Teorier om den sosiale verden – strukturfunksjonalisme, konfliktteori og systemteori Parsons og Merton Dahrendorf Luhmann, og differensiering ”Statiske” teorier eller perspektiver på verden

Strukturfunksjonalisme Hovedtanke: Bestemte sosiale strukturer har bestemte funksjoner (positive eller negative)for andre strukturer, eller for samfunnsformasjonen som helhet Oppmerksomheten rettes mot større strukturer og institusjoner, samvirket mellom disse, og hvordan de begrenser aktørers handlingsmuligheter

Strukturfunksjonalismen Eksempel: Det politiske systemet, det økonomiske systemet og det sosiokulturelle systemet. Gjensidig utveksling av ”goder” mellom delsystemene stabiliserer det. Overfor samfunnet som helhet: Kulturell revolusjon som trussel mot samfunnets reproduksjon

Funksjonalistisk lagdelingsteori Davis og Moore: sosial lagdeling (stratifikasjon) er en forutsetning for et fungerende samfunn, og derfor et universelt fenomen Fordeling etter posisjonenes attraktivitet, viktighet og dyktigheten/kompetansen til de som besitter den

Kritikk av Davis/Moore Teorien legitimerer sosial ulikhet Teorien vurderer lagdeling som nødvendig på bakgrunn av at det har eksistert frem til nå – ikke følgeriktig slutning Posisjoners ”viktighet” er vanskelig å måle Knapphet på folk til prestisjefylte posisjoner kan være skapt av et ønske om ikke å redusere prestisjen.

Parsons’ strukturfunksjonalisme AGIL – Fire funksjonelle imperativer De er imperativer i den forstand at det er nødvendig for ethvert samfunn å ivareta disse funksjonene Generelle beskrivelser av funksjonene, betegnelsene beskriver ikke institusjonene eller strukturene i seg selv

AGIL Adaptation – Et sosialt system må tilpasse seg til omgivelsene og tilpasse omgivelsene til systemet. Ytre farer og omstendigheter må hensyntas Goal attainment – Et sosialt system må definere og nå mål. Integration – Å regulere forbindelsene mellom komponentene i systemet – unngå konflikt mellom motstridende hensyn Latency – a) opprettholde og fornye individuell motivasjon og involvering b) Opprettholde og fornye kulturelle mønstre for å sikre Latency (Pattern maintenance)

Samfunnets og dets subsystemer, og deres funksjonelle imperativer Samfunn er en bestemt type sosialt system A – Økonomi G – ’Polity’, det politiske systemet I – ’Societal Community’ L – Tro, normer, verdier

Robert Merton Viderefører, nyanserer og kritiserer Parsons’ teoretiske system Merton gikk inn for større empirinærhet ”Middle range theories” Alle sosiale former, kulturelle uttrykk etc. Har ikke positive funksjoner, og deres eksistens innebærer heller ikke at de er nødvendige bestanddeler i et samfunn

Funksjoner og dysfunksjoner En funksjon defineres som observerbare konsekvenser av et fenomen som bidrar til at det sosiale systemet tilpasser seg eller opprettholdes En dysfunksjon bidrar negativt til dette Dysfunksjonelle strukturer eller fenomener kan eksistere gjennom lang tid Non-funksjon: Konsekvenser som er irrelevante for systemets opprettholdelse

Manifeste og latente funksjoner Manifeste funksjoner: Erkjente og tilsiktede virkninger av et fenomen Latente funksjoner: Utilsiktede, uerkjente virkninger av et fenomen Mer generelt: Utilsiktede virkninger som et sentralt poeng

Konfliktteori Generelt poeng: Stabilitet kan være et resultat av tvang og makt snarere enn normativ samstemmighet Makt og hvordan denne etableres blir et sentralt tema, også med et strukturfunksjonalistisk utgangspunkt (Dahrendorf).

Dahrendorf: Autoritet Autoritet stammer for Dahrendorf fra posisjoner, ikke fra aktører. Posisjoner og relasjoner mellom posisjoner innebærer at man tilkjennes kontroll over bestemte ressurser. Gjennom disse posisjonene kan det utøves makt eller tvang overfor andre i det sosiale systemet Autoritet innebærer derfor alltid over- og underordning.

Interesser og grupper Dahrendorf skiller mellom latente og manifeste interesser Interesser kan være ”objektive” – de er reflektert i de forventningene som knyttes til bestemte posisjoner Kvasigrupper og interessegrupper – en kvasigruppe kan transformeres til en interessegruppe hvis visse tekniske, politiske og sosiale betingelser er oppfylt.

Luhmann: Systemteori Systemteori bygget på - Selvreferanse – samfunnets evne til å referere til seg selv er et sentralt element i vår forståelse av det - Kontingens – Kunnskapen om at det kunne vært annerledes

Autopoietiske systemer Selvtilstrekkelige, selvrefererende systemer – brukes av Luhmann om for eksempel det økonomiske systemet, det politiske systemet, vitenskapssystemet etc. Autopoietiske systemer produserer selv systemets elementer. De refererer til seg selv. De er selvorganiserende De er lukkede

Differensiering Det moderne samfunn kjennetegnes av økende differensiering, som en måte å forholde seg til økende kompleksitet på Ulike typer differensiering: Basert på segmenter (identisk virksomhet på forskjellige lokaliteter, stratifikasjon (vertikal differensiering) og differensiering av funksjonelle systemer (Hver funksjon i et system blir tilhørende en bestemt enhet).