Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007

2 Kunnskapsdepartementet •Mål: Skape et europeisk område for høyere utdanning innen 2010 (EHEA) •Struktur: –Ministermøter annethvert år, resulterer i kommunik éer (Bologna 1999, Praha 2001, Berlin 2003, Bergen 2005, London 2007), staker ut veien videre. –Bologna Follow-Up Group (BFUG) –Board –Bologna-sekretariatet Bologna-prosessen

3 Kunnskapsdepartementet Kvalifikasjonsrammeverk •Bologna-prosessen –Første gang introdusert i Berlin-kommunikéet –Arbeidsgruppe nedsatt under BFUG –Overordnet kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning vedtatt på ministermøtet i Bergen i 2005 – basert på Dublin Descriptors –Samtidig utvikle nasjonale rammeverk •EU –European Qualifications Framework (EQF) –Alle nivåer innen utdanning og opplæring. –Til dels kompatibelt med Bologna-rammeverket

4 Kunnskapsdepartementet Formål med et kvalifikasjonsrammeverk •dreie oppmerksomheten fra undervisning til læring •lette planleggingen av utdanningsløp for enkeltpersoner •støtte utdanningsinstitusjonene i deres utvikling av studieprogrammer og kvalifikasjoner •legge til rette for livslang læring •gjøre kvalifikasjonene mer forståelige for yrkeslivet, andre utdanningsinstitusjoner og samfunnet generelt •lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene •sikre bedre utnyttelse av kompetanse til glede for både den enkelte og samfunnet •primært et informasjonsverktøy, ikke normerende

5 Kunnskapsdepartementet Prosessen i Norge - lovhjemmel •Lov om universiteter og høyskoler §3-2: –Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner og mål for grader og yrkesutdanninger og om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner.

6 Kunnskapsdepartementet Arbeidsgruppe •Arbeidsgruppe nedsatt desember 2005 Departementet, NOKUT, UHR, NSU, StL (+referansegruppe med bred deltagelse) Mandat å vurdere: –behovet for et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning –hvilken betydning et rammeverk vil ha –hvordan det bør utformes Rapport levert departementet

7 Kunnskapsdepartementet Arbeidsgruppens rapport •Utgangspunkt –Arbeidet som er gjort med kvalifikasjonsrammeverk på europeisk nivå –eksisterende beskrivelser av læringsutbytte og studieprogrammer ved norske institusjoner •Gruppens drøftinger •Konkret forslag til rammeverk, dvs konkrete nivåbeskrivelser for de tre nivåene i høyere utdanning

8 Kunnskapsdepartementet Nivåbeskrivelsene •Beskrive kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha. Gradering skjer gjennom karaktersystemet. •Ulike beskrivelser for de tre nivåene, men gyldig for alle kandidater uavhengig av fagområde. •Kvalifikasjonene beskrives gjennom læringsutbytte heller enn innsatsfaktorer. Må gi dreining i fokus ved institusjonene •Sammenhengende gradsprogrammer viktig

9 Kunnskapsdepartementet Rammeverkstankegang og -fordeler •Tidligere lærer-/kunnskapssentrert. Pekte ikke nok mot resultatene av læringen •Læringsutbyttebeskrivelser flytter vektlegging fra innhold til resultat •Studenten mer i fokus •Mer differensiert utdanning i dagens samfunn •Felles ”språk” for kvalifikasjoner

10 Kunnskapsdepartementet Rammeverkstankegang og -fordeler •Når rammeverket er på plass må alle eksisterende kvalifikasjoner gjennomgås for å sikre at de beskriver læringsutbytte. •Dreining i fokus fra innhold i til utbytte av studiet. •Minner om høringsfrist på rapporten 1. november