Radon

§ 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. § 13-5 TEK10 § 13-5 Radon Bestemmelsen er hjemlet i pbl § 29-5. Regjeringens har lagt fram en nasjonal strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge som skal gjennomføres i perioden 2009-2014. Målet med den nasjonale strategien er at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler skal ligge under gitte grenseverdier, samtidig som radoneksponeringen i Norge reduseres så mye som praktisk mulig. Strategien er et redskap for styring og koordinering av det radonforebyggende arbeidet i flere sektorer. Det er fastsatt et todelt mål: For det første er det et mål at alle bygninger skal komme under gitte grenseverdier for radon. For det andre er det et mål å senke radonkonsentrasjonene så mye som praktisk mulig, altså også under grenseverdien, der nivåene med enkle grep kan bli langt lavere. Begrunnelsen for dette er at all reduksjon av radoneksponering gir helsegevinst, også på nivåer under grenseverdiene. Det er i byggteknisk forskrift innført krav til radonforebyggende tiltak som bygger opp under regjeringens strategi. Grenseverdien for radonkonsentrasjoner satt til 200 Bq/m3. Samme grenseverdi sto tidligere i veiledningen til forskriften. Det skal også tilrettelegges for tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres ved forhøyet konsentrasjon i inneluften, dvs når konsentrasjonen overstiger 100 Bq/m3.

§ 13-5. Radon Radon omtales også i bl.a. Strålevernforskriften (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Radon omtales også i bl.a. Strålevernforskriften § 13-5 TEK10 § 13-5 Radon Det gis unntak for krav om radonsperre dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille forskriftens krav til radonkonsentrasjon i inneluften. Dette kan være bygg som står på pillarer, eller har et godt ventilert kryperom under gulvet. Det at det i området er målt lave radonkonsentrasjoner holder ikke som dokumentasjon som gir grunn for fritak.

Om gassen radon Radon er en radioaktiv edelgass som dannes kontinuerlig i jordskorpa når uran brytes ned. Radon er både usynlig og luktfri. Norge er blant de steder i verden med de høyeste konsentrasjoner av radon. Geografiske variasjoner skyldes ulike grunnforhold. Radonkonsentrasjon benevnes med enheten Becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3) ev. Becquerel per liter vann(Bq/l). Radonkonsentrasjonen utendørs vil normalt være lav, men når gassen oppkonsentreres innendørs kan den utgjøre helsefare. Både radium og radon er datterelementer av uran som finnes i varierende mengder i all berggrunn og jordsmonn. Når radon desintegrerer dannes kortlivede radioaktive isotoper av polonium, vismut og bly (radondøtre) Norge er et av landene i verden som har høyest radonkonsentrasjoner i inneluften og radonkonsentrasjonen i inneluft har økt de siste 20-30 årene. Områder som er mest utsatt er der grunnen inneholder alunskifer, uranrike granitter, pegmatitter og løsmasser/morene. All reduksjon av radonkonsentrasjon og eksponeringstid vil gi en helegevinst. Radon har en halveringstid på 3,82 dager. (1 Becquerel =1 atomspalting pr sekund)

Helsefaren ved radon Radon i luft binder seg til partikler som føres ned i luftveiene. Når radon spaltes frigjøres stråling som kan skade cellene. Radon gir økt risiko for lungekreft, derfor vil all reduksjon av radoneksponering gi helseeffekt. I Norge anslås det at radon er en medvirkende årsak til ca 300 dødsfall årlig. Røyking er den største enkeltårsak til lungekreft, deretter følger radon. Når vi puster inn radonholdig luft fester radonets datterprodukter seg i lungene og sender ut stråling som kan skade cellene i luftveiene/lungene. Årlig dør i Norge 2000-2500 personer av lungekreft, der røyking er den faktor som bidrar mest. Kombinasjonen røyking/radoneksponering er spesielt farlig.

Radon i hus Den viktigste årsak til radon i bygninger er innsig av jordluft som inneholder radon. Bidrag kan også komme fra tappevann, bygnings- materialer og tilkjørt masse. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygginger. Radon finnes i grunnen nesten overalt. Flere kommuner har kartlagt radonforekomsten i sin kommune. NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) har laget ”aktsomhetskart” for deler av østlandsområdet som er søkbart på www.ngu.no/no/hm/Geofarer/Radonfare/ Radon kan spres med vannet, - vær obs på vann fra borehull/brønn. Statens strålevern hav en oversikt over radonmålinger fra en mengde kommuner fordelt over hele landet. Denne viser en gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i boliger på 95-100 Bq/m3. Lufttrykket er gjerne lavere innendørs enn under bygget og radon kan derfor suges inn i hus fra grunnen. Helserisiko øker med eksponeringens mengde og lengde. Ill. SINTEF Byggforsk

Radonmåling Radonmålinger i inneluft bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret. Dersom årsmiddelverdien fra radonmåling avdekker høyere nivåer enn tiltaksgrensen anbefales at tiltak iverksettes. Selv om radonmåling viser verdier under tiltaksgrensen kan det likevel være aktuelt å gjennomføre enkle tiltak. Det finnes flere målemetoder for radon, men siden radonkonsentrasjonen varierer mye fra time til time og dag til dag, anbefales langtidsmålng over 2-3 måneder ved bruk av sporfilm. Ta kontakt med et firma som selger slike tjenester. Detektorene er på størrelse med en fyrstikkeske og sendes som brevpost fra/til laboratorium. Vinteren er den beste tiden for måling, - da er radonkonsentrasjonen gjerne mest stabil, og det er også om vinteren vi ofte måler de høyeste konsentrasjonene. Oppholdsrom i evt. underetasje, samt 1. - 3. etasje bør måles. Foto: Statens strålevern

Tiltak mot radon Radonsperre mot byggegrunn Membran legges i gulv mot byggegrunn Det vanlige er at membran er asfalt- eller etylenbasert. Vær bevisst på gode tettinger i skjøter og ved gjennomføringer i membran. Lufttette materialer og konstruksjoner i vegg mot terreng. Betong av god kvalitet vil tette godt mot radon. Velges lettklinker e.l. må det dokumenteres at overflatebehandlingen gir tilstrekkelig sikkerhet. Det er viktig at alle skjøter og fuger har dokumentert varig tetthet.

Tiltak mot radon Egnet tiltak i byggegrunn Kan være perforerte rør i det kapillærbrytende sjiktet under betongplate. Kan være en radonbrønn. Hver brønn kan betjene minst 100 m2 grunnflate. Påse at tilkjørt masse under og på siden av bygget har dokumentert lav radonavgivelse. Dette er spesielt viktig dersom radonmembran velges i bruksgruppe A. (Dvs. med fyllmasse på oversiden av membran.) Radonmembran godkjennes i ulike bruksgrupper, A, B og C avhengig av hvor i konstruksjonen de legges. Påse derfor at den radonmembran som benyttes er godkjent for den aktuelle bruksgruppen. Membran bør føres utenfor huslivet for å forhindre at radon kommer inn under bygningen langs tettesjiktets kanter. Betongen i vegg mot terreng bør utføres som plasstøpt eller i form av betongelementer. Bruksgruppe A: Membran legges i byggegropa på ferdig avrettet underlag. Ringmur settes oppå og forutsettes da bygget lufttett. Fyllmasse over membran. Bruksgruppe B: Membran legges på ferdig avrettet underlag. Isolasjonen over og under. Bruksgruppe C: Membran legges på avrettet betongplate, over isolasjon. Se for eksempel Byggdetaljblad fra Sintef Byggforsk for mer informasjon. Dersom man velger perforerte rør i gunnen legges disse med ca 2 meter avstand og kobles sammen med et felle avtrekksrør som føres over terreng eller opp over bygningens yttertak. Det er ofte tungvint med perforerte rør og da kan det velges å montere en radonbrønn i gulvkonstruksjonen. Brønnen forutsetter grove masser i grunnen for å sikre Brønnen bør monteres minst 0,5 meter på innsiden av yttervegg. En radonbrønn kan dette over 100 m2 grunnflate forutsatt at pukklaget under huset ikke er oppdelt med innvendige fundamenter eller går over flere plan. Anbefalte grenseverdier for radon i tilkjørte masser er under revisjon. Kontakt NGU ev. Statens strålevern. Ill. SINTEF Byggforsk

Radon i eksisterende bygg Sørg for målinger; prioriter oppholdsrom i ev. kjeller, 1. ,2. og 3. etasje. Dersom det måles høye konsentra- sjoner, bør fagspesialist kontaktes for å fastslå årsak. Dersom årsaken er radon fra grunnen ( i jordluft) må man forsøke å utbedre utettheter i konstruksjon mot grunn. Der det lar seg gjennomføre vil en aktiv trykksenking av byggegrunn kunne være et effektivt tiltak. Dersom måleresultatet viser at årsgjennomsnittlig radonkonsentrasjon er høyere enn 200 Bq/m3 bør du igangsette tiltak. Om årsaken ligger i byggematerialene må du øke ventilasjonen. Kommer radon inn fra grunnen kan det gjøres enkle tiltak i form av å tette rundt alle gjennomføringer for rør og kabler samt å tette gjennomgående sprekker i kjeller. Dersom dette ikke gir tilfredsstillende effekt må mer omfattende tiltak igangsettes, der man forandrer trykkforholdene så ikke jordluft kommer inn i bygningen. Dette kan oppnås ved å installere en vifte som suger ut jordluft før den kommer inn i bygget. Illustr: Statens strålevern/Monica Egeli

Radon i eksisterende bygg Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann for enkelthusholdning er 500 Bq/l. Høye konsentrasjoner i vann kan reduseres ved lufting, lagring eller filtrering. Mer informasjon finnes bl.a. hos Statens strålevern; www.nrpa.no Husstander som har vannforsyning fra brønn eller borehull bør måle radoninnholdet i vannet. Statens strålevern tilbyr slik måling. Illustr: Statens strålevern/Monica Egeli