Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR

Presentasjon om: "Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR
Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH

2 Framsynsanalyse – et lengre perspektiv
Forprosjektet til framsynsanalyse ser på sentrale spørsmål og tunge trender i et langsiktig perspektiv. Temaene som drøftes er: Næringslivets og samfunnets behov for kompetanse Teknologisk utvikling Forskning, forskningens betydning, forskningsresultater Diversitet – struktur – profil Globale utfordringer og globalisering Norges (spesielle) rolle i verden Budsjettutfordringer/rammebetingelser Rekruttering av studenter og personale

3 Noen føringer for UHRs strategi 2011-2014
Noen forventete hovedutfordringer i strategiperioden: Yngrebølgen/utdanningsbølgen og livslang læring Innovasjon – og samhandling med ”brukere” – samfunnskontrakt Globale utfordringer ( klima, miljø, ressurser etc) Globalisering (mobilitet, samarbeid, konkurranse) SAK – strukturendringer og faglig samarbeid IKT og framtidens læringsformer Autonomi, handlingsrom og avbyråkratisering Tverrfaglighet – samarbeid på tvers av fag og institusjonsgrenser Hovedspørsmål i strategiarbeidet: Hva skal være UHRs rolle i forhold til disse utfordringene? Hvordan skiller denne seg fra institusjonenes rolle?

4 UHR strategi 2011 - 2014 Mål for perioden
å bli en enda sterkere faglig og politisk drivkraft i utviklingen av samspillet mellom UH-institusjonene og andre samfunnsaktører  å oppnå større gjennomslagskraft for verdien av kunnskap og kompetanse, og for universiteters og høyskolers interesser  å gi effektive tjenester av høy kvalitet til medlemsinstitusjonene

5 Styrets arbeid Styret skal
Sikre at UHR fungerer godt i henhold til vedtekter og strategi Sikre at hovedmålene i strategien følges opp og realiseres Samspillet mellom UH-sekoren og andre samfunnsaktører Gjennomslagskraft Tjenesteyting overfor medlemsinstitusjonene Bidra til godt samspill mellom de ulike enhetene i UHR- systemet og med medlemsinstitusjonene Sikre god dialog med myndighetene, spesielt KD Representerer UH-sektoren i internasjonale organer Være UHRs talsrør utad

6 Noen viktige styresaker det siste året
Statsbudsjettsaker Innspill til budsjett 2012 Reaksjoner på budsjett 2011 Møter med andre sentrale aktører KUF-komiteen Hovedstyret i Forskningsrådet SIU, NOKUT osv. Møter med fagstrategiske enheter i UHR Reaksjoner og oppfølging av sentrale saker Utdanningslinja og yngrebølgen Handlingsromutvalgets innstilling Midlertidighet i UH-sektoren

7 Viktige styresaker, fortsatt
SAK-prosesser: Strukturelle og faglige prosesser Forskningssaker Posisjonsnotat EU-forskning Phd-forskrift Samspill med instituttsektoren Høringer Åpne debattmøter Forskningspolitisk seminar (Forskningsalliansen) SAK som prosess Og nå: Fagerbergutvalgets innstilling

8 Budsjett 2011 UHRs innspill Opptrappingsplan for nye studieplasser
Studiefinansiering og studentboliger Forskning – RBO-potten, forskerrekruttering, infrastruktur, grunnforskning Bygg og vedlikehold Faktisk budsjett 2200 nye studieplasser med opptrapping over 4 år Moderat økning av FRIPRO-midler Ingen økning i RBO-potten Ingen nye rekrutteringsstillinger UHRs reaksjoner Positiv til veksten i studieplasser Påpekte problemene med nullvekst for forskning

9 Budsjettinnspill 2012 Forskning – som hovedprioritet
Økning av potten til RBO i lys av den sterke veksten vi har sett i forskningsproduksjonen Styrking av FRIPRO Forskerrekruttering Forskningsfondet - infrastruktur Utdanning – med utgangspunkt i den opptrappingen som er i gang, er det viktig å Ha fokus på utdanningskvalitet Styrke samspill mellom utdanning og forskning Vurdere behovet for flere studieplasser løpende Studiefinansiering og studentboliger

10 Studieplasser og dimensjonenering
Fra UHRs side har vi i budsjettinnspill lagt vekt på At antall studieplasser må økes tilstrekkelig til å møte de store behovene At «kritiske områder» dekkes At en betydelig andel av de nye studieplassen må være «frie» i den forstand at institusjonene selv kan bestemme hvor behovet er størst og fordele plassene dit At studieplassene må være finansiert på en slik måte at økningen ikke går på bekostning av kvaliteten Fullfinansiering Behov for styrket infrastuktur Andre investeringsbehov?

11 SAK – noen refleksjoner fra UHR
Utviklingen i institusjonsstrukturen i Norge fremstilles ofte svært enkelt og ensidig av typen Hvor mange universiteter skal vi ha? Hvem skal bestemme dette? Statlig styring – eller fullstendig «frislipp»? Vi trenger en mye mer nyansert og reflektert debatt. Målet med alle SAK-prosesser må være å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forskning og gjøre institusjonene mer robuste og bærekraftige Hvordan det målet nås kan variere fra institusjon til institusjon

12 Struktur og organisering
UHR har ikke et felles syn på de faktiske SAK-prosesser som foregår, men det er stor grad av enighet om noen sentrale premisser: At mangfold og diversifitet i sektoren er viktig At hver institusjon må utvikle sin egenart og sin styrke At målet med de prosesser som foregår må være å styrke kvaliteten på høyere utdanning og forskning At høyskolene spesielt ønsker å gjøre profesjons- utdannelsene og derved profesjonsutøvelsen bedre Og at SAK-prosesser er også langt mer enn fusjoner Faglige SAK-prosesser (samarbeid på fagområder nasjonalt og internasjonalt) Ledelsesutvikling, etc.

13 Faglige SAK-prosesser
Hvorfor? For å sikre nasjonalt tilbud på viktige områder For å sikre kritisk masse og bærekraftige fagmiljøer For å sikre høy kvalitet og god ressursutnyttelse Og for å vise at SAK er viktig og relevant også for store og sterke institusjoner UHRs rolle UHRs ulike råd og utvalg spiller en sentral rolle i å utvikle fagstrategisk samarbeid og koordinering på tvers av institusjonene innen bl.a. Fagspesifikt samarbeid Ledelse og lederopplæring Effektiv styring og ressursutnyttelse

14 Mål- og resultatstyring
Sterkt ønske om å forenkle målstyring og rapportering – dette var bl.a. et viktig tema i Handlingsromgruppens innstilling KD har utviklet ny og enklere målstruktur, men færre sentrale sektormål og større «frihet» for institusjonene til å utarbeide egne mål. Den nye målstrukturen er enklere, og gir bedre rom for vektlegge institusjonsspesifikke forhold Men de foreslåtte styringsparametrene er mangelfulle og vil bli vurdert på nytt UHRs rolle: Har vært sentrale i referansegruppe for utviklingen av ny målstruktur Er i tett dialog med KD om den videre utvikling av nye resultatindikatorer

15 Andre viktige saker – noen stikkord
Handlingsromsgruppen innstilling Egenandeler Fullfinansiering av studieplasser og rekrutteringsstillinger Forrykket balanse mellom grunnfinansiering og krav til ekstern inntjening Økende administrative byrder og krav til rapportering Midlertidighet i UH-sektoren Rekrutteringsbehov – felles beregninger og forståelse av behov og kostnader