PR Demokrati Etikk Av Øystein L. Pedersen © Høgskulen i Volda

Forståelsen av ordet ”PR” Eng: Public Relation – kontakt med samfunnet eller Nor: ukritisk skryt vs. samfunnskontakt

Demokrati Folkestyre Debatt - argumentasjon Borgerlig offentlighet (Habermas) Ulike interessegrupper slipper til Makt- og demokratiutredningen

Etikk Moral er praksis, mens etikk er teori To ulike etiske tilnærminger: Pliktetikk eller deontologisk etikk Konsekvensetikk, kausaletikk eller teleologisk etikk

Pliktetikk, deontologisk etikk gr.: det som må gjøres, plikt fokus på selve handlingen eks: FNs menneskerettighetsdeklarasjon De ti bud - Public Relations Society of America Code of Ethics: http://www.prsa.org/_About/ethics/index.asp?ident=eth1

Konsekvensetikk, kausaletikk, teleologisk etikk tele (gr.) formål ser på effekter eller konsekvenser av handlinger eks: Herman Wessel: rette baker for smed 500 forsøk (med en vaksine) kan få positive konsekvenser for fem millioner Forsøk (med behandling) på en dødsdømt fange kan hjelpe ti tusen mennesker (som har pest)

Etisk problemstilling I Skal resultatene fra en undersøkelse om korrupsjon offentliggjøres, som kan skape større krise i landet og større oppslutning om populistiske partier? Plikt: søke sannhet og fortelle om dette Konsekvens: åpne for å skjule informasjon og å åpne for strategiske beslutninger (jf. udemokratiske regimer, miljøundersøkelser)

Problem II: ”Øl og etikk” Er det etisk forsvarlig å reklamere for øl? Folk har begynt å drikke mer vin i Danmark

”Bryggeriforeningens dilemma” Pliktetikk: umoralsk å reklamere for alkohol Konsekvensetikk: mindre alkohol i øl enn vin avgifter, skatter og arbeidsplasser tradisjon og hygge

Kampen mot AIDS For høye AIDS-tall Kritikk av FN

Nyorientering i etikken (I) Pliktetikk og konsekvensetikk Nyorientering Fornuft (følelser er subjektive og partiske) Følelser: sensitivitet overfor et etisk problem og andre mennesker Logisk-analytisk Innlevelse og nærhet Universalistisk Kontekstuell. Hensyn til svake grupper

Nyorientering i etikken (II) Pliktetikk og konsekvensetikk Nyorientering Abstraksjoner Konkrete case/eksempler (kausalistikk) Individer tar beslutninger Fellesskapet tar beslutninger og blir påvirket av handlinger Menn (rundt 40) og vestlig/europeisk kultur Kjønnsforskjeller

PR og etikk PR og demokratiet PR handler om relasjoner til andre mennesker Viktig for legitimitet og tillitt PR og demokratiet Dialog og debatt som en forutsetning for demokratiet Viktig med interessegrupper og aktivister

To typer konversasjon 1. Sosial: spontan, underholdende, følsom, avsluttende, ofte humoristisk 2. Problemløsende: har en hensikt utover selve konversasjonen fokuserer på argumenter og samtalepartner ønsker å formulere hvordan verden ser ut og hvordan den bør være – og respondere på disse utsagnene

Homogen problemløsende konversasjon folk snakker først og fremst med dem som deler deres verdier forventer at konversasjonen vil forsterke deres syn og argumentasjon Kilde: Michael Schudson: Why Conversation is Not the Soul of Democracy (1997, sitert i Spicer 2000)

Heterogen, problemløsende konversasjon samtalepartnerne deler ikke de samme verdiene, synspunktene og/eller erfaringene kan være ubehagelig [og tydeliggjør motsetninger] deltagere: informasjonsfolk, politikere, intellektuelle osv. Kilde: Michael Schudson: Why Conversation is Not the Soul of Democracy (1997, sitert i Spicer 2000)

Demokratiske krav til heterogen, problemløsende konversasjon lik adgang til talerstolen bredt fordelt talefrihet like muligheter for å definere de grunnleggende reglene i diskusjonen og hva som er relevant argumentasjon oppmerksomhet passende forenklinger Kilde: Michael Schudson: Why Conversation is Not the Soul of Democracy (1997, sitert i Spicer 2000)

Dialog med mottaker interessegrupper/aktivister blir overkjørt samarbeid med dominante grupper har en tendens til komprimere aktivistene samarbeid mellom organisasjon og berørte definere etikk gjennom dialog mellom mennesker med ulike verdier toveis-symmetrisk kommunikasjonsmodell Kilde: James Grunig (2000, sitert i Spicer 2000)

Jf. nyorientering i etikken Dialog med mottaker Nyorientering Interessegrupper/ aktivister Fellesskapet tar beslutninger og blir påvirket av handlinger Definere etikk gjennom dialog mellom mennesker med ulike verdier Sensitivitet overfor et etisk problem og andre mennesker

Retorisk velvilje åpen og dogmatisk kommunikasjon lytter og respekter andres argumenter respekt for andres rett til å delta positiv argumentasjon og ikke negativ aktivisters samarbeid med dominante grupper har ført til forandringer Kilde: Heath (2000, sitert i Spicer 2000)

Jf. nyorientering i etikken Retorisk velvilje Nyorientering Åpen og dogmatisk kommunikasjon Innlevelse og nærhet Følelser Respekt for andres rett til å delta Hensyn til svake grupper

Omsorg og samhandling relasjonell orientering verdsette forbindelser og sammenhenger definerer identitet gjennom forbindelser utøver makt sammen med andre legger til rette for andres utvikling, likhet og dialog en feministisk modell: i konflikt med en individualistisk, monologisk maskulin modell Kilde: L.A. Grunig, E.L. Toth & L.C. Hon (2000, sitert i Spicer 2000)

Jf. nyorientering i etikken Omsorg og samhandling Nyorientering Utvikling, likhet og dialog Kjønnsforskjeller Fellesskap Utøver makt sammen med andre Kontekstuell. Hensynet til svake grupper Relasjonell orientering Følelser Innlevelse, nærhet

Kritisk teori tilse at de maktesløse også deltar i debatten legger vekt på følelser aktivister og interessegrupper er ofte engasjert ut i fra følelsesmessig glød og motivasjon Kilde: Dozier og Lauzen (2000, sitert i Spicer 2000)

Jf. nyorientering i etikken Kritisk teori Nyorientering De maktesløse Kontekstuell: Hensyn til svake grupper Legger vekt på følelser Følelser Innlevelse og nærhet Engasjement ut i fra følelsesmessig glød og motivasjon Konkrete case/eksempler

Postmodernistisk teori frigjøring fra organisatorisk, kontrollert kommunikasjonsstyring informasjonsfolk som aktivister, for å skape symmetri og økende deltagelse informasjonsfolk representerer samvittigheten og er en forandringsagent nye synspunkter kommer frem gjennom forskjeller og motsetninger Kilde: Holtzhausen (2000, sitert i Spicer 2000)

Jf. nyorientering i etikken Postmodernistisk teori Nyorientering Frigjøring Kontekstuell Konkrete case/eksempler Samvittigheten og forandringsagent Innlevelse og nærhet Nye synspunkter gjennom forskjeller og motsetninger Dialog!

Oppsummering God samfunnskontakt skal legge til rette for at den dyptpløyende og ubehagelige konversasjonen og debatten blir muliggjort (og lettere å gjennomføre) Dialog fører til større grad av tillitt Kilde: (Spicer 2000)

Dialog skaper PR: tillitt Etikk: forståelse Demokrati: deltagelse