Erfaring med etikkarbeid fra sykehjem i Stavanger Innlegg på erfaringskonferanse 22. mars 2010 Lars Helge Myrset

Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har etikkprosjektet ført til endring i holdninger eller økt bevissthet bl.a. rundt etiske dilemma? Halvdagskurs i etikk for alle ansatte. Tre timers kurs. Arrangert 8 ganger våren 2009. Innhold: Etisk teori. Klinisk etikk. Holdninger og handlinger. Refleksjon i grupper over case (ledet av etikkveilederne). Totalt i underkant av 200 deltakere fra 2 sykehjem.

Etisk refleksjon Ukens ettertanke / månedens ettertanke. E-post til ansatte og andre interesserte. Oppfordring: Snakk om dette med en eller flere av de du jobber med. Eksempler på ukens ettertanke: I møtet mellom mennesker er alltid følelser involvert. Hva betyr trivsel på min arbeidsplass? Hva betyr etikk for trivsel på min arbeidsplass? Det fins ingen prosedyre for kjærlighet og empati. Forholdet mellom mennesker er preget av makt og avhengighet. Det er lett å glemme hvor mye makt jeg har. Slik vi betrakter et menneske, slik behandler vi det også.

Etisk refleksjon Systematisk etisk refleksjon relatert til praksis. I hovedsak på eksisterende møter, men også prøvd noen nye arenaer for refleksjon. Refleksjon på ledermøter, fagforum, avdelingsmøter mm. Etisk refleksjon i tverrfaglig samarbeid. Etisk refleksjon som del av faglig utviklingsarbeid. Demensomsorgens ABC. Refleksjonsgruppe om tema / case (tvang, pårørende). Etisk refleksjon ved viktige medisinske og pleiefaglige avgjørelser (avslutning av behandling / tvang).

Etisk refleksjon De store valgene. Hverdagsetikken.

Etisk refleksjon Refleksjon hjelper oss i et rydde- og sorteringsarbeid. Oppdage ukjente ting. Bedre grunnlag for beslutninger. Hva er problemet – egentlig? Hva vet vi om caset? Har andre i teamet utfyllende fakta? Hvem er berørt? Motsetninger, ulike interesser og makt ? Hvilke verdier og prinsipp er relevante? Hvilke tradisjoner, vaner og antakelser (skjulte verdier) kan tenkes å påvirke våre valg og holdninger? Hvilke handlingsalternativer finnes, og hva er konsekvensen av disse?

Etisk refleksjon har ført til: Mer verdighet rundt livets slutt. Bedre grunnlag for faglige beslutninger. Bedre livskvalitet for enkelte pasienter – hver dag. Mer fleksibilitet i daglige rutiner. ”Må vi gjøre det slik?...” Redusert bruk av makt / tvang. Kreativitet i tilnærming til konkrete case (idédugnad). Sorteringsarbeid. Bevisstgjøre interessemotsetninger, skjulte verdier og følelser. Styrking av tverrfaglig samarbeid Tverrfaglige synspunkt blir hørt og verdsatt.

Etikk, mestring og arbeidsmiljø Etikkarbeid er inspirerende (jf evaluering av etikkurs). Refleksjon gir ny innsikt og handlingsstrategier (erfaringslæring, kreative prosesser). Mulighet til å sette ord på utfordringer, frustrasjoner og følelser i en strukturert og konstruktiv ramme. Hjelp til å bli oppmerksom på og forholde seg til egne eksistensielle utfordringer og reaksjoner. Økt opplevelse av mestring fører til mindre belastning for personale i utfordrende pleieoppgaver.

Etisk refleksjon: ”Hvem er jeg?” Refleksjon som bro mellom ideal og virkelighet. Hvilket innhold gir vi de menneskelige møtene? ”Vi har ikke tid” – til hva? Alle pleieoppgaver har en praktisk/teknisk side og en etisk dimensjon. Hva kan vi gjøre annerledes? Tre sentrale komponenter i opplevelse av sammenheng: Begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Begripelighet: I hvilken grad en opplever indre og ytre stimuli som fornuftsmessig gripbare, som informasjon som er ordnet, sammenhengende, strukturert og tydelig, snarere enn som støy – dvs. kaotisk uordnet, tilfeldig, uventet, uforklarlig. Et menneske med høy kjensle av begripelighet, forventer seg at de stimuli som han eller hun kommer til å møte i framtiden er forutsigbare, eller at de når de kommer som overraskelser, i det minste lar seg ordne og forklare. Håndterbarhet: i hvilken grad man opplever at det er ressurser tilgjengelig, ved hjelp av hvilke man kan møte de krav som stilles av de stimuli som m an bombarderes av. Meningsfullhet. I hvilken grad man opplever at livet har følelsesmessig innebörd, at i det minste en del av de problem og krav som livet stiller en overfor er verd å investere energi i, verd engasjement og hengivenhet, er utfordringer å ”ønske velkommen” snarere enn byrder som man mye heller skulle vært foruten.

Refleksjon: Hva med mine behov? I ethvert møte med et annet menneske finnes en risiko – vi er begge sårbare.

Kan vi bli friskere av etikk? 2007 2008 2009 Sykefravær ved Tasta sykehjem 11,0 % 8,5 % 8,2 % Tasta sykehjem: Nedgang i sykefravær 3 år på rad. Hvordan tolke nedgangen? Analyse og fornemmelse. Et komplekst bilde. Mange faktorer spiller sammen. Ledelsen spør om virkning av arbeid med verdier, etikk. Kan lengre tids arbeid med fagutvikling, verdiarbeid, identitetsbygging og etikk ha en positiv betydning for arbeidsmiljø, jobbmestring og sykefravær?

Etikk og arbeidsmiljø Ledelse: Stabilitet. Godt klima. Fokus på kultur. Fagutvikling. Avdelinger med spesialkompetanse. Lindrende. Kols. Korttid. Demens / skjerming. Arbeid med styrking av tverrfaglig samarbeid. Utbygging av legetjenesten ved sykehjem i Stavanger. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid. Utfordring (jf undersøkelser i Stavanger og Bærum). Brukersamtale 2x pr år gir bedre relasjoner og samhandling. I forkant av vanskelige etiske avgjørelser ved livets slutt.

Etikk og arbeidsmiljø ... og etikk? Arbeid med identitet og verdier over tid. Verdidokumentet. Revidert i 2008-09. Bred prosess i arbeid med ny visjon for sykehjemmet 2009.

Etikk og arbeidsmiljø Dødsfall ved sykehjem. Hvilepuls Vi bygger relasjon til pasientene. Landsgjennomsnitt: 4,3 dødsfall pr 10 plasser. Utgjør for Tasta sykehjem ca 62 dødsfall pr 145 plasser årlig. Avd 5: kompetanse i lindrende behandling og samarbeid med lindrende enhet om langtids kreftpasienter: 15-20 dødsfall årlig pr 23 plasser i 2007-09. Tilsvarer 7-9 pr 10 plasser Hvilepuls Innført på avd. 5 i 2007. Hele sykehjemmet i 2008.

”- du vet, det gjør noe med oss.” Hvilepuls. Ritual for å gi ansatte rom for ettertanke og avskjed. Lystenning, musikk, refleksjon. Ansatte syns det er godt å stoppe opp og kjenne etter. Erkjenne at jeg er til stede som menneske. Anledning og tid til å bli kjent med egne følelser. Avslutte med verdighet. ”Et slikt ritual kan være med å gi slitestyrke til et personale som bruker seg selv og sitt følelsesliv som det viktigste verktøyet i arbeidet.” Kaasa,S. (red) 2007: Palliasjon, s. 150

Motet til å skape motet til å lene seg over bordet den opne rørsla mellom oss Dette kallar eg vi   Hanne Aga

Etikk handler ikke bare om hva vi skal gjøre, men også om hvem vi er. Jeg har aldri med et annet menneske å gjøre uten at jeg holder noe av dennes liv i mine hender.

Refleksjon: Jeg og ”Den Andre” Jeg har aldri med et annet menneske å gjøre uten at jeg holder noe av dennes liv i mine hender.