SØR TRØNDELAG FOSTERHJEMSFORENING RICA HELL HOTELL 12.2.2012 BEDRE HJELP TIL Å BEARBEIDE TRAUMER OG PÅKJENNINGER FRA FORTIDEN.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UNGDOM OG PSYKISK HELSE
Advertisements

KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT?
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
De dårige følelsene. Veiene ut..
Bli en bedre fisker ! Av Ulf Skauli
HELSE OG LIVSSTIL.
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
Hvordan intervjue en forsker?
Velkommen til kurs Sorg og kriser
Det gode Det rette Det rettferdige
Helse og sykdomsbegrepet
AKB-Pårørende en ressurs
- roller og forventinger
En måte å lese Bibelen på
Mestring og forebygging av depresjon
Om du har mat i kjøleskapet, klær å ha på deg, tak over hodet og en seng å sove i ... Da er du rikere enn 75% av verdens befolkning……
Norasenterkonferansen, 14. – 15. februar
TRAUMATISERING OG SEKUNDÆRTRAUMATISERING I ARBEIDET
TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
Hvilken stress utfordringer byr toppidretten på?
Et økende problem i skolen?
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Vold i parforhold 14. mars 2013 Didrik Hægeland.
Barn i sorg og krise Hva er Sorg?
Barnespor i spesialisthelsetjenesten
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
12 Reflekterende lesing.
I dag snakker vi om psykiske problem:
KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT? BARNAS MEDVIRKNING
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Vekst etter kriser. Bodø 13. juni Odd J. Eidner
HelART i Ulåsen barnehage
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
MOSJØEN 16. SEPTEMBER 2014 STUDIESENTERET VEFSN
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
STUDIESENTERET RKK VEFSN 16. SEPTEMBER 2014
KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE
ERFARING FRA GRUPPER: BARN MOSJØEN
Å snakke med seg selv, fali det?
BARNAS BARNEVERN 2020.
Barn og unge i krise Berit Bratholm:
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Tusenvis er pårørende til alvorlig syke foreldre
Livsstilsending - uke 5 -
Psykososial krisehåndtering HMS-dagen 2016 Sola Strand Hotel 26. januar 2016 Spesialrådgiver Grete Kvalheim.
SOLSTRAND 28. OKTOBER 2009 oktober-seminar om psykisk helse for barn og unge Om tidleg intervensjon og samhandling.
Psykiske kriser Med psykisk krise mener vi at en person er kommet i en livssituasjon der hun ikke er i stand til å forstå eller handle ved hjelp av de.
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se neste.
SKAL VI SNAKKE MED BARN OM ALT?
MOLDE 31. OKTOBER 2017 KOMPETANSEHEVING: OVERGREP OG VOLD TO NYE BEGREPER: «TOLERANSEVINDUET» «ALLOSTATISK OVERBELASTNING» Magne Raundalen, Senter for.
ARBEID MED BARN I GRUPPER
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen
FAGDAG 5. APRIL RETRETTEN 2018
«KOMPETANSE FOR MANGFOLD» UIS 23. MAI 2018
Hjelp og bistand fra Norsk Landbruksrådgiving, NLR øst
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT? HVA HAR VI LOVET?
Å ta vare på seg selv og andre
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se lysbilde.
Sinne Film:
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
Å ta vare på seg selv og andre
Å se andre innenfra og seg selv utenfra
Utskrift av presentasjonen:

SØR TRØNDELAG FOSTERHJEMSFORENING RICA HELL HOTELL BEDRE HJELP TIL Å BEARBEIDE TRAUMER OG PÅKJENNINGER FRA FORTIDEN

TRAUMEBEGREPET • KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE • POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE • SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende minner b) Unngåelse av påminninger c) Spenningsøkning d) Psykisk nummenhet

TRAUMATISKE HENDELSER • KJENNETEGN VED TRAUMATISKE HENDELSER: a) plutselige b) livstruende c) nærhet til hendelsen d) hendelsens varighet e) forhold til utøver f) familiemedlemmer truet g) grad av oppgivelse (defeat) h) Påtrengende sanseinntrykk

DET SKJER NOE I HJERNEN • DET DREIER SEG OM Å OVERLEVE • FØLELSENE KJØLES NED • ALARMSENTRALEN KOBLES INN • MINNENE LAGRES – MEN HVOR OG HVORDAN?

AMYGDALA TAR OVER • KJØRER ALARM PROGRAMMET • REAGERER LYNRASKT • LAGRER MINNENE • HAR DELVIS KOBLET UT VERBAL MINNET

HVORFOR BLIR DE TRAUMER? • Har å gjøre med lagringen i hukommelsen • Den er forstyrret av stress i situasjonen • Forstyrrer forbindelsen følelser og tanker • Mesteparten lagret i følelseshjernen • Ligger der som en skremmende film • Denne filmen er uten ord • Forklaring på neste bilde

HJERNE-BANENE

ENKEL FØRSTE KARTLEGGING • SPØR OM HAN/HUN: a) har opplevd en livstruende situasjon b) om denne stadig kommer tilbake c) i form av drømmer og påminninger d) mer enn to ganger i uken e) be dem om kort å beskrive situasjonen

LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE • VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN • DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE • DE LEVER I ET NETTVERK • DE HAR ET FELLESELEMENT • AV UBEHAGELIGE FØLELSER • NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES • NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES • FARE FOR AGGRESJON OG VOLD

Sammenheng i livet - Antonovsky • Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer • Det som hendte ble begripelig • Verden ble forutsigbar igjen • Hendelsene ble håndterbare • Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium

James Pennebaker – Opening-up Helsefremmende kommunikasjon: • Betro seg til noen – samtale – terapi • Bekjennelser – skriftemål • Ulike former for bønn • Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (1) • ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN • BRANN, TAP AV HUS OG JOBB • MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM • BARN PÅ SYKEHUS • LANGVARIG SYKE BARN – BARNEHAGE-SKOLE • BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT • BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER • BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN • BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD

BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (2) • SELVMORD I FAMILIEN – NETTVERKET • ALVORLIG SYKE FORELDRE – SYKE SØSKEN • BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE • BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET • BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER • BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN • BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK • BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP • BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE

RÅD FOR SELVHJELP kilde: Dyregrov & Raundalen • Tenk på at dine reaksjoner er normale, de er forårsaket av en unormal situasjon • Gå gjennom tanker og inntrykk så du får bedre oversikt over det som hendte • Gjenoppta dagliglivets rutiner som skole, trening osv. • Aksepter at du kan føle deg mer trøtt og ukonsentrert enn vanlig • Sørg for at du har noen å snakke med, gjerne venner • Vær litt tålmodig med vennene, de har ikke opplevd det samme som deg

SELVHJELP FORTSATT generelle råd • Hvis du ikke orker å snakke om det så la vær, vent til du synes det passer • Hvis du synes vennene eller andre maser om det, så si fra om det, eller be en av vennene dine gjøre det • Vær varsom med for mye kaffe og Cola, særlig hvis du er urolig i kroppen fra før • Dersom du ikke får sove noe særlig flere netter på rad er det tid for å ta kontakt med fastlegen

SELVHJELP 3 fysisk aktivitet – velvære • Mosjon og trening løser opp spenning og stress i kroppen, men det kan være lurt og ta det pent i starten – gå en tur • Regelmessig mosjon og trening hjelper deg til å normalisere hverdagen • Lytte til musikk som har en beroligende virkning • dans, musikk, varmt bad, meditasjon, trening i avslapning kan gi deg viktige opplevelser av velvære

SELVHJELP 4 redusere plagsomme minner • Prøv å kalle fram de vonde bildene som pleier å plage deg når du ikke ønsker å tenke på dem • Forsøk å flytte de f bort fra deg eller å gjøre dem mindre og uklare • Tenk deg at du ser dem på en TV-skjerm og deretter tenker du at du slår av TV med fjernkontrollen, eller du tenker at du skifter kanal for å få vekk bildet • Om det er hørselsinntrykk som plager deg, kan du gjøre det samme ved å tenke på at du skrur ned lyden, eller lar lyden endre kvalitet, for eksempel blir svakere og svakere. • Dersom der er lukteinntrykk som sitter fast, kan du smøre motlukt ytterst i neseborene, for eksempel kamferolje.

HENVISNINGSÅRSAKER traumereaksjoner • Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser • Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter • Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt, lyd, berøring, risting • Stress for å unngå påminninger • Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig • Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå • Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner • Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling • Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer