Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

Presentasjon om: "Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen
FAMILIEVEILEDNING I ET MONIORITETS-PERSPEKTIV MANGFOLD-KONFERANSEN UIS 23. MAI 2018 FORELDREVEILEDNING VÅRT SYN PÅ BARN TRAUMER Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

2 INNLEDNING – BARN HEADLINES
SVIKET TAPET TRAUMET

3 SVIKET For meg dekker dette begrepet det enorme “skredet” som finner sted i barnets kognitive system under og etter kriger. De kan uttrykke at de føler seg sveket av hele voksenverdenen fra foreldrene til presidenten i hovedstaden. Det handler om det mentale arbeidet de må starte for å bygge opp en ramme for å bygge opp igjen tro og tillit til en voksenverden som kollapset foran øynene på dem. Som psykolog ute har jeg argumentert for at vi ikke har utviklet dette arbeidet godt nok.

4 TAPET Det er sagt om dagens kriger at de er flyttet fra «the frontline to the front door» for å beskrive den enorme økning av menneskelige lidelse blant de sivile borgere i landet. For mange av barna innebærer det tap av nære personer i familie- og vennenettverket. Det er langt igjen før vi har et kulturelt tilpasset verktøy for å hjelpe barn til å bearbeide tap og sorg. Men vi er på vei.

5 TRAUMET Barns traumer etter krig og katastrofer har fått stor og fortjent oppmerksomhet. For det første fordi det er et alvorlig skadepotensial for så vel kognitive funksjoner som livskvalitet. For det andre fordi det er blitt gjenstand for omfattende psykologisk forskning; ikke minst viktig forskning på virksom terapi. Vi skal se litt nærmere på denne forskningen.

6 BARN JEG HAR MØTT NOE OM HVA VI KAN VENTE OSS NÅ:
BOSNIA 1993: IVAN, EDISA, BENJAMIN SOMALIA 1992: MIRIAM RWANDA 1994: JEAN-BAPTISTE UGANDA 1986: JOHN – BARNESOLDAT

7 TRE VEIVISERE AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ

8 Vårt syn på barn - oppdatert
Lydighetsbarnet – førkrigsbarnet Behovsbarnet – barnepsykologiens barn Forskerbarnet – respekt for barnas forstand Det formbare barnet – hjernen bygges Har hjernen noe den skal ha sagt? Arkitekt (genene) – byggmestre (foreldre - nettverk) UVÆR UNDER OPPBYGGINGEN AV HJERNEN

9 Sammenheng i livet - Antonovsky
Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium

10 JAMES PENNEBAKER – OPENING-UP 2ND ED.
Betro seg til noen – samtale – terapi Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste. James Pennebaker (1997): Opening-up – The Healing Power of Expression Emotions Guildford Press

11 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE
VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET «Aggression – Causes, Consequences and Control», Guilford Press1990

12 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE
POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN VIRKNINGER: Påtrengende minner Unngåelse av påminninger Spenningsøkning Psykisk nummenhet

13 TRAUMATISKE HENDELSER
KJENNETEGN VED TRAUMATISKE HENDELSER: plutselige livstruende nærhet til hendelsen hendelsens varighet forhold til utøver familiemedlemmer truet grad av oppgivelse (defeat) Påtrengende sanseinntrykk

14 DET SKJER NOE I HJERNEN DET DREIER SEG OM Å OVERLEVE
FØLELSENE KJØLES NED ALARMSENTRALEN KOBLES INN MINNENE LAGRES – MEN HVOR OG HVORDAN?

15

16

17 AMYGDALA TAR OVER KJØRER ALARM PROGRAMMET REAGERER LYNRASKT
LAGRER MINNENE HAR DELVIS KOBLET UT VERBAL MINNET

18 HVORFOR BLIR DE TRAUMER?
Har å gjøre med lagringen i hukommelsen Den er forstyrret av stress i situasjonen Forstyrrer forbindelsen følelser og tanker Mesteparten lagret i følelseshjernen Ligger der som en skremmende film Denne filmen er uten ord Forklaring på neste bilde

19 ENKEL FØRSTE KARTLEGGING
SPØR OM HAN/HUN: har opplevd en livstruende situasjon om denne stadig kommer tilbake i form av drømmer og påminninger mer enn to ganger i uken be dem om kort å beskrive situasjonen

20 TRAUME-MINNE-FRYKT-PTSD
TRAUMEMINNENES TILBAKEKOMST BÅDE USTRUKTURERTE OG UKLARE OG TYDELIGE OG GLASSKLARE SOM PÅTRENGENDE MINNER SKAPER ANGST OG FRYKT NÅ PERSONEN MÅ VÆRE PÅ VAKT BORTRTTRENGING OG UNNGÅELSE

21 DOBBELTSPORET - BREWIN
PTSD LAGRET UTENFOR DET ORDINÆRE MINNE OG HUKOMMELSESSYSTEMET TERAPI ER Å OVERFØRE TRAUMEMINNENE TIL ORDINÆRE NARRATIVE MINNER TRAUMENE LEVER SITT EGET LIV UTENFOR KOGNITIV KONTROLL

22 OPPSUMMERING BREWIN HVORFOR HJELPER DET?
BRIST I INTEGRERING VAM OG SAM 80% PROFITERER PÅ FORTELLINGEN 20% PROFITERER IKKE MANGE BLANT DE 20% HOPPER OVER FORTELLINGEN OM DET VERSTE DU KAN HJELPE EN PERSON VIDERE BARE VED BEARBEIDE DET VERSTE TERAPIMETAFOR: TEKSTE FILMEN

23 BETYDNINGEN AV ”RELIVING”
GJENTATT GJENOPPLEVELSE SKAPER ET MER ORGANISERT MINNE LETTERE Å INTEGRERE I DE ØVRIGE HUKOMMELSESSYSTEMENE EKSPONERING REDUSERER ANGST ENDRER STRUKTUR PÅ MINNENE ENDRER UHENSIKTSMESSIG TOLKNING, APPARAISAL, AV HENDELSEN – REAPPRAISAL (NY FORSKNING!)

24 HVORFOR HJELPER DET Å SNAKKE
Følelseshjernen husker alt det verste Språkhjernen husker lite av det Den trenger å bli oppdatert Ellers uroer det hele hjernen Fortelle, skrive, tegne, drama hjelper Må innom, fortelle det verste Finnes også andre metoder Forskning pågår!

25 ER DET ANDRE TING SOM HJELPER?
Det hjelper å skrive det ned Illustrere det med tegning Bruke andre uttrykksformer fx dans Ta det opp på bånd eller på video Leve så normalt som mulig Holde seg i god fysisk form Spesielle teknikker for terapeuter

26 HVEM KAN HJELPE? Det er ikke skadelig å snakke
Det er ikke galt av oss å lytte Alle kan hjelpe Blir det ikke bedre? Henvis til profesjonelle

27 Krisereaksjoner - vanlige
Frykt Skam Forvirring Uvirkelighet Angst Sterke minner Konsentrasjonsv. Skyldfølelse Selvbebreidelser Ungåelsesatferd Søvnforstyrrelser Isolering Hodepine og magesmerter Sinne Oppmerksomhets- søkende atferd

28 HENVISNINGSÅRSAKER traumereaksjoner
Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt, lyd, berøring, risting Stress for å unngå påminninger Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer DYREGROV & RAUNDALEN

29 AMYGDALA SÅNN SER AMYGDALA UT LIGGER DYPT I EMOSJONSHJERNEN
EN FOR HVER HJERNEHALVDEL HAR SUN EGEN HUKOMMELSE

30

31 RETICULÆRSUBSTANSEN AKTIVISERINGSSYTEMET HOLDER PERSONEN VÅKEN
UROET AV MARERITT OM NATTEN SKAPER SØVNPROBLEMER

32

33 HIPPOCAMPUS SÅNN SER HIPPOCAMPUS UT LIGGER I EMOSJONSHJERNEN
SAMORDNER HENDINGENE SENDER TIL LANGTIDSHUKOMMELSEN MEN HAR DEN NOE Å SENDE?

34

35 IES – IMPACT OF EVENT SCALE
Har du tenkt på hendelsen€ også når du ikke har villet det? Har du forsøkt å slette hendelsen(e) fra hukommelsen? Har du vansker med å konsentrere deg? Har du hatt perioder med sterke følelser omkring hendelsen(e)?

36 IES forts. 5. Reagerer du sterkt på høye, uventede lyder eller når noe uventet skjer? 6. Har du holdt deg unna ting eller situasjoner som minner om hendelsen(e)? 7. Har du forsøkt å la være å snakke om hendelsen(e)? 8) Har bilder av hendelsen(e) dukket opp i tankene dine?

37 IES forts. 9. Har ting du har opplevd plutselig fått deg til å tenke på hendelen(e)? 10. Forsøker du å unngå å tenke på det som hendte? 11. Blir du lett irritabel eller sint? 12. Er du på vakt for ting som kan skje selv når det ikke er nødvendig? 13. Har du søvnprobLemer?

38 SISTE NYTT ER MOTTAGELIG FOR NY INFORMASJON OG ADAPTASJON
ALL KOMMUNIKASJON OM TRAUMEMINNET HAR POTENSIALER FOR ENDRING TIL DET BEDRE HANDLER KOM KONSOLIDERING OG RE-KONSOLIDERING AV TRAUMEMINNET

39 REFERANSE Schiller, D., Monfils, M.H., Raio,
C.M., LeDoux, J. & Phelps, E.A.: Preventing the return of fear in humans using reconsoldidation update mechanism. NATURE, VOL JANUARY, 2010 11/7/2018

40 PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
NOEN MOMENTER TIL FAGDAGEN I ASKER Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

41 Barn etter krig Hjelp til barn etter krig-traumer
Dette dreier seg om å formidle den kunnskapen som vi har ervervet oss fra alle verdensdeler innenfor fagfeltet krise og traumepsykologi, inkludert hjelp til barn i og etter krig. Først og fremst om at det som skjer i barndommen kan få betydning for vekst og utvikling mot ungdomsalder, og at det kan sette negative spor for resten av livet. Det er ikke snakk om å ta bort det vonde, eller glemme det, men å bearbeide og integrere de vonde minnene slik at de ikke kommer til å plage personen gjennom livet.

42 Profesjonell støtte - henvisning
Det er viktig at foreldrene får vite om hvilken profesjonell hjelp deres barn kan få. Enten fra fagpersoner som snakker deres eget språk, eller, om nødvendig med tolk, norske fagpersoner som har spesialisert seg på flerkulturell psykologi for å hjelpe barn og familier i eksil. I denne forbindelse er det en del av veiledningen å formidle vårt norske syn på det å søke profesjonell hjelp. Både om hvordan holdningen har utviklet seg og hvordan vi ser på det i dag.

43 BEKREFTE FORELDRENE 1. Bekrefte foreldrene
Dette basisnivået for foreldreveiledningen har flere elementer. Først og fremst dreier det seg om at foreldrene opplever seg selv som sikrere og tryggere etter at de har mottatt veiledning, og ikke omvendt. Det vil si at man må bekrefte foreldrene. Hvordan gjør man det? Det første steget består i å lytte til foreldrene og bekrefte at man har forstått og mottatt det de har sagt. Dette kan man ikke gjøre i løse luften. Man må ha en relativt enkel og grei plattform. Det vil si at man tar utgangspunkt i ett eller flere tema. At man tar foreldre-veiledningen alvorlig, at man anser foreldrene som viktige, og både sier og viser det, er i seg selv en bekreftelse.

44 SATSE PÅ DET DE KAN 2. Satse på det de får til
En rekke metoder for veiledning av foreldre i vanskelige situasjoner har nokså ensidig basert seg på det foreldrene har fortalt at de har fått til. Strategien har vært å bygge videre på dette, i stedet for at veilederen demonstrerer hvor flink han eller hun er til å finne på gode ideer til bruk for dumme foreldre. På denne måten får man større rom for å fortelle foreldrene hvor gode de er og hva de kan.

45 FELLES OPPGAVE 3. Barneoppdragelse som en felles foreldreoppgave
Mye av den foreldreveiledningen som har skjedd til nå er blitt utformet og skrevet som om den bare skulle formidles til mor. Den blitt gitt i fora hvor mødrene er i overvekt (helsestasjon, foreldremøte, samtalegrupper). Bøker og skrifter om barneoppdragelse blir skrevet slik at de hovedsaklig blir lest av mødrene. Slik er bildet i vår del av verden, men det er grunn til å tro at fedrene er enda fjernere i barnas liv i andre kulturer enn vår. Dog skal vi være våkne i vår kartlegging av farsrollen, slik at vi får med oppgaver vi ikke er vant til å se etter. Det blir viktig å innrette all foreldreveiledning på at det er en fellesoppgave.

46 GENERALISERE FRA EKSEMPLER
4. Generalisering fra eksempler All formidling av barnekunnskap krever eksempler. Og all undervisning forøvrig viser at det er de konkrete eksemplene som blir husket, spesielt hvordan man valgte taklingsstrategier i ulike situasjoner, alt fra dagligliv til kriser. Fortrinnsvis bør disse eksemplene komme fra foreldrene selv. Det skulle være relativt enkelt å få fram mange episoder/situasjoner fra dagliglivet knyttet til kommunikasjon mellom voksne og barn. Generaliseringen vil bestå i å forbinde det som kommer fra foreldrene med gode mestringsmåter.

47 BARNEPSYKOLOGI 5. Formidling av enkel barnepsykologi
Utgangspunktet her bør være enkelt og velkjent og knyttet til læringsbegrepet. Nemlig at det nyfødte barnet er en fremmed på jorden og har livslang læring foran seg. Det er født som elev. Og foreldrene er barnas første og viktigste lærere gjennom hele barndommen. Vi må ta utgangspunkt i den delen av barnepsykologien foreldrene har tilegnet seg allerede. Noe har de levd og systematisert selv, og noe har de fått inn fra litteratur og fjernsyn. Fra dette utgangspunktet utvikler vi betydningen av mer systematisk og direkte kommunikasjon om vanskelige ting.

48 Foreldreveiledning – spor 1
Barnet i sentrum: Kunnskap om barn Barns vekst og utvikling Viktige utviklingsoppgaver Barn og traumer Barnepsykologi MOTTO: BARNDOMMEN VARER HELE LIVET

49 Foreldreveiledning – spor 2
Foreldre i fokus: Samliv – samspill Psykisk helse – egne traumer Samarbeid om barna Konfliktløsning Stress mestring og egenomsorg MOTTO: NÅR MAMMA OG PAPPA HAR DET BRA, HAR BARNA DET BRA

50 OPPSUMMERING: PRINSIPPER FOR FORELDEVEILEDNING
Bekrefte foreldrene som viktigst Du er ditt barns første og største lærer Satse på det de får til Understreke at barna er en fellesoppgave Bruke gode eksempler – be om eksempler Formidle viktig barnepsykologi Utgangspunkt i sosial læringsteori Forklare og berolige, gjøre ting begripelig Åpen kommunikasjon om de verste minnene Lytte til, spørre etter, foreldrenes egne bekymringer

51 TERAPEUTISK SAMTALE MED BARN – MIN HUSKELISTE
FELLESFORSTÅTT PLATTFORM TURTAKING – MIN TUR – DIN TUR BEKREFTE DET BARNET SIER FØLGE OPP BUDSKAPET FØLGE ETTER BARNET BEKREFTE OG DELE FØLELSER FORKLARINGER – KNAGGER

52 BALANSEN: PASSIV - AKTIV
OM Å SNAKKE SÅ BARN LYTTER, OG LYTTE SÅ BARN SNAKKER SNAKKER DU SOM ET LEKSIKON, SER BARNET SEG OM ETTER DØREN SITTER DU HELT TAUS, TØR IKKE BARNET SNAKKE MED DEG HUSK DU HAR TO ØRER OG EN MUNN. DU SKAL LYTTE DOBBELT SÅ LENGE

53 BARN SOM IKKE VIL SNAKKE
EKSEMPEL PÅ ENKEL DE-FOKUSERING LAGE EN HISTORIE SAMMEN SNAKKE OM HVORFOR DET ER VANSKELIG Å SNAKKE TA ANSVAR FOR SAMTALEN FRA START PROSESSORIENTERT SKRIVNING PSYKOLOGISK TRENING

54 DEN TAUSE UNGDOMMEN 1 ER DE TILSTEDE MOT SIN EGEN VILJE?
TA HELE ANSVARET FRA START BLIR DETTE EN DÅRLIG SAMTALE, ER DET IKKE DIN FEIL, MEN MIN KANSKJE HAR DU FÅTT FEIL PSYKOLOG VI KAN KANSKJE SNAKKE LITT OM HVORFOR DET ER VANSKELIG? HVA DU IKKE VIL SNAKKE OM

55 DEN TAUSE UNGDOMMEN 2 DET HANDLER OM Å RYDDE I TANKENE
DA HAR DU TO VALG DU KAN VELGE Å RYDDE I KJELLEREN HVA BETYR DET? ELLER DU KAN VELGE Å RYDDE LOFTET HVOR TROR DU DET ER BESTE Å STARTE?

56 JENTER OG GUTTER - TILPASSE
DE OPPGAVEORIENTERTE GUTTENE OM Å KOMME I GANG DE VERBALE JENTENE OM IKKE Å GÅ FOR FORT FRAM

57 HVA ER VIKTIGST FOR DE SMÅ BARNA?
FORELØPIG SVAR: DET VIKTIGSTE FOR DE SMÅ BARNA ER TODELT: DE TRENGER Å FÅ EN FORSTÅELSE AV ÅRSAKENE TIL DET SOM HAR HENDT. DERNEST HVILKE PRAKTISKE FØLGER DETTE FÅR FOR DEM. JFR. FORSKNING PÅ SMÅ BARN - SKILSMISSE HVA SKJER MED MEG NÅ – PÅ UTSIDEN OG PÅ INNSIDEN?

58 Krisereaksjoner Unngåelsesatferd Søvnforstyrrelser Isolering
Frykt Skam Forvirring Uvirkelighet Angst Sterke minner Konsentrasjonsv. Skyldfølelse Selvbebreidelser Unngåelsesatferd Søvnforstyrrelser Isolering Hodepine og magesmerter Sinne Oppmerksomhets- søkende atferd

59 Krisepedagogiske metoder
Ritualer / felles markeringer Klassesamtalen Historiebok Loggbok, dagbok Arbeidsboken Diagrammer, sirkelmetoder Bildefortellinger

60 HENVISNINGSÅRSAKER noen huskelapper
Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt, lyd, berøring, risting Stress for å unngå påminninger Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer

61 BARN TRENGER BARN TRENGER KNAGGER LAGET AV FORSTANDIGE VOKSNE
BARNAS EGNE ER IKKE GODE NOK BARN TRENGER GJENTAGELSER BARNS MODENHET OG ALDER TRENGER OPPDATERT FORSTÅELSE FEILINFORMASJON OG FORVIRRING SJEKK AT DE HAR FORSTÅTT BUDSKAPET

62 NY FORSKNING PÅ HVORFOR DET HJELPER Å SNAKKE
FORDI lagring av frykt i erindringen er en oppdaterende tilpasningsprosess hvor ny informasjon kan korrigere gamle minner 11/7/2018

63 HVORFOR DET HJELPER Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted. Nå lagres de sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem. 11/7/2018

64 Eksperimentell studie
Forsøkspersonene fikk en frykt-stimulering, elektrisk støt, betinget til et bilde. Hos de personene som fikk stimuleringen avbetinget forsvant fryktreaksjonen. 11/7/2018

65 Klinisk relevans Sammenholdt med annen forskning av såkalt rekonsolidering av minner, hevder forfatterne at dette kan forklare at fryktminner blir endret. Når de blir framkalt og får ny informasjon kan frykten bli blokkert, det vil si avbetinget. 11/7/2018

66 Hva dette betyr Selv om vi trenger mer forskning på dette, innebærer det at vi kan tenke at mange former for gjenerindringer og gjenfortellinger av traume-hendelser kan redusere fryktpotensialet. 11/7/2018

67 referanse Schiller, D., Monfils, M.H., Raio,
C.M., LeDoux, J. & Phelps, E.A.: Preventing the return of fear in humans using reconsoldidation update mechanism. NATURE, VOL JANUARY, 2010 11/7/2018