Fremtidens fjernvarme i Norge

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energibruk i bygninger
Advertisements

Bioenergiens plass I det norske energibildet
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Lønnsomhet for fjernvarme i boligfelt med lavenergibygg
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge.
Passivhus - konkurrent til fjernvarme?
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
Energikonferansen Sør Grimstad
ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum
HVORDAN BEHANDLER VI FJERNVARMEKUNDER Julemøte fjernvarmeforeningen IREN AANONSEN RAMBØLL ENERGI Alternative title slide.
Løsninger og kostnader ved enkle vannbårne anlegg
Velkommen til Vaillant Infomøte Smart Energi Hvaler 18. Nov 2013
Kombinert kjølemaskin/varmepumpe – Tungregnesenteret, NTNU
Energi.
Vi leverer framtidens energiløsninger
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Energikrav i teori og praksis
Høgskolen i Oslo Lokal Energiplanlegging. De lange linjer Foredrag Røros Karl Georg Høyer Professor Forskningsleder Teknologi, Design & Miljø.
Fjernvarmesatsing og notifisering av Energifondet Trude Tokle Fjernvarmedagene 2011.
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Energiledelse i industrien NHO Østfold Norsk Teknologi, 24
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
CIP – Competitiveness and Innovation Programme KS 10. september 2009 Marthe Haugland.
Bioenergi – marked og muligheter
Hafslund - en stor framtidig produsent og bruker av bioenergi Jon Iver Bakken Avdelingssjef Miljø og samfunnsansvar.
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
Energimerking vs. fjernvarme
Xrgia AS Ole Lislebø Skøyen,
GRØNN A med fjernvarme? Kort om energimerket
Program Julemøtet 2010 Utsikter for fjernvarmeprisen framover basert på endringer i kraftmarkedet v/ Kristine Fiksen, Thema Consulting Group Fjernvarme.
Høytemperatur fjernvarme med ammoniakk som kuldemediet
Energimerkeordningen og fjernvarme
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Fjernvarme i konkurranse med lokale alternativer - erfaringer fra Oslo (Hafslund Fjernvarme v/Stein Randby) Norsk Fjernvarmes julemøte 2. desember 2010.
Årets nyhet – prisstatistikk for fjernvarme!!! Jon Tveiten Norsk Energi 1.
1 Mer varmeenergi – ny giv Fjernvarmedagene 2010 Heidi Juhler.
Fjernvarme Dag 1 Norsk Fjernvarmes fremtidsbilde og mål, Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Fjernvarmens plass i Regjeringens Handlingsplan for fornybar energi?
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
NTEs strategiske virksomhetsområder
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Fornybar kraft og varme
Statsbudsjettet 2009 Høring i finanskomiteen Steinar Bysveen Administrerende direktør, EBL Høring i finanskomiteen, 17. oktober 2008 EBL – drivkraft i.
Fjernvarme og fjernkjøling i Norge – drivere og utfordringer
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Halvor Celius Elvarme Norge Glen Dimplex Nordic. 10 grunner hvorfor vi tror på Comeback for elvarme Eller: «Slik selger du elvarme» elvarmenorge.no.
Norsk Bioenergiforening Bioenergidagene mai 2014.
FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Energisystemet 2050 Klima  Global oppvarming -> ekstremvær  Kulde i nordområdene Demografi -økonomi  Befolkningsvekst mot 7 mill  Sentralisering og.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Termisk energi Professor Bjørn R. Sørensen Forskningsgruppe Energiteknologi Høgskolen i Narvik.
Norge mot 2030 Hvilken rolle får vindenergi? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå.
Klimavennlige energiprosjekter i Knutepunkt Sørlandet Arild Olsbu, Agder Energi Nettkonsult. 9. november 2007.
Årsmøte FSTL 2011 Tema Energimerking Anders Sandbakken Brannrådgiver for eiendomsforvaltning- og utvikling Klinikk for intern service.
Mot et utslippsfritt kraftsystem: hvilke implikasjoner for nettet? Runa Haug Khoury Seniorrådgiver Energi og Industri Nasjonalt Kraftsystemmøte 31.august.
FJERNVARME SUNNDALSØRA.. Markedsprissetting i Norden - uten kostnader for CO 2 -utslipp Vannkraft Termisk Variabel produksjonskost Kombinert varme og.
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ?
Wenche Teigland,
Innovative energiløsninger
Utskrift av presentasjonen:

Fremtidens fjernvarme i Norge Jon Tveiten Norsk Energi

Euroheat and power sitt ”slagord” Reduser sluttbrukers energibruk Gjenvinn spillvarme som ellers går tapt Erstatt fossil brensel med fornybar energi

Visjonære mål Technology platform- europeisk forskning og innovasjonssenter for fjernvarme og fjernkjøling 2020 -dobling av markedsandelen og være en vesentlig bidragsyter til at EU når sine målsettinger i klimadirektivet. 4 generasjons fjernvarmenett er utviklet. 2030 Fjernvarme og fjernkjøling er utbredt i hele Europa. Distribusjonssystemet er effektivisert og modernisert for varme og kjøling. 2050 Fjernvarme og fjernkjøling er et viktig infrastruktursystem for et fornybart og CO2 fri Europa. Lokale nett knyttes til regionale nett. De individuelle behov hos kundene er ivaretatt.

Disse målene kan ikke nås uten større fokus på varmemarkedet EUs Overordnede mål Begrense temperaturstigningen til 2 C 2020 Redusere CO2utslipp med by 20% or 30% Energieffektivisering 20% Økt bruk av fornybar energi med 20%,hvorav 50 % I oppvarmings sektoren og 75% av dette fra biomasse. 2050 Redusert CO2 utslipp med 80 % 100% Karbon fri elektrisitetsproduksjon Disse målene kan ikke nås uten større fokus på varmemarkedet

Varmemarkedet Varme og kjøling er ansvarlig for halvparten av energibruk hos sluttbruker

Energiforsyningen i EU har dårlig virkningsgrad.

FJERNVARME OG KJØLING KAN SPILLE EN VIKTIG ROLLE I Å NÅ MÅLENE.

Viktige strategiske mål for FV og FK ”Technology Platform” Etablere langsiktige kundeforhold (økt konkurranse fra lokale alternative løsninger) Nå nye kunder ( markedsandel er lav og stabil 12 %) Opplyse politiske beslutningstakere ( FV er for mange ukjent- nasjonal, regional og lokale) Konvertere fra fossil til fornybar energi Felles effektivt lovverk Økt forståelse for framtidens energibehov Harmonisering og standardisering Ny teknologi Øke kunnskapen om FV ( universitet etc) Bidra til EUs målsettinger ( FV er et viktig verktøy)

Euroheat and power gjør viktig arbeid for å fremme fjernvarme i EU og driver aktivt lobbyvirksomhet. Dette er viktig for de regelverk som EU utarbeider og som Norge stort sett implementerer.

Gjelder dette for Norge også? 10 TWh 2020- Dobling av markedsandelen for fjernvarme tilsvarer ca 10 TWh. Krever vekstrate som siste år, neste 10 år. EU snitt 12 % varierer fra 0-70% - Norge ca 10 % Enova støtte ca 3-5% 2020 Krevende målsetting. Markedet finnes Kanskje mulig ved like støtteordninger for fornybar varme som fornybar kraft (15-25 øre/kWh)

Utfordringer for fremtidens fjernvarme i Norge Markedet - Eksisterende vannbårne bygg - Nye bygg - Eldre eksisterende bygg Eksisterende vannbårne bygg. - Fortsatt potensial, men større konkurranse mot lokale løsninger ( ferdig varme pellets / varmepumper). Nye bygg. -Varmegrunnlaget for nye bygg vil reduseres, men hvor mye? Krav til lavenergistandard i EU og Norge innen 2020. EU direktiv – energy performance of buildings er revidert i disse dager. Eldre eksisterende elektriske bygg. Stort marked , dyrt å konvertere.

Utfordringer Mindre varmebehov i fremtidens bygg Ikke kritisk for 10 TWh? Nye forretningsmodeller, levere lokal VP kombinert med FV, drifte kundens anlegg Utvikle kjøling. Økt konkurranse. Lokale energiløsninger. For sterkt tro på elektrisitet til oppvarming. I dag er det fokus på sluttbruker og ikke system. Primærenergi betraktninger må komme Energiplanleggingen må bedres Større fokus på region/by enn enkelte bygg.

Muligheter Fjernvarme som svingregulator for vindkraftprodusenter. Behov for stort termisk system Effektivisere og videreutvikle fjernvarmen Nye produkter, lokal kjøling-sentral varme Opplysning og markedsføring om hvilket godt produkt fjernvarmen er.

4 Generasjonsfjernvarme Dampdistribusjon etablert i USA i1880 og frem til 1930 årene- Høye Tap, en del ulykker. Fortsatt i bruk i deler av New York og Kjøpenhavn. 2 Generasjons fjernvarme Hetvann under trykk med over 100 C. Etablert i 30 årene og frem til 1970 årene. I hovedsak isolerte ledninger, store rør og skall vekslere. Typiske anlegg i øst europa. 3 Generasjons fjernvarme Hetvann eller varmtvann , temperatur både over og under 100 C. Skandinavisk modell, prefabrikerte preisolerte rør og loddede platevarmevekslere.

4 Generasjons fjernvarme Fjernvarmesystemet skal dimensjoneres for lavere temperturnivåer. Rimeligere anlegg gjennom standardiserte kundesentraler. . Project proposal: DH4G flagship project with possible funding from the EU framework program. Dagens system basert på dagens kilder og kunder Fremtidens krav til nye fornybare kilder, lavere varmebehov hos kunder krever at fjernvarmen utvikles i tråd med denne utviklingen.

Muligheter Muliggjør bedre utnyttelse av fornybare energikilder, spillvarme, geotermisk, sol etc. som bidrar til enklere å gjøre fjernvarme helt fornybar. Mer effektivt og mindre varmetap. Skall kunne levere mot områder med lavere varmetettet enn i dag. Introduseres i første omgang i områder med nye bygg med lavt varmebehov. I en overgang ( tar tid) vil et anlegg kunne bestå av både 3 og 4 generasjonsanlegg Utfordring Lavere temperaturnivå krever lavere tempertur i byggene også Design av byggene må ivareta dette kravet. Med utvikling av 4 generasjons fjernvarme basert på overskuddsvarme og fornybar energi vil bransjen kunne være et realistisk og kostnadseffektiv system for å nå målene i det reviderte bygningsdirektivet

Fleksibel Fremtid med Fjernvarme + Vind ( elkjeler)