Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak Forsker Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark Narvik 21.09.05

Hva er primær- og sekundærforbyggende Primærforebygging brukes om tiltak og strategier som søker å forhindre at problemer, skader eller sykdom oppstår. Primærforebyggende strategier vil som oftest ha alle barn og unge som målgruppe og har som regel en inkluderende tilnærming. Sekundærforebygging anvendes om tiltak som søker å begrense omfang av problemer, skader eller sykdom. Målgruppen vil ofte være barn og unge som enten har utviklet problemer eller har risiko for problemutvikling.

Forebygging og ideologi Det har vært vanskelig å dokumentere gode resultater av forebyggende arbeid. En grunn kan være at forebyggende arbeid har vært styrt mer av ideologi og politikk enn av faglighet. Det har vært lett vise til forebyggende innsats når det skal arbeides med problemer som rus, kriminalitet, psykisk helse o.l. I skolen har reaktive strategier lett fått større prioritet enn det proaktive. Det reaktive har ofte vært spesialiserte tiltak som har bidratt til marginalisering og segregering.

Ulike forbyggingsstrategier og mulig effekt Intensjonsbaserte strategier Strategier med sannsynliggjort effekt Strategier med dokumentert effekt

1. Intensjonsbaserte strategier Har ofte lav kunnskapsmessig forankring ved at de i liten grad bygger på teori eller empiri som kan sannsynliggjøre ønskede resultater. Ideologi og intensjoner har ofte fått prioritet foran forskningsbasert kunnskap. Er i liten grad utviklet for å påvirke beskyttelsesfaktorer. Har sjelden klare implementeringsstrategier. Vil lett ikke bli en del av institusjonens daglige virksomhet. Sterk vektlegging av intensjoner og lokalt engasjementet kan karakteriseres som å: ”løfte seg selv etter håret”. Mye forebyggende arbeid har basert seg på denne type tilnærminger og strategier.

2. Strategier med sannsynlig effekt Bygger på teoretisk og/eller empirisk kunnskap som gir støtte til antagelser om positive resultater av strategien. Strategiene er ikke evaluert eller de kan være lite tilfredsstillende evaluert. Vil ofte legge stor vekt på implementeringsstrategier som forankrer tiltaket over tid. Vil i noen grad forsøke å styrke beskyttelsesfaktorer og slik innebære noe mer enn f.eks. kun å formidle informasjon.

3. Strategier med dokumentert effekt Bygger på teoretisk og/eller empirisk kunnskap om forebyggende arbeid. Strategiene er godt utprøvd og har gjennom evalueringer dokumentert gode resultater. En utfordring at vi har få forebyggende strategier med dokumentert effekt. Kan skyldes at evaluering har vært lite vektlagt og/eller at evalueringsdesignene ikke har vært tilfredsstillende sett i forhold til å dokumentere resultater.

Hvorfor kunnskapsbasert forebygging? En kunnskapsbasert praksis bygger på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og ikke virker. Bidrar til en resultatorientering i forebyggende arbeid. Unngår at det iverksettes forebyggende arbeid som kan være til skade for barn og unge. Det er uetisk å utsette ulike grupper av mennesker for tiltak vi ikke vet om gir resultater. Det finnes ingen andre tilnærminger som i like stor grad kan sannsynliggjøre gode resultater.

To hovedtilnærminger 1. Målrettet/direkte forbygging Strategiene vil ha ofte ha et avgrenset innsatsområde, f.eks. rusforbygging. Det er spesifikke målsettinger og tiltak som er klart rettet inn mot innsatsområdet Vil ofte vektlegge både informasjon/ kunnskapstilegnelse (kognitiv orientering) og læring av hensiktsmessig atferd.

2. Indirekte forbygging (primærforebygging) Vekt på å utvikle, opprettholde og forsterke beskyttelsesfaktorer i oppvekstmiljøet, f.eks. utvikle gode læringsmiljøer i skolen. Fokuset er på interaksjonen mellom individet og omgivelsene Lite vekt på kunnskapstilegnelse (kognitive tilnærminger). Kan virke forebyggende mot forskjellig problemutvikling f.eks. mobbing, rusmisbruk, kriminalitet

Læringsmiljø og pedagogisk analyse LP-modellen LP-modellen er forankret i systemteori og forskning omkring sammenhengen mellom læringsmiljøet og elevenes læring og atferd. En modell for pedagogisk analyse og utvikling av gode læringsmiljøer i skolen. Modellen er skoleomfattende ved at alle lærere skal delta. Innebærer systematisk arbeid i lærergrupper over tid Utgangspunkt i i den pedagogiske praksis i skolen/klasserommet – situasjonsorientert.

Analysemodellen Formulering av problemstilling Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

Evalueringsdesign Kartleggingsundersøkelse 1 høst 2002. Spørreskjema til elever i 5. og 8. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler Kartleggingsundersøkelse 2 høst 2004 Spørreskjema til elever i 7. og 10. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler Intervju av lærere vinter 2004 Registrering av tiltak iverksatt innenfor prosjektet i skoleåret 2003/2004

Resultater av evalueringen - læringsmiljø og undervisning Elevene i prosjektskolene har fått en bedre relasjon til sine lærere. Lærerne har blitt tydeligere klasseledere og har fått bedre struktur på undervisningen Relasjonene mellom elevene (klassemiljøet) har blitt bedre og mer inkluderende Omfanget av mobbing er redusert. Det er mindre bråk og uro i undervisningen. Den alvorlige atferdsproblematikken er noe redusert. Foreldrene er mer fornøyd med samarbeidet med skolen.

Resultater av evalueringen- elevenes kompetanse Elevenes sosiale kompetanse har blitt bedre innenfor områdene: Tilpasning til skolens normer Selvkontroll Selvhevdelse Elevenes i prosjektskolene presterer bedre i skolefagene: Norsk Matematikk Engelsk Natur- og miljøfag

Sumskåre skolefaglige prestasjoner

Sumskåre sosial kompetanse

Implementering og forebygging Implementeringsstrategier er avgjørende for de resultater som kan oppnås i forebyggende arbeid. Betydningen av implementering er ofte undervurdert i forebyggende arbeid. Halvveis og dårlig gjennomføring av tiltak kan bidra til at problemer utvikles og forsterkes. Hvordan sikre at forebyggende tiltak blir gjennomført slik de skal gjennomføres?

Implementeringsmodell Opplæring Forpliktelse av ansatte og integritet Strategi/tiltak Resultater Utvikling av Tilpasning til kultur/forankring lokal kontekst