosiale kontakter, og flere lever ennå hos sine foreldre. •30 % tidligere skolevegrere har nevroser og arbeidslivsproblemer. •Mange voksne med angst (spesielt agorafobi) hadde skolevegring som barn.

15 år etter - japanske elever fra spesialskole for skolevegrere •Mange hadde tatt utradisjonelle utdannings- og jobbveier og hatt flere utdannings- og karriereavbrudd enn vanlig. • % greide seg likevel godt i arbeids- og sosialt liv. •Unntak var de med særlig resistent vegring og / eller alvorlig psykiatrisk diagnose.