Barns medvirkning i barnevernet – hvordan gjør vi det i praksis?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Advertisements

ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
MEDLEM AV SKOLENS SAMARBEIDSUTVALG
Hege Rismoen Kort om Elverum kommune  innbyggere  implementerte system for IP 2005  alle fagavdelinger har et ansvar  systemkoordinator.
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Nordisk tilsynskonferanse
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
Et helhetlig barnevern i Oslo
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Barn og unges rett til deltakelse
De gjemte og glemte barna Hvorfor denne tittelen?.
Forandringsfabrikken
Tema 4: BEDRIFTEN SOM LÆRESTED Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere.
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
Statens kommunikasjonspolitikk Dag Wiese Schartum, AFIN.
Familieråd 12 K Småbarnsdager i Gausdal
Presentasjon av barneverntjenesten
Bildepresentasjon av SOS-barnebyen mars Fakta om SOS-barnebyen Ligger i Olsvik/Laksevåg i Bergen 8 individuelle familiehus Plass til opptil 32 barn.
Bildepresentasjon av SOS-barnebyen mars 2011
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Barn som pårørende.
Organisasjonsutvikling på USIT Prosjektet ”USIT 2.0” er i gang!
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Barn som pårørende.
KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT? BARNAS MEDVIRKNING
Situasjonen i barnevernet i Agder fylkene Barneverntjenestene i Vest-Agder hadde samlet ved utgangen av 2008, 122,8 stillinger De mottok 1475 nye meldinger.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
innholdet i enkeltvedtak
Barnevernets målsetting og oppgaver
Om barne- og familievernet
Barnevernet sett fra Regjeringens side Kjell Erik Øie Statssekretær
Sikrer kommunene barneverntjenestens arbeid med undersøkelser?
BARNAS BARNEVERN 2020.
FORELDRESAMARBEID Emilie Foyn-Bruun 2007
Grunnleggende verdier for oss:
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Side 1Navn på seminar / Familieråd En dette en arbeidsmåte som bidrar til å realisere artikkel 12 i BK?
Fra bekymring til handling – gjør noe med det Barneombudet v/seniorrådgiver Tone Viljugrein Bodø 6.september 2011.
Barns rett til medbestemmelse og beskyttelse før og etter avdekking av vold i hjemmet Med FNs barnekonvensjon som ramme Barns medvirkning Med eksempel.
Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011.
Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag 1S PARTSSAMARBEIDET Kurs for styrere og tillitsvalgte i Steinkjer kommun April 2016.
Tilsynsoppdraget Modul 4 Opplæring for tilsynspersoner.
 Sett inn bilde skolerapporten Det bør være en person på hver enkelt institusjon som har ansvar for skole på systemnivå.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Line Johnsrud, rådgiver, Kommunens omsorgsansvar Representantens/vergens rolle Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Line Johnsrud.
Mona Choon Rasmussen, seniorrådgiver/fagansvarlig, e-post: telefon: Nasjonalt seminar for representanter,
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Barneverntjenesten i Åmot
Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)
Kommunalstyre for oppvekst Gunnar Toresen og Kari Alværen
Familieråd En for alle, alle for en
Yrkesetikk for Seksjon kontor og administrasjon
Evaluering av prøveprosjektet med etableringen av særskilte ungdomsenheter for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år Oppdrag fra JD Evaluering.
Helsesøsterkongressen 2017
Creative response process
Velkommen til foreldremøte!
Brukermedvirkning i praksis – bruk av FIT
Samarbeid og medbestemmelse
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE
Barns rett til å snakke "fritt"
Samtaletrekk B – Samarbeid
Barneverntjenestenes erfaringer med bruk av tolk
KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT? HVA HAR VI LOVET?
Erfaringskonferansen 2018
UngMot U MOT N G Privat rådgivning og oppfølging av ungdom og familier
Barnevernstenesta sett frå ein rådmann sin ståstad
Ledelse VÆRE ROLLEMODELL SETTE RETNING ENGASJERE GJENNOMFØRE Forstå
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Utskrift av presentasjonen:

Barns medvirkning i barnevernet – hvordan gjør vi det i praksis? Eksempel fra Drammen barneverntjeneste v/Kari Dehli Halvorsen Barnevernleder – fag Fagkonferanse på Gardermoen 03.04.19

Hvorfor skal barn medvirke? 1. Barn har en soleklar rettslig rett 2. Det er en moralsk forpliktelse 3. Beslutningskvaliteten blir bedre 4. De kan lære og få økt forståelse 5. Det kan gi bedre implementering av vedtak og tiltak

Klare juridiske føringer! Artikkel 12 i Barnekonvensjonen 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. ...barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, ...

Juni 2016

Åpenhet Kjennetegn: Vi er transparente overfor alle vi er i kontakt med innenfor de rammene taushetsplikten gir. Vi er åpne om våre observasjoner, våre vurderinger og våre reaksjoner så fremt dette ikke kan skade barnet. Vi er ærlige om det som er vanskelig. Vi er åpne om prosesser, beslutninger og begrunnelser for beslutninger. Vi er personlige og ekte, men ikke nødvendigvis private. Vi er engasjerte og interesserte. Vi deler også det som er bra i familiene.

Medbestemmelse Kjennetegn: Vi skal gi fortløpende informasjon og ha en åpen dialog Vi skal bruke metoder som ivaretar medbestemmelse Vi skal informere om rettigheter og involvere aktivt i prosesser Vi skal bruke tid på samtaler og på å lytte til barna og foreldrenes historier og behov. Vi skal ha systemer for tilbakemelding fra familier og barn

UNDERSØKELSE – noen viktige punkter Anbefalinger til god praksis – for et barnevern som samarbeider med barn Barnet inviteres til å være med å planlegge undersøkelsen og foreslå hvem det skal snakkes med. Barnevernet avtaler med barnet hva, når og hvordan informasjonen fra barnet gis videre til foreldre og fagfolk. Barnet holdes oppdatert underveis i undersøkelsen og får gi innspill til hva som skal gjøres videre.

UNDERSØKELSE – noen viktige punkter Anbefalinger til god praksis – for et barnevern som samarbeider med barn Barnet inviteres til å være med å planlegge undersøkelsen og foreslå hvem det skal snakkes med. Barnevernet avtaler med barnet hva, når og hvordan informasjonen fra barnet gis videre til foreldre og fagfolk. Barnet holdes oppdatert underveis i undersøkelsen og får gi innspill til hva som skal gjøres videre.

HJELPETILTAK – noen viktige punkter Anbefalinger til god praksis – for et barnevern som samarbeider med barn Barnevernet vurderer alltid å snakke med barnet alene, i planlegging av hjelpetiltak. Barnet gis mulighet til å ha med seg en person det er trygg på, i møtet med barnevernet. Barnevernet er ærlige om hvilken hjelp barnevernet mener trenges og barnet får si sin mening om dette.

HASTEFLYTTING – noen viktige punkter Anbefalinger til god praksis – for et barnevern som samarbeider med barn Barnevernet vurderer alltid flytting i barnets familie el nettverk. Det begrunnes og dokumenteres hvis barnet ønsker et flyttealternativ som ikke kan oppfylles. Barnet gis anledning til å ta avskjed med søsken eller andre som er viktige for barnet. Sammen med barnet, lager barnevernet en plan for å holde kontakt med søsken og andre viktige. Ved gjennomføring av barnevernsvedtak, unngås uniformert politibistand så langt det er mulig.

LANGTIDSFLYTTING – noen viktige punkter Anbefalinger til god praksis – for et barnevern som samarbeider med barn Ved besøk i fosterhjem eller institusjon snakker barnevernet, så langt det er mulig, med barnet først. Barnevernet snakker med barnet alene og regelmessig om hvilken kontakt barnet ønsker med foreldre, søsken og nettverk. Barnets ønsker og hvordan de er vektlagt dokumenteres. Barnevernet avtaler med barnet hva som skrives ned og hvordan informasjonen gis videre til omsorgspersoner og fagfolk.

ETTERVERN – noen viktige punkter Anbefalinger til god praksis – for et barnevern som samarbeider med barn Ungdommen får så langt det er mulig velge en person som kan ha ansvar for oppfølging. Ungdommen inviteres regelmessig til å komme med synspunkt om innholdet i ettervernet.

Kvalitetssikring og måling Ikke alt som virkelig teller kan telles!

Kvalitetssikring og måling Momenter for å sikre barns medvirkning: Ansette de rette folkene Nyansattoppfølging og opplæring Kompetanseheving hos alle ansatte

Kvalitetssikring og måling Momenter for å sikre barns medvirkning: Nærledelse og internkontroll Rutinehåndbok og maler Akuttkompetanseteam og sjekkliste «Erfaringskonsulent» på sommerjobb

Kvalitetssikring og måling Lokaltilpassede tiltak til barns beste: Egne lokale hastehjem Fleksible «hus» til ulike tiltak/plasseringer Prosjekt «Under samme tak» med SOS Barnebyer