Virkningene av nytt inntektssystem på kommunene i Møre og Romsdal

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Regnskapsanalyse Utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon
Advertisements

Økonomiseminar med bystyret 15. mai Hvordan går Bergen fra 102 til 91,6 prosent? Skatteinntektene før statens inntektsutjevning: 102 pst. av landsgjennomsnittet.
Orientering Budsjett Rådmann Ola Stene – Forslag til årsbudsjett 2003.
LEVANGER KOMMUNE Budsjett 2002 Presentasjon formannskapet 07. November 2001.
Budsjett 2004 Rådmannens forslag til Formannskapet
Levanger kommune Budsjett 2005 Presentasjon av regjeringens forslag til statsbudsjettet og status for arbeidet pr
1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009.
Analyseopplegg i ASSS-rapport 2010 brukt på data fra 20+ kommunene
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
1 Kommuneproposisjonen Kommunal- og regionaldepartementet 2 Revidert nasjonalbudsjett 2010 Lønnsveksten nedjustert til 3¼ pst. Økte energipriser.
Kommunesammenslåinger i Vestfold – Rådmannens ansvar og rolle
RNB 2011/Kommuneproposisjonen 2012
Nye tall og sammenligninger - Dialogseminar, Åre, Øystein Lunnan Nye tall og sammenligninger Åre, Øystein Lunnan.
Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning
Utfordringen Tidligere presentert: Best case: Bufferfond mill i minus i 2012 Worst case: Bufferfond 1 milliard i minus i 2012 Anslag pr 20. mai:
Tromsø kommunes årsregnskap 2009
KS Kommuneøkonomikonferanse, Tromsø
Statsbudsjettet 2008 Landsstyret 18.oktober 2007.
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud.
Statsråden Kommuneproposisjonen Pressekonferanse 15.mai 2004 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Statsbudsjettet 2009 – og virkninger for Drammen kommune.
Levanger kommune Budsjett 2004 Regjeringens forslag til Statsbudsjettet.
Levanger kommune Rådmann Ola Stene Formannskapsmøte Inntektssystemet – kort repetisjon og oppdatering.
Levanger kommune Rådmannen Budsjett Presentasjon av foreløpig forslag – Rådmann Ola Stene Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig.
1 Inntektssystemet Kommunal- og regionaldepartementet - Inntektssystemet Nytt inntektssystem Jevnere fordeling av kommunenes inntekter Større.
Utredning kommunesammenslåing 2014
1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet 2008.
Økonomisk utvikling Regnskap 2008 Kommuneprop Langtidsvirkninger omlegging IS.
KS Strategikonferansen
Status 2014 og Handlingsprogram
Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010 Inge Johansen, rådgiver, KS Nord-Norge.
Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, KS
1 Statsråd Erna Solberg Solstrand Hotel 28. oktober 2004 Framtidens kommuner i møte med innbyggerne.
Ny felles indikator i tjenestekapitlene?
Norsk mal: Startside alt. 2 For engelsk mal Velg KMDmal – engelsk under ”oppsett”. Inntektssystemet for kommunene og økonomiske virkemidler i kommunereformen.
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
Høringsforslag - revidert inntektssystem Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 4. april 2016.
Høringsforslag nytt inntektssystem – eventuelle effekter kommunesammenslåing Sigmund Engdal, Fredrikstad, Hvaler, Råde, 22.. januar 2016.
Høringsforslag - revidert inntektssystem Gardermoen, 11. februar 2016.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: Økonomiske rammebetingelser LØRENSKOG KOMMUNE 11.JUNI 2014 STRATEGISEMINAR.
Befolkningsutvikling Endring / /2010 Folkemeng den i alt år
Nytt inntektssystem Rune Bye Spydeberg, 6. januar.
Endring av inntektssystemet for kommunene: virkninger for små og spredtbygde kommuner Jan Mønnesland januar 2016.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Norsk mal:Tekst med kulepunkter Tips bunntekst: For å få sidenummer, dato og tittel på presentasjon: Klikk på.
Forslag til statsbudsjett Budsjettmøter - med formannskapet og komiteer, strategisk ledelse, enhetsledere og økonomienheten Strategisk ledelse.
Kommuneproposisjonen 2017 og RNB enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene.
Kommunereformen i Sunndal – Fagforbundet Harriet Berntsen, ass. rådmann - norske kommuner og reformen - utredninger - sonderinger/forhandlinger.
Til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Status for kommunane 2015 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Kommuneproposisjon 2017 og nytt inntektssystem. Kommunekonferansen.
Høringsforslag - revidert inntektssystem Martin Skramstad.
Pensjon. Pensjonspremie Pensjonspremien føres i driftsregnskapet Beregnes i prosent av den enkeltes lønn %-satsen har gått gradvis ned siden
NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE 17. FEBRUAR 2016 Lars K. Fylling Økonomisjef Skodje kommune Tlf DET HANDLAR.
Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt, laget av Kommunal Rapport Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,
Kommuneøkonomikonferansen 2016 – Trond Erik Lunder
Kommunesammenslutningers effekter på rammeoverføringene Eksempelberegninger av 5 tenkte kommunekonstellasjoner Av Karl Gunnar Sanda og Trond Erik Lunder.
Demografikostnader Skaun kommune ( )
Kommune av Flora og Vågsøy
Om Kommunereforma Radøy kommune – torsdag 18
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune 2015
Demografikostnader Luster kommune ( )
Strategikonferanse – budsjett- og økonomiplanstatus
Hornindal og Volda økonomiske verkemiddel for ny kommune Kåre Træen
Statsbudsjettet for 2018 – fra KMDs budsjettproposisjon til Prop
Børre Stolp, tidligere KS-økonom
Kommunesammenslutningers effekter på rammeoverføringene Eksempelberegninger av 5 tenkte kommunekonstellasjoner Av Karl Gunnar Sanda og Trond Erik Lunder.
Høyringa av nytt/endra inntektssystem
Lav rente – en gjeldsfelle
Fordeling av kommunens inntekter
Utvalgte nøkkeltall - Skole
Budsjett 2014 Økonomiplan Kommunestyret 23. Oktober 2013
Statusmøte økonomi Fellesnemda Nye Narvik
Utskrift av presentasjonen:

Virkningene av nytt inntektssystem på kommunene i Møre og Romsdal Trond Hjelmervik Hansen, Skodje 17.10.16

Hovedpunkter Kommuneøkonomi Kostnadsnøklene Regionaltilskudd Sammenslåing

Litt kommuneøkonomi

Merskatteveksten på 3,8 mrd er en engangsinntekt – foregriper inntektsveksten for 2017

Kommunesektorens nto driftsresultat for 2016 og 2017 kan bli de beste siden 2006 Større inntekter og lavere kostnader i 2015 enn lagt til grunn i NB2015 2 mrd kr i merinntekter 2 mrd kr lavere pensjons-kostnader enn forventet Skatt for 2016 oppjustert med 0,7 mrd i RNB2016 ytterligere 3,8 mrd i NB2017 Uventede inntekter ett år finner ben å gå på de neste Merinntektsveksten og mindreutgiftsveksten for 2015 ble først avdekket mot slutten av året. Kommunene rakk derfor ikke å bruke opp pengene. Men erfaringene viser at merinntekter ett år fører til økende aktivitet i de påfølgende årene. Det samme vil gjelde for merinntektene i 2016. Særlig 2017-anslaget kan derfor være usikkert.

Kommunene i Møre og Romsdal - Hovedtall

Kommunene i Møre og Romsdal – Avvik fra landet

Andel kommuner med negativt netto driftsresultat 2011-2015 fordelt på antall år

Møre og Romsdal: Demografikostnader

Demografikostnader: Møre og Romsdal og landet

Kostnadsnøklene

Hovedtall – M&R (I)

Hovedtall – M&R (II)

Hovedtrekk ved fordelingsvirkningene av nye kostnadsnøkler inkl struktur (2016-data) Samlet omfordeling: 596 mill kroner Antall kommuner: Pluss: 194 kommuner Minus: 232 kommuner Gjennomsnittlig kommunestørrelse: Pluss: 15 986 innbyggere Minus: 8 998 innbyggere Utslag per innbygger Pluss: 192 kroner per innbygger Minus: 286 kroner per innbygger

Fordelingsvirkninger – Etter folketall

Fordelingsvirkninger – Etter fylke

M&R (I) – Utgiftsutjevning 2017

M&R (II) – Utgiftsutjevning 2017

Ny kostnadsnøkkel - Grunnskole

Ny kostnadsnøkkel – Pleie og omsorg

Ny kostnadsnøkkel – Kommunehelse

Ny kostnadsnøkkel – Sosialhjelp

Ny kostnadsnøkkel – Barnevern

Ny kostnadsnøkkel – Barnehager

Ny kostnadsnøkkel – Administrasjon og landbruk

Gradert basis – Beregning av indeksverdi Eksempel Ålesund 2016 Grenseverdi for fullt basis = 25,4 km Ålesund – Reiseavstand 2,3 km Beregner andel ift grenseverdi: 2,3/25,4 = 0,09 Kriterieverdien blir lik: 50 pst basiskriterium + 50 pst andel reiseavstand 0,5 + 0,5x0,09 = 0,55 Indeksverdi blir lik: A: Ålesunds andel gradert basis: 0,55/330,41 = 1,65 promille B: Ålesunds andel folketall: 8,98 promille Indeksverdi er lik A/B = 1,65/8,98 = 0,184

M&R (I): Gevinst/tap fordelt på sektor (1000 kr) 2016

M&R (II): Gevinst/tap fordelt på sektor (1000 kr) 2016

M&R (I): Gevinst/tap fordelt på sektor (per innb kr) 2016

M&R (II): Gevinst/tap fordelt på sektor (per innb kr) 2016

M&R (I) – Grunnskole utgiftsutjevning 2017

M&R (I) – Grunnskole utgiftsutjevning 2017

M&R (I) – Grunnskole: Gevinst/tap ny kostnadsnøkkel fordelt på kriterier 2016 (1000 kroner)

M&R (II) – Grunnskole: Gevinst/tap ny kostnadsnøkkel fordelt på kriterier 2016 (1000 kroner)

M&R (I) – Grunnskole: Gevinst/tap ny kostnadsnøkkel fordelt på kriterier 2016 (per innbygger)

M&R (II) – Grunnskole: Gevinst/tap ny kostnadsnøkkel fordelt på kriterier 2016 (per innbygger)

M&R (I) – Pleie og omsorg utgiftsutjevning 2017 (indekser)

M&R (II) – Pleie og omsorg utgiftsutjevning 2017 (indekser)

M&R (I) – Pleie og omsorg utgiftsutjevning 2017 (1000 kr)

M&R (II) – Pleie og omsorg utgiftsutjevning 2017 (1000 kr)

M&R (I) – Pleie og omsorg: Gevinst/tap ny kostnadsnøkkel fordelt på kriterier 2016 (1000 kroner)

M&R (II) – Pleie og omsorg: Gevinst/tap ny kostnadsnøkkel fordelt på kriterier 2016 (1000 kroner)

M&R (I) – Pleie og omsorg: Gevinst/tap ny kostnadsnøkkel fordelt på kriterier 2016 (per innb)

M&R (II) – Pleie og omsorg: Gevinst/tap ny kostnadsnøkkel fordelt på kriterier 2016 (per innb)

M&R (I) – Effekt av endring i kriterieverdier fra 2016 til 2017. Tabellen viser utslag av endring i kommunens andel av utgiftsbehov fra 2016 til 2017 gitt utgiftsbehovet i 2016

M&R (II) – Effekt av endring i kriterieverdier fra 2016 til 2017. Tabellen viser utslag av endring i kommunens andel av utgiftsbehov fra 2016 til 2017 gitt utgiftsbehovet i 2016

Regionaltilskudd

Regionale tilskudd – Endring i satser

M&R: Endring i regionalpolitiske tilskudd

M&R: Endring i tilskudd gjennom INGAR

Kommunesammenslåing Inndelingstilskudd Kompensere for bortfall av (ugraderte) basistilskudd Kompensere for nedgang i regionalpolitiske tilskudd 15 år – Deretter nedtrapping over 5 år Kommuner med nasjonale vedtak innen 01.01.2018 vil få kompensasjon for redusert basistilskudd i 2017 Kompensasjon for engangskostnader Fra 20,5 til 66,6 mill kr avhengig av folketall og antall kommuner Reformstøtte Fra 5,1 til 30,8 mill kr avhengig av folketall i den nye kommunen

Nye Sandefjord - Inndelingstilskudd 2016 – tall Gradert basis før sammenslåing: Sandefjord 7 054 Andebu 8 555 Stokke 7 485 Sum 23 094 Gradert basis etter sammenslåing: Nye Sandefjord 7 308 Differanse: -15 786 Inndelingstilskudd: 26 359

Nye Sandefjord – Effekt på andre kommuner Færre kommuner gir høyere basistilskudd Fra 13,180 mill kroner til 13,242 mill kroner Dvs + 62 000 kroner til kommuner med full basis Finansieres med et trekk på om lag 1 krone per innbygger (forenklet modell) Gir nedvekting av øvrige kriterier Virkningene vil bli større når mange kommuner slår seg sammen

Sammenslåing kan gi effekt på Kostnadsnøkkelen: Sone / nabo Opphopning Basis Andre tilskudd: Distriktstilskudd Som er helt eller delvis fordelt per kommune Veksttilskudd