1. Innledende påstander om organisasjoner 1. Påstander, argument og motargument Organisasjonsteori er påstander om organisasjoner. Det er påstander om hvorfor organisasjoner oppstår, forandres og hva som blir virkningene av at organisasjoner finnes. Alle teorier er et argument for noe, men samtidig et argument mot noe annet (andre teorier). Det er gjennom å kjenne til påstanden og argumentet som støtter påstanden, og gjennom å kunne formulere motargumentet, at kunnskap oppstår.

Påstandene: En organisasjon kan defineres som en planlagt sammenslutning av personer for å oppnå bestemte mål. Private og offentlige organisasjoner er ikke sammenslutninger av personer som har felles mål. Organisasjoner er ikke mennesker – det er ikke noe menneskelig ved organisasjoner. Alle organisasjoner har eiere. Organisasjoner er ikke demokratiske – ikke alle har like mye innflytelse og makt i en organisasjon. Organisasjonsteorier er enten rasjonalistiske eller systemteoretiske.

2. Hva er en organisasjon? En organisasjon kan defineres som en planlagt sammenslutning av personer i den hensikt å oppnå bestemte mål.

De fleste organisasjoner er private foretak og offentlige organisasjoner. De som arbeider i private og offentlige organisasjoner har ikke felles mål. Det er eierne av disse organisasjonene som har felles mål, ikke de ansatte. Private og offentlige organisasjoner er ikke sammen- slutninger av personer som har felles mål.

3. Å gjøre organisasjoner til mennesker (antropomorfisme) Antropomorfisme innebærer at vi (feilaktig) tilskriver menneskelige egenskaper til ikke-menneskelige enheter. En organisasjon er ikke et menneske. En organisasjon har ingen menneskelige trekk. En organisasjon kan ikke handle, har ingen atferd, kan ikke fatte beslutninger og kan slett ikke tenke. Å oppfatte en organisasjon som et menneske eller å gi den menneskelige egenskaper skaper bare forvirring og hemmer forståelsen. Organisasjoner er ikke mennesker – det er ikke noe menneskelig ved organisasjoner.

Alle organisasjoner har eiere. Organisasjoner er ikke naturgitte fenomener. Det ligger beslutninger til grunn for etablering og avvikling av organisasjoner. Organisasjoner er bevisst innrettet av ett eller flere mennesker eller grupper av mennesker for at de med hjelp av organisasjonen skal oppnå sine bestemte mål. Den eller de som har etablert og som står bakom eller eier en organisasjon, kalles hovedmann eller eier(e). Alle organisasjoner har eiere.

4. Demokratiske organisasjoner? Organisasjoner er ikke demokratiske. De som arbeider i organisasjonen har like stor innflytelse på beslutninger og virksomheten. Det er de som eier bedriften, som bestemmer over den. Private foretak er til for at deres eiere skal nå sine (økonomiske) mål.

For offentlige virksomheter er det borgerne som bestemmer. De er innbyggerne som er «eiere» av offentlige virksomheter. Eierne tilsetter ledere som på eiernes oppdrag leder og fordeler arbeidet. Organisasjoner er ikke demokratiske – ikke alle har like mye innflytelse og makt i en organisasjon.

5. Rasjonalistisk organisasjonsteori og systemteori Hvordan vi studerer organisasjoner og den kunnskap vi kan få, er helt avhengig av hvilket utgangspunkt vi har for studiet. To påstander rakt mot hverandre: 1. Den rasjonalistiske organisasjonsteorien mot 2. Systemteorien.

Rasjonalistisk organisasjonsteori er en påstand til fordel for en bestemt måte å studere organisasjoner på og samtidig et argument mot det systemteoretiske argumentet. Systemteori inneholder påstander for en bestemt, men annerledes måte å studere organisasjoner på og samtidig argumenter mot den rasjonalistiske organisasjonsteorien.

Rasjonalistisk organisasjonsteori Hovedpunktene i den rasjonalistiske organisasjonsteorien er at det er individuelle behov (ønsker, krav, forventninger og ambisjoner) som får individer til å innse at de best kan tilfredsstille sine behov gjennom en kollektiv handling. Denne kollektive handlingen danner grunnlaget for at disse individene formulerer felles mål. Med bakgrunn i målet eller målene etableres en organisasjon. Organisasjonen blir da et verktøy for den såkalte hovedmannen (eierne).

Organisasjonens omgivelser beskrives ved hjelp av termen «ytre krefter» som består av tre typer av betingelser: økonomiske, politiske/juridiske og teknologiske.

Systemteori Spørsmålet om organisasjoner kan studeres med utgangspunkt i målene utgjør skjæringspunktet mellom systemteorien og den rasjonalistiske teorien. I systemteorien anser man at målet eller målene ikke kan danne grunnlag for studiet av organisasjoner. Det systemteoretiske resonnementet kommer fra biologien.

Et system kan defineres med hjelp av fire kriterier: 1. Det skjer en tilførsel og utførsel av materie og energi, 2. En stabil tilstand oppnås og opprettholdes, 3. Det er en bevegelse mot intern orden i systemet, og 4. Det skjer en omfattende transaksjon (bytte) med omgivelsene.

Organisasjonens avhengighet av sine omgivelser er sterkt betonet i systemteorien. Organisasjonen oppfattes ikke som noe redskap, men som et fenomen som tilsvarer behov og muligheter i samfunnet. Organisasjonen blir et mål i seg selv. Organisasjonen har en egenverdi.

Det finnes tre forskjellige oppfatninger av systemteori er: Systemteori er en modell, dvs. at systemtanken fra biologien brukes på fenomenet organisasjon. System er en metafor. Organisasjoner er ikke systemer; de oppfattes som om de var systemer. Organisasjoner er systemer helt i likhet med biologiske fenomener. I systemteorien oppfattes ikke mål som styrende for organisasjonenes aktivitet.

Organisasjonsteorier er enten rasjonalistiske eller systemteoretiske. Først oppstår målene, så etableres organisasjonen. I systemteorien blir organisasjonen ikke først og fremst et instrument for eiernes mål. Organisasjonen sees som et fenomen som tilsvarer og tilpasser seg en mengde forskjellige interessenters krav, og som søker å opprettholde balansen gjennom å avveie disse kravene. Det er teorier som enten er rasjonalistiske eller systemteoretiske; organisasjoner er det ikke. Organisasjonsteorier er enten rasjonalistiske eller systemteoretiske.