Kvalitetssikring av høyere utdanning i Norge – Historikk, Praksis og Effekter Bjørn Stensaker

Kvalitetssikring av høyere utdanning i Norge – en kort historikk •1992: Pilotprosjekt – evaluering av ulike fagdisipliner •1997: Etablering av Norgesnettrådet – ønske om et sterkere lærestedsansvar (audit) •2001: Kvalitetsreform av høyere utdanning: - Fokus på effektivitet, kvalitet og arbeidsdeling - Tilpasning til Bologna - Ønske om harmonisering mellom offentlig og privat sektor

Utformingen av det nye nasjonale K- systemet etter Kvalitetsreformen •Strid mellom Sosialdemokratene og de Konservative om grunndesignet på systemet: - kontroll eller utvikling? - frittstående eller koplet til andre policy- agendaer? - fokusert eller bredt anlagt? •Resultatet ble et forsøk på en balanse mellom alle tre dilemmaer

Elementer i det norske kvalitetssikringssystemet (2004) •Etablering av et nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT •Overgang til et akkrediteringssystem – både på læresteds- og på studieprogramnivå •Akkreditering avhengig av en ekstern evaluering av Kvalitetssystemet på lærestedet •Akkreditering av læresteder koplet til: - ambisjoner om nasjonal arbeidsdeling - økt likebehandling mellom offentlig og privat sektor

Hva betydde K-systemet for lærestedene? •Private læresteder fikk raskere godkjenning av nye studietilbud •Offentlige høyskoler fikk (utilsiktet) mulighet til å kvalifisere seg til å bli universitet •Offentlige høyskoler er de som har blitt mest eksponert for NOKUT •Gamle universiteter har nesten ikke hatt noe med NOKUT å gjøre

Hvordan håndterte NOKUT det nye systemet? •Den faglige friheten til NOKUT var ikke veldig stor: mye metodikk og kriterier definert politisk •Nytt organ: hvordan etablere legitimitet i systemet? - begrenset frihet for de sakkyndige - stor vekt på ”likebehandling” - man trengte en ”markering” - sykepleie

Hvordan håndterte lærestedene det nye systemet? •Kritisk for lærestedene å få ”godkjente” kvalitetssystemer – disse ble følgelig utformet mer ut fra ledelses- og adm behov enn knyttet til faglige ambisjoner •Mye ”kopiering” av systemer som hadde fått godkjenning •Lærestedene har et voldsomt fokus på studentevaluering av undervisning (lovbestemt)

Effekter av det nye systemet •Lærestedene opplever at de ulike evalueringene ikke er så forskjellige – alt er for dem ”kontroll” •Lærestedene opplever likevel både akkrediteringer og evalueringer som nyttige •Kvalitetssystemene har bidratt til et sterkere ledelsesansvar for kvalitet på lærestedene •Ledelsen er de som opplever systemene som mest nyttige – de vitenskaplig ansatte og studentene opplever ikke samme nytte

Evaluering av NOKUT og justeringer i systemet •Behov for en bedre balanse mellom kontroll og utvikling - ”frigjøring” fra Kunnskapsdepartementet viktig - NOKUT bør ta et sterkere formidlingsansvar utad for informasjon om kvalitet - Re-akkreditering bør være mer målrettet - Kvalitetsarbeid bør tilpasses lærestedenes faglige ambisjoner og utfordringer

Hva kan ha spesiell betydning for den danske konteksten? •Institusjonsakkreditering vil gi et sterkt ledelsesfokus – hvordan ivareta den faglige dimensjonen? •Er det mulig å raskt utvikle ”Andre Generasjons K-systemer” - kjennetegnet av målrettethet og ikke av symbolske aspekter? •Akkreditering er først og fremst et styringsverktøy for myndighetene – man kan risikere at politiske initiativ ”koples på” og som bidrar til et endret fokus