Sorømødet 2006 Fra synes- til videnkultur Kristin Clemet, utdannings- og forskningsminister 2001–05, Sorø,

Status i 2001 •Intet nasjonalt kvalitetsvurderingssystem •Gode data om ”input” – lite om ”output” •Lite kunnskap om innhold og kvalitet •Mange myter om skolen, for eksempel om likhet/kvalitet, ressurser/kvalitet etc. •Ideologisk motstand mot å ”måle” kvalitet •Foruroligende rapporter utenfra, bl.a. PISA •Uforklarlige kvalitetsforskjeller mellom land, kommuner og skoler

Fra evaluering av grunnskolen: ”Skolen er fremdeles preget av et syn som sier at når en elev ikke lærer, er det eleven det er noe i veien med. At dette kan henge sammen med måten en kommune organiserer skolen på, måten skolen er ledet på, hvordan lærerne arbeider i skolen, er det ennå ikke så mange som er opptatt av. All ”skyld” er lagt på den enkelte elev og dens foresatte. Spørsmålet kan heller være: Hva er i veien med den skolen der dette barnet går, siden det ikke lærer som forventet?” Professor og skoleforsker Peder Haug, 2002

Ambisjon i 2001 •Fremskaffe mer kunnskap om skolen •Etablere et system for kontinuerlig kunnskapsutvikling og – spredning •Bruke kunnskap som ledelses- og styringsverktøy på alle nivåer •Bruke kunnskap til kompetanseutvikling i skolen •Skape større åpenhet og dialog om skolen, basert på bedre kunnskap •Foreslå skolereform basert på kunnskap og forskning om skolen •Ansvarliggjøring

Vi fikk mer kunnskap om skolen: •Forskningsbaserte evalueringer av grunnskolen og videregående skole •Internasjonale komparative undersøkelser: Civic, PIRLS, PISA, TIMSS osv. •Nasjonal og internasjonal statistikk •Nasjonal og internasjonal skoleforskning •Fagseminarer •Kommunale effektivitetsstudier •Elevundersøkelsen, brukerundersøkelser osv. •Karakterstatistikk m.m.

Hva fikk vi vite om norsk skole? Meget er bra! •Store ressurser •God tilgang til utdannelse •Høyt utdanningsnivå •Høy trivsel •Godt læringsutbytte for mange •Gode i engelsk muntlig, kunst- og kulturfag, praktisk-estetiske fag •Gode demokratikunnskaper •Relativt små forskjeller mellom skoler

Hva fikk vi vite om norsk skole? Meget kan bli bedre! •Mange elever med svake faglige resultater •Store forskjeller som følge av sosial bakgrunn •Svak progresjon i videregående (gymnas) •Bråk og uro •Svake læringsstrategier •For lite tilpasset opplæring •”Ettergivenhetskultur” i videregående (gymnas) •Manglende kultur for læring •”Det norske/danske paradoks”: Store ressurser – store forskjeller

Reading mean vs social background Leseferdigheter vs sosial bakgrunn Low quality High equity Source: OECD (2001) Knowledge and skills for life, Appendix B1, Table 2.3a, p.253 Low quality Low equity High quality High equity High quality Low equity

Hva fant vi ut om årsakene? •Endrede lærer- og elevroller (”ansvar for egen læring”, læreren som veileder) •Fra undervisning til læring – eller til aktivitet/underholdning? •For lite tidlig trening på grunnleggende ferdigheter •Tilpasset opplæring – en rettighet for svake? •Uklare mål i læreplanene •Metodetvang •Svak lærerkompetanse •Sviktende lærerautoritet •Dårlig kultur for læring – manglende tradisjon for ledelse

Reform 2006: Kunnskapsløftet – over 100 tiltak for bedre kunnskap i og om skolen •Økt lærer- og lederkompetanse •Større lokal handlefrihet •Nye læreplaner og mer læring i skolen •Bedre individuelt tilpasset opplæring •Bedre lærings- og arbeidsmiljø i skolen •Kvalitetsvurdering og åpenhet •Bedre kultur for læring (St.meld. 30 Kultur for læring (2003 – 04))

Rammebetingelser (ressurser, læreplaner, lover og regler etc.) Kompetanse (i fag, ledelse etc.) Kultur Bedre (holdninger, undervisning motivasjon, og læring evaluering etc) Bedre kultur for læring

Bedre kultur for læring forutsetter bl.a. bedre ledelse •Nye skoleleder-utdannelser •Kompetanseutvikling for skoleledere •Demonstrasjonsskoler, nasjonale kompetansesentra m.m. (horisontal læring) •Tydelige kompetansemål i læreplanene •Nasjonale prøver •Større handlefrihet (åremål, realkompetanse, klassedelingsregler, fag- og timefordeling etc.) •Bedre styringsverktøy, bl.a. •Kompetanseutvikling i kommunene (”eier” og arbeidsgiver) •Etablering av Utdanningsdirektoratet •Forskning og kunnskapsspredning

Bedre styringsverktøy: •Bredt kvalitetsbegrep: Ressurser, læringsmiljø, læringsutbytte (skolens bidrag), progresjon •Bredt valg av metoder: Statistikk, brukerundersøkelser, nasjonale prøver •Kun informasjonssystem •Rangerer ikke •Veilednings-, støtte- og læringsressurser •To formål: Bedre opplæring + informasjon til beslutningstakere •Grunnlag for statlig tilsyn •Utvikling – ikke kontroll

Gode skoler krever gode ledere •Ledelse generelt viktig •Mer kunnskap om dårlige resultater •Større mangfold i elevgruppen •Svakere motivasjon blant elevene •Nytt arbeids- og familieliv •Kunnskapssamfunnet •Endret politisk styring: –Fra sentral styring til større autonomi –Nye systemer for kvalitetsvurdering

•Kunnskap er viktigste ressurs •Kunnskap er ikke knapp ressurs •Kunnskap må deles •Nye organisasjons- og samarbeidsformer •Læring i det daglige •Livslang læring – ny rolle for skolen

Undersøkelse 2004 : Kjennetegn ved lærende skoler •Velfungerende organisasjon: –God ledelse –Skolen er utviklingsorientert –Godt fellesskap blant lærerne –Lærerne har god innflytelse, men gjør ikke som de vil •Høyt læringstrykk, bl.a. –Mer hverdagslæring –Mer formell etter- og videreutdanning –Samarbeid om planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen

Kjennetegn ved lærende skoler – et eksempel

Høyt læringstrykk Skolen er ambisiøs og følger opp resultater Velfungerende organisasjon Skolen er godt organisert. Det er ikke en kultur der man gjør som man vil Lærende Skole Lite lærende skole Har ambisjoner men overlater jobben til hver enkelt lærer Dårlig fungerende organisasjon Lavt læringstrykk Mye felles aktivitet, men uklar kobling til elevenes læring Norske skoler: Lærende organisasjoner?

Resultatet av undersøkelsen av 39 videregående skoler: Lærende skoler •er bedre arbeidsplasser for lærerne •har bedre læringsmiljø og høyere trivsel blant elevene •har elever som er mer fornøyd med undervisningen •har bedre faglig fremgang blant elevene

Hvorfor er ledelse så vanskelig i skolen? •Ledelse er ikke anerkjent •Svak lederkompetanse •Allmøte- og forhandlingskultur •Fagforenings- vs skolepolitikk –Ettallstyranniet •Ledelse vs profesjonskultur •Lærerens syn på seg selv: Åndsarbeider, kunnskapsarbeider, proletar? •Lederens syn på seg selv: Lede, bli ledet, være leder? •Ansvarsuklarhet og lojalitetskonflikter •Formalkompetanse vs realkompetanse •Umoderne (de)rekrutteringspolitikk – svak personalpolitikk •Mangel på informasjon (og inspirasjon?) •Mangel på gode styringsverktøy (og handlingsrom?) •Mangel på god støtte til lederne •Uforutsigbare rammebetingelser

Hva kan staten bidra med? •Kvalitetsvurdering ( •Kvalitetssikrede nasjonale prøver •Bedre styringsdokumenter (bl.a. læreplaner) •Større lokal handlefrihet •God statlig utdanningsadministrasjon •Bedre lærer- og lederutdanning •Kompetanseutvikling og kunnskapsdeling •Ansvarliggjøring av kommunene, dvs. god støtte •Ressurser

Hva lærende skoler kan oppnå….

Takk for oppmerksomheten!

Fordeling av skoler i undersøkelsen

Lærende skoler: Færre har vurdert å slutte Lite lærende skoler: Flere vil slutte God organisering + lavt læringstrykk = lite stress, men lite interessant Dårlig organisering + høyt læringstrykk = stress og utbrenthet Bedre arbeidsplasser for lærerne

Elevene trives, og det er lite mobbing Elevene trives, og det er lite mobbing Blå skoler = over gjennomsnittet på mål for læringsmiljø Rød skoler = under gjennomsnittet på mål for læringsmiljø

Elevene opplever høy kvalitet på læringen Elevene opplever høy kvalitet på læringen (Motivasjon, elevmedvirkning, arbeidsformer) Blå skoler = over gjennomsnittet på mål for kvalitet på læringen Rød skoler= under gjennomsnittet på mål for kvalitet på læringen

Bedre faglig progresjon Målt som karakterutvikling fra grunnskolen til endt grunnkurs i 5 fag Blå skoler = positiv karakterutvikling Rød skoler = negativ karakterutvikling Svarte skoler = stabil karakterutvikling

Organisering viktigst for elevenes miljø Høyt læringstrykk viktigst for elevenes læring