08.04.2017.

Presentasjon om: "08.04.2017."— Utskrift av presentasjonen:

1

2

3 Hva er radon Usynlig, luktfri gass Radioaktivt Kreftfremkallende
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder radon i bolighus Ca. 10 % av den norske boligmassen har en radonkonsentrasjon over 200 Bq/m3 Nest viktigste årsaken til lungekreft etter røyking Årlig får ca. 300 nordmenn lungekreft som følge av radon.

4 Strålevernets anbefalinger
Tiltaksgrense på 100 Bq/m3 Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3 I bygninger med oppholdsrom hvor radonnivåer ligger mellom 100 og 200 Bq/m3 anbefaler Strålevernet at effektive radontiltak iverksettes. Dersom sluttverdien etter tiltak fremdeles ligger over 100 Bq/m3 (og under 200 Bq/m3), men ansees som så lav som mulig for den gitte bygningen, kan resultatet anses som tilfredsstillende for det tilfellet. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. I de fleste tilfeller er det mulig å forebygge høye radonkonsentrasjoner i bygninger ved å konstruere bygningen med: radonsperre og gasstett konstruksjon mot byggegrunnen (inkludert tette rørgjennomføringer i gulv og vegger) aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget balansert ventilasjonssystem

5 Kilder Hovedkilde er byggegrunnen
Radonkonsentrasjonen i grunnen under en bygning avhenger av flere forhold: radiumkonsentrasjonen i bergartene og massene omkring konstruksjonen bergartenes og løsmassenes evne til å frigi radon til lufta i grunnen byggegrunnens evne til å transportere radon (strømning/diffusjon) Innholdet av radium varierer mye mellom ulike bergarter Alunskifer har generelt de høyeste radiumkonsentrasjonene Andre kilder (som regel neglisjerbar): Bygningsmaterialer Drikkevann

6 Kommunekartlegginger
Ca. halvparten av landets 431 kommuner har foretatt en kartlegging av radon i boliger Store geografiske variasjoner når det gjelder problemomfang. Stor variasjon over korte avstander, og selv to nabohus kan ha svært forskjellig radonkonsentrasjon. Det er utarbeidet egne radonrapporter i en del kommuner Kommunerapporter, se

7 Tiltak ved nybygging Sikre god lufttetthet mot grunnen
Tilrettelegge for trykkendring/ventilering av byggegrunnen Sørge for god ventilasjon Ved høy risiko, bruk av radonsperre Byggegrunnsundersøkelser ofte dyrere enn forebyggende tiltak

8 Radonbrønn Enkleste tiltak Punktavsug Perforert i nedre del (0,2 m)
En brønn per 100 m2 grunnflate Aktivering ved tilbobling av kanal som føres over tak, evt. med vifte (se Byggforvaltning

9 Perforerte rør Ø ≥ 100 mm Plassering midt i pukklaget
Hull vendes nedover 50 m rør per 100 m2 grunnflate Aktivering ved tilbobling av kanal som føres over tak, evt. med vifte (se Byggforvaltning

10 Radonsperre Produktgodkjenning nødvendig iht. TEK
SINTEF Byggforsk Teknisk godkjenning: Godkjenning i bruksgruppe avhengig av plassering

11 Bruksgruppe A: ikke anbefalt B: Under påstøp C: Over påstøp

12 Golv på grunnen, bruksgruppe B
Gjennomføringer og skjøter må klebes eller sveises

13 Golv på grunnen, bruksgruppe C
Gjennomføringer og skjøter må klebes eller sveises Klebes og klemmes mot dampsperre i veggen

14 Betongvegg mot terreng
Bruksgruppe B Klebes og klemmes mot betong

15 Murvegg mot terreng Klebes og klemmes mot puss Puss kritisk punkt

16 Ventilasjon Ventilering fortynner radongass
Balansert ventilasjon gir minst undertrykk i bygningen

17 Radon i eksisterende bygg
Radonkonsentrasjon bør måles for å se om tiltak er nødvendig I leiligheter fra to etasjer over bakken og oppover liten fare for høy konsentrasjon Tiltak tetting mot grunnen forbedring av ventilasjon trykkendring/ventilering grunnen

18 Måling radon i bygninger
Innemiljøet er mest stabilt i vinterhalvåret Målinger bør derfor begrenses til tidsrommet fra midten av oktober til midten av april Måletiden minst to måneder Målingen foregår ved at huseier får tilsendt to eller flere målebrikker (sporfilmer) Sporfilmene plasseres i de rommene hvor målingen skal gjøres Etter to-tre måneder sendes sporfilmene til laboratoriet for analyse Kilde:

19 Kontinuerlig måling

20 Søk etter utettheter Transport ved diffusjon og konveksjon (luftstrøm)
Konveksjon mest kritisk Søk vha. røykampulle eller myggspiral

21 Vurdering av ventilasjon
Undertrykk pga. skorsteinseffekt (varm luft stiger opp) Vind gir økt undertrykk Mekanisk avtrekk gir økt undertrykk Mulighet å redusere radonkonsentrasjon avhengig av luftskifte i utgangspunktet

22 Betydning ventilasjon
Hus A: dårlig ventilasjon i utgangspunktet → stor effekt å øke ventilasjon Hus B: god ventilasjon i utgangspunktet → liten effekt å øke ventilasjon

23 Tetting mot grunnen Enkle tiltak: Fuger og sprekker tettes Evt. påstøp
Lettklinkerblokker pusses Omfattende tiltak Radonsperre på golv

24 Tilslutninger

25 Forbedring ventilasjon
Enkle tiltak Øke ventilareal ved naturlig eller mekanisk ventilasjon Avtrekksvifte i kjeller/krypkjeller (øker undertrykk, derfor viktig med tilluftsventiler) Stenging ventiler nær grunn Ventilhever Tetting lysgrav foran kjellervindu Omfattende tiltak Installering balansert ventilasjon Oppbygging ventilert luftspalte (rom i rom)

26 Trykkendring i grunnen
Overtrykk vha. vifter i kjeller/kryperom som er atskilt fra resten av huset Overtrykk i boligrom frarådes pga. økt varmetap og fukttransport Radonbrønn

27 Radonbrønn Som regel senkes lufttrykket i grunnen
Avhengig av drenerende lag Evt. flere brønner Luftputeprinsipp: Dersom sug ikke fungerer, f.eks. pga. dårlig drenerende lag, kan en prøve å blåse luft ned i grunnen Lufta under golvet ventileres Luftpute hinder luft nedenfra å komme opp

28 Mer informasjon Temaveiledning
Statens strålevern Radon - Bygningstekniske tiltak Tiltak mot radon i eksisterende bygninger