Vi gir mennesker muligheter Fremtidens arbeidsmarked - helse og omsorgssektoren, knyttet opp mot samfunnsutviklingen generelt Årskonferanse for de offentlige fagskolene, 6. mai 2013 Anne Kverneland Bogsnes Fylkesdirektør NAV Hordaland

Overskrifter Dagens bilde i Hordaland Utfordringer i tiden framover Historisk utvikling Trender de neste 20 år Utvalgte næringer med spesielt lys på helsesektoren Hva kan sikre oss nok arbeidskraft i fremtiden? Fortsatt ha høy produktivitet Benytte tilgjengelig arbeidskraft bedre Lavere sykefravær Sikre at flere ikke faller ut av arbeidsmarkedet Sikre at flere som i dag står utenfor kommer seg inn på arbeidsmarkedet Bli flinkere på å benytte rest-arbeidsevne (deltidsarbeid etc.) Kompetanseutvikling Være flinke til å holde utdanningene oppdaterte i forhold til arbeidsmarkedets behov Kunnskapsutvikling også gjennom forskning. Hvordan ville f.eks. en medisin mot Alzheimer påvirke behovet i eldreomsorgen Teknologi Eksempler, hjelpemidler innen helseomsorgen, bedre utstyr til diagnostisering, operasjoner etc.

Arbeidsmarkedet / velferdsordningene i Hordaland Brutto arbeidsstyrke 261.000 Arbeidsledige 5.500 Arbeidsledige på tiltak 1.600 Sykemeldte 15.200 Mottakere av Arbeidsavklarings- penger 14.300 Uførepensjonister 24.800 Oppdatert per mars 2013 Månedlig oppdatering av Arbeidsledige Arbeidsledige på tiltak Mottakere av AAP Kvartalsvis oppdatering av Sykemeldte Uføre Årlig oppdatering av Arbeidsstyrken 3

Hvordan blir framtiden ? Globaliseringen vil øke Datateknologi vil styre hverdagen mer og mer Outsourcing vil bli enda mer utbredt Endringer vil skje mye raskere Den kunnskapsbaserte industrien vil være mest konkurransedyktig Færre personer vil være i arbeidsdyktig alder

Befolkningsutvikling

Færre yrkesaktive per pensjonist (konstante yrkesfrekvenser) 2008 3,8 2020 3,2 Basert på SSB framskriving av befolkning og alderspensjonister. Ikke tatt hensyn til uføre mm. Konstante yrkesfrekvenser, 73%. Denne vil antakelig avta noe, men det er valgt å ikke ta hensyn til dette. 2,7 2030

Befolkningsutvikling ”Eldrebølgen” kommer etter 2015 Innvandring vil stå for halvparten av veksten i folketallet Yrkesdeltagelsen må økes Vi må utnytte alle arbeidskraftressursene Yrkesdeltagelsen kan lettest økes ved at flere eldre menn og kvinner (i alle aldre) kommer inn i arbeidsstyrken/jobber mer. Mer heltidsarbeid. Det nye pensjonssystemet kan få folk til å jobbe lenger. Eldrebølgen: Høy gjennomsnittsalder blant lærere og tannleger.

Mangel på arbeidskraft gir store utfordringer Vi vil oppleve perioder med høyere ledighet Behovet for omstilling og etterutdanning vil være stort Økt innvandring kan løse noen flaskehalsproblemer, men er dette en løsning på lang sikt? Mangel på arbeidskraft kan også føre til større ledighet innen ulike yrkesgrupper på grunn av sammensettingseffekter Mange er utenfor arbeidsmarkedet på grunn av sykefravær og uførhet Perioder med høyere ledighet: Mekanismer i økonomien gjør at en høykonjunktur vil bremses, ofte på grunn av mangel på arbeidskraft og/eller høyere rente. Hvis mangelen på arbeidskraft blir svært stor i perioder, vil dette kunne føre til en overjustering og dermed en lavkonjunktur med et høyere ledighetsnivå enn ellers. Økt behov for omstilling og større ”mismatch” mellom ledige stillinger og de arbeidsledige vil også kunne føre til høyere ledighet. Arbeidsinnvandring: På sikt vil Norge nærme seg lønnsnivået i resten av Europa, og vi kan dermed ikke lokke utlendinger med spesielt høye lønninger. Samtidig vil for eksempel østeuropeiske land oppleve en høy økonomisk vekst, og har dermed behov for å beholde ”sin egen” arbeidskraft. Vi må være mer attraktive for å tiltrekke oss utenlandsk arbeidskraft! Samtidig vil globaliseringen føre til at det er enklere for nordmenn å flytte til utlandet. Sammensettingseffekter: Det kan tenkes at man utdanner ”feil” type folk som ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet. Eks. ensidig utdanning av håndtverkergrupper eller akademikergrupper. Det er heller ikke lønnsomt å utdanne sykepleiere dersom det ikke samtidig utdannes leger.

Globalisering Språkkunnskaper og kunnskaper om andre land og kulturer vil bli viktig Stor handel mellom to land vil føre til at arbeidsmarkedet i de to landene blir ett Konsekvensen kan bli økte lønnsforskjeller i norsk næringsliv Fram til i dag har globaliseringen ført til høyere økonomisk vekst i Norge

Nesten dobbelt så mange sysselsatte innen helse- og sosialtjenester Historisk utvikling

Kraftig vekst i sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting Historisk utvikling Forretningsmessig tjenesteyting består av næringene juridisk tjenesteyting, revisjon og bokføring, databehandling, teknisk tjenesteyting, annonse og reklamevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting ellers.

100.000 færre arbeidsplasser i industrien Historisk utvikling

Framskriving av utdanning (kilde SSB) Stabil utvikling videregående skole Nedgang for de med kun grunnskole Høgskole og universitet øker kraftig, spesielt de med kortere høgskole/universitetsutdanning (Ref. rapporten «Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning 1986 – 2015» som Roger Bjørnstad har skrevet sammen med Dennis Fredriksen, Marit L. Gjelsvik og Nils Martin Stølen i Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå) Grunnskoleutdannede (obligatorisk utdanning) avtar markant fremover, og fortsetter trenden de siste tiår. I 2004 utgjorde arbeidstakere med grunnskoleutdannede rundt 12% av de sysselsatte – anslås kun å utgjøre 7% i 2025 (noe av årsaken er at mange i denne gruppen går av med pensjon) Tror det er viktig å få frem at NAV sin målgruppe i hovedsak er brukere som trenger ekstra bistand, ikke arbeidssøkere som markedet regulerer selv. Når det gjelder utdanningsvalg, er det mange kjente faktorer som spiller inn som: Familiær påvirkning Påvirkning fra skole og kameratmiljø Representanter for næringer og skoler som er flink til å motivere til visse type valg Karakterer og legning/interesse Markedsutsikter Etc.  

Sysselsetting mellomutdanning - videregående skole Sysselsetting mellomutdanning - videregående skole. I 1000 personer (kilde SSB) Yrkesfagene viser framgang, håndverk (teknisk), pleie og omsorg, byggfag Allmenne fag samt øk. adm fag viser en viss tilbakegang I 2004 utgjorde arbeidstakere med videregående skole rundt 55% av de sysselsatte i Norge . Dette forventes å holde seg stabilt fram mot 2025.

Sysselsetting universitetsutdanning, lavere nivå. I 1000 personer Sysselsetting universitetsutdanning, lavere nivå. I 1000 personer. (kilde SSB) Kraftig økning innen økonomisk adm fag og lærerutdanning. Andre grupper har en moderat vekst. Her forventes etterspørselen å øke sterkere enn tilbudet.

Sysselsetting universitetsutdanning, høyere nivå. I 1000 personer Sysselsetting universitetsutdanning, høyere nivå. I 1000 personer. (kilde SSB) Realfag og ingeniørutdanning har en spesielt kraftig vekst, for de andre gruppene er veksten moderat. Antall arbeidstakere med høyere universitets- og høgskolegrad anslås øke med over 60% fram mot 2025. Slik at denne gruppen da utgjør 10% av arbeidsstyrken.

Forventet utvikling i sysselsettingen Vi ser nærmere på følgende næringer: Industri Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, hotell og restaurant Undervisning Helse og omsorg

Forventet utvikling i sysselsettingen Industri Man forventer en økning i produksjonen. Maskiner og ny teknologi vil overta for en del av sysselsettingen. Økt bruk av outsourcing. Industrien vil gå ned i relativ andel av sysselsettingen MEN! Produktiviteten øker, vridning av arbeidskraften til andre næringer Sør-Trøndelag ligger allerede lavt i industrisysselsetting, hovedvekt på næringsmiddelindustri

Fast ansatt versus kontraktarbeid Ordretilgang Fortid Nåtid Framtid? Dersom alle bedriftene gjør det som er bedriftsøkonomisk rasjonelt, vil resultatet bli samfunnsøkonomisk irrasjonelt. Mange mener at arbeidstakerne vil få mindre makt i framtida. Økende bruk av vikarer og bemanningsbyrå samt outsourcing av tjenester Outsourcing har økt veldig mye i omfang de siste årene. Norge ligger litt bak de andre nordiske landene. I utgangspunktet ble enklere oppgaver satt ut, for eksempel lønn og renhold. I dag blir flere oppgaver som krever høy kompetanse satt ut, også områder som omfatter bedriftens kjernekompetanse. Outsourcing kan skape et todelt arbeidsliv. På den ene siden vil man ha en liten, fast stab med høy lønn og stor sikkerhet, mens man på den andre siden har lavt utdannede personer med lav lønn som jobber på oppdrag (større usikkerhet). Vikarbyråene øker også sannsynligheten for dette. Tid De rette linjene viser bemanningsnivå, mens den andre linjen viser ordretilgang.

Forventet utvikling i sysselsettingen Bygg og anlegg Som tidligere regner man med store svingninger i sysselsettingen innenfor denne næringen Svært konjunkturfølsom næring Stort behov for faglært arbeidskraft Det har vært en kraftig produktivitetsvekst i næringen Det har vært en kraftig produktivitetsvekst i næringen, større produksjon med samme sysselsetting

Forventet utvikling i sysselsettingen Forretningsmessig tjenesteyting Sør-Trøndelag har en større andel sysselsatte innen denne næringen enn landsgjennomsnittet Økt spesialisering av oppgaver samt stigende utdanningsnivå i befolkningen tilsier økt sysselsetting i denne bransjen

Forventet utvikling i sysselsettingen Varehandel, hotell og restaurant Økt inntektsnivå tilsier økning i disse næringene Dette er en bransje med lavt utdanningsnivå, og vi vil derfor være lite konkurransedyktige Konjunkturfølsom

Forventet utvikling i sysselsettingen Undervisning Det vil ikke være flere barn i skolealder, men behovet for etterutdanning vil øke Full barnehagedekning vil øke behovet for førskolelærere. Høy gjennomsnittsalder blant dagens lærere Stort behov for realfagslærere Over 50 % av lærerne i videregående skole er over 50 år. I grunnskolen er over 40 % av lærerne over 50 år. (Tall fra Utdanningsforbundet) Sør-Trøndelag har høyere sysselsetting i denne næringen enn landsgjennomsnittet, Høgskoler og universitet trekker opp.

Forventet utvikling i sysselsettingen Helse og omsorg Eldrebølgen fører til økt behov for tjenester Inntektsnivået tilsier økte krav til helsetjenester Den teknologiske utviklingen vil gjøre det mulig å tilby flere tjenester I dag er det stort omfang av deltidsarbeid, og ved å øke stillingsprosenten får man flere årsverk

Fra regjeringens perspektivmelding 7.3.3 Helse- og omsorgsutgiftene Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen trekke i retning av at veksten i helse- og omsorgsutgiftene igjen skyter fart. For omsorgsutgiftene skyldes dette veksten i de eldste aldersgruppene, som har størst behov for pleietjenester, jf. figur 7.9. Med uendrede brukertilbøyeligheter for de enkelte aldersgruppene anslås andelen personer 67 år og over som mottar omsorgstjenester fra det offentlige å øke fra 25 pst. i 2011 til 29 pst. i 2060. Med videreføring av dagens dekningsgrader vil aldringen av befolkningen i liten grad påvirke fordelingen mellom hjemmetjenester og institusjonsplasser fram mot 2060. Nedgangen i bruken av omsorgstjenester de nærmeste årene skyldes små fødselskull på slutten av 1930-tallet og begynnelsen av 1940-tallet.

Fra regjeringens perspektivmelding Figur 7.9 Perspektiver på bruken av omsorgstjenester 1 I alternativet med friskere aldring er dekningsgradene for de tre gruppene i alderen 75-89 år justert ned til gjennomsnittet for den aktuelle aldersgruppen og den foregående aldersgruppen. For eksempel er dekningsgraden for aldersgruppen 75 – 79 år satt lik 2004-gjennomsnittet for gruppene 67 – 74 år og 75 – 79 år. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Fra regjeringens perspektivmelding Figur 7.9 Perspektiver på bruken av omsorgstjenester 1 I alternativet med friskere aldring er dekningsgradene for de tre gruppene i alderen 75-89 år justert ned til gjennomsnittet for den aktuelle aldersgruppen og den foregående aldersgruppen. For eksempel er dekningsgraden for aldersgruppen 75 – 79 år satt lik 2004-gjennomsnittet for gruppene 67 – 74 år og 75 – 79 år. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde 2003-nivået på kommunale pleie- og omsorgstjenester vil arbeidskraftbehovet øke med 120 % i 2050. Dette innebærer en økning på 130 000 årsverk Om man antar at vi blir friskere i fremtiden, vil behovet bare øke med 70 % Men flere ting trekker i retningen av at behovet vil bli større Større krav til innhold i tjenestene

Hvilke yrker vil være spesielt etterspurt i framtiden? Alle utdanninger innen helsesektoren, men spesielt hjelpepleiere og leger og sykepleiere Tannleger Faglært arbeidskraft til industrien og bygg og anlegg Ingeniører/sivilingeniører (offshore og oljerelaterte næringer) IKT-personell Lærere, førskolelærere og realfagslærere Tannleger: Samme utfordringer som helse- og omsorgssektoren.

Tusen takk for oppmerksomheten!

Kilder SSB, nasjonalregnskapet, flere utgaver Bjørnstad, R, et al.; Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025. Rapporter SSB 2008/29 NAV; Bedriftsundersøkelsen, flere utgaver NAV; Rapport om arbeidsmarkedet, flere utgaver