ByR-prosjektet: Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Status: Sterk politisk forankring i prosjektstyret Gjennomført orienteringer i fire kommunestyrer og næringsk. Deltatt på nasjonale nettverkssamlinger Møte med kommunal og moderniseringsministeren NIBR har gjennomført en solid helhetlig samfunnsanalyse som er kunnskapsgrunnlaget for prosjektet I gang med prosess i kommunene mht til videreføring i fase II NIBR-forskerne og prosjektleder skriver artikkel til tidssksriftet Plan hvor prosjektet presentes Rapporten skal brukes i forbindelse med arbeidet med kommunereformen

Kunnskapsgrunnlaget – sentrale resultat fra NIBR-rapporten Særtrekk og karakteristika ved Tromsøregionen Sentrale utviklingstrekk i Tromsøregionen Vekstmuligheter framover Strategier og handlinger for å skape vekst (fase II)

Særtrekk ved Tromsøregionen Monosentrisk region – stort senter og tynt befolket omland Allsidig bysenter med kunnskaps- og tjenesteytende funksjoner innenfor privat og offentlig virksomhet Omland rikt på naturressurser og små spennende næringsmiljø Gode flyforbindelser, havner og skipsruter og E6 og E8 går gjennom regionen Region full av utfordringer og muligheter

Sentrale utviklingstrekk i regionen befolkningsutvikling

Bofasthet og ulike typer flytting. Aldersfasen 15-35/40 år Bofasthet og ulike typer flytting. Aldersfasen 15-35/40 år. Årskull født 1970-74. Prosent av kullstørrelsene på 15-årstrinnet. Menn

Bofasthet og ulike typer flytting. Aldersfasen 15-35/40 år Bofasthet og ulike typer flytting. Aldersfasen 15-35/40 år. Årskull født 1970-74. Prosent av kullstørrelsene på 15-årstrinnet. Kvinner.

Flyttinger innad i Tromsøregionen 2009 -2013 Balsfjord: Overraskende positivt. Varier fra pluss 41 i 2010 til – 10 i 2011 Karlsøy: Negativ balanse i fire år, størst i 2009 med – 43. Positivt i 2013 med + 22 Lyngen: Negativt i alle fem årene. Variere fra - 11 til -22.

Sysselsettingsutviklingen i Tromsøregionen 1986 - 2013

Næringsspesialiseringen i regionen 2014 (Næringsfordelingen på landsbasis =1,0)

Sysselsatte i Tromsø er bo- og arbeidsted Av 41 707 arbeidsplasser var det 5087 (12 %) pendlere (bosatt i andre kommuner). Tilsvarende tall i 2000 var 14 %- Antall arbeidsplasser i Tromsø har økt med nesten 6 800 eller 19,4 %. Både inn- og utpendlingen har holdt seg noenlunde stabil. Det har sammenheng med at innflytteroverskuddet til Tromsø kommer fra utlandet.

Arbeidsmarkedsintegrasjon gjennom innpendling til Tromsø To mønstre: 1) innpendling fra nabokommunene; flest fra Balsfjord, men i forhold til folketallet – flest fra Karlsøy. 2) Fra bykommuner i hele landet

Arbeidsmarkedsintegrasjon gjennom utpendling fra Tromsø Utpendlingen størst til større byer i Sør-Norge (Oslo og Trondheim), men også byer i nord. Mindre utpendling til nabokommunene. Netto innpendlingen fra Balsfjord ( 218), Karlsøy ( 165) og Lyngen (135), Storfjord (99).

Yngrebølger nå og for ti år siden Yngrebølger nå og for ti år siden. Prosent vekst/fall på ulike alderstrinn.

NIBR-rapporten: Vekstmuligheter i Tromsøregionen Satse på eksisterende ressurser, næringer og klynger der regionen har spesielle fortrinn og potensialer i by og omland. Styrke entreprenørskap, innovasjon og omstillingsevne i næringslivet i by og omland. Styrke regionalt innovasjonssystem (samspill mellom kunnskapsinstitusjoner, næringsliv, mellomliggende organisasjoner, virkemiddelaktører). Styrke regional samfunnsutvikling i videre forstand (areal- og transportutvikling, tjenestetilbud, bostedsattraktivitet, lokal­samfunnsutvikling, synliggjøring utad etc.)

NIBR: Aktuelle fokusområder for vekst Strategisk nærings- og samfunnsutvikling Strategisk næringsplanlegging, førstelinjetjeneste overfor entreprenører … Kompetanse og innovasjon Klynge- og nettverksutvikling Tilgang på fagutdannet arbeidskraft Kompetanse og møteplass for gründere Annen regional infrastruktur Fysisk infrastruktur, regional såkornfond, koordinering av virkemidler

Næringsområder med fortrinn i Tromsøregionen