Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk Ekspedisjonssjef Toril Johansson, KD Styreseminar, 31. oktober 2011

Universitets- og høyskolesektoren Viktige samfunnsoppgaver Utdanning Forskning Formidling

Kvalitetsreformen Mål: Bedre kvalitet på utdanning og forskning Økt intensitet på utdanningen Økt internasjonalisering Videre fullmakter, større handlingsrom og ansvar Bl.a. til organisering tilpasset situasjon, endringer i etterspørselen etter utdanningstjenester og studentenes behov. Se forskning og utdanning i sammenheng. Resultatorientert budsjettering Insentiver for progresjon og kvalitet

Statlige universiteter og høyskoler Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, frihet og ansvar Faglige Økonomiske Juridiske Organisatoriske Styret er institusjonens øverste organ Kollegialt – hver stemme teller like mye, likt ansvar Valgte og eksterne medlemmer Eksterne styremedlemmer er ikke ”statens representanter”, men bringer med seg erfaringer, perspektiver, kompetanse

Internasjonale utviklingstrekk Spesialisering for kvalitet Konkurranse om ressurser Ansatte Studenter Penger Rangeringer Påvirker evnen til å tiltrekke seg ressurser Konsentrasjon av forskningsmidler

EUs kommunikasjon om modernisering av høyere utdanning Prioriteringer Kvalitet – vekst, fra elite til masseutdanning Styring og finansiering Internasjonalt samarbeid Den sosiale dimensjonen Behov for diversitet blant institusjonene

Utfordringer Svare på samfunnets behov Kvalitet i utdanning og forskning Robuste fagmiljøer Kvalitet og effektivitet i administrative prosesser

Hvordan møte utdanningsbølgen? Studieplasser, lokaler, infrastruktur Studentenes valg av utdanningstilbud og studiested Internasjonal konkurranse om studenter, ansatte og ressurser Særlig utfordrende for små institusjoner? Forskningsbasert undervisning, relevant utdanning Gjennomstrømning og frafall

Samfunnets behov Samfunnskontrakt Godt samspill Mellom utdanning, forskning og innovasjon Mellom institusjonene Mellom institusjonene og samfunnet Nasjonale, regionale og lokale behov Nye midler over statsbudsjettet kommer med nye oppgaver Eksterne ressurser som grunnlag for å nå ambisjonene

Kvalitet i utdanning og forskning Hvor ble det av kvalitetsreformen? Læringsutbytte og kvalifikasjonsrammeverket Evalueringene av profesjonsutdanningene – har vi tatt resultatene inn over oss? Kvalitetssikringssystemene – bruker vi verktøyet? Forskningsbasert og relevant utdanning Kvalitet i forskerutdanningen Forskningsvilkår Robuste fagmiljøer

Robuste fagmiljøer Ta kvalitetsutfordringene påpekt av Stjernø-utvalget på alvor SAK som virkemiddel for økt kvalitet Fortsatt mange små fagmiljøer Konsentrasjon tar tid, men skjer det nok? Få til ”A” og ”K” i SAK Kvalitet i profesjonsutdanningene SAK viktig også her

Effektiv administrasjon av høy kvalitet Fellesstatlige krav Økonomi Innkjøp Forvaltningsloven Offentleglova Internkontroll, Riksrevisjonens kontroll God forvaltning er ressursbesparende i det lange løp – mer tid og penger til faglig aktivitet

Ledelse Forsknings- og utdanningsledelse, og administrativ ledelse Strategisk Prioritere Omstillingsdyktig Involvere, inkludere og forankre Ledelseskultur og –forståelse Læringsmiljø og arbeidsmiljø Egenverdi og resultatfremmende Balanse mellom nasjonal styring og institusjonelt handlingsrom

Ny målstruktur Langsiktige og stabile sektormål Politiske prioriteringer tydeliggjøres Stor reduksjon i antall nasjonalt fastsatte styringsparametre Institusjonene fastsetter virksomhetsmål

Ny målstruktur forts Langsiktig perspektiv, profilering av institusjoners egenart Innebærer videre fullmakter Institusjonene setter virksomhetsmål tilpasset den enkelte virksomhet Mindre detaljstyring Unngå dobbeltrapportering Institusjonene må samlet sett fastsette virksomhetsmål som møter samfunnets behov

Dialog Nasjonal dialog om samlet politikk for høyere utdanning, forskning og innovasjon Behov og prioriteringer Rapportering Institusjonens egne behov Vil neppe minske, men muligheter for forenkling? Ny målstruktur Utarbeidet i dialog med sektoren Videre dialog om institusjonenes egne virksomhetsmål Utvikling av styringsdialogen

Hvordan ser sektoren ut om 10 år? Færre institusjoner? Større institusjoner? Flere universiteter? Sterkere faglige nettverk Institusjonslandskapet Godt utbygget SAK Profilerte institusjoner Mer internasjonalt orientert Økt konkurranse

Oppsummering Kvalitet som overordnet mål Institusjonslandskapet er i endring Utdanningsbølgen er en del av løsningen på mange av utfordringene som kommer Ledelse er en nøkkelfunksjon – på flere områder Dialog om målutvikling og måloppnåelse er viktig Ansvarlige styrer - ansvaret blir større Nasjonalt ansvar for helheten