Fremtidig behov for ingeniører Lise Campbell Lehne Senior Konsulent, Ipsos Loyalty Januar 2018 © 2018 Ipsos.  All rights reserved. Contains Ipsos' Confidential and Proprietary information and may not be disclosed or reproduced without the prior written consent of Ipsos.

03 21 Oppsummering Fremtiden 07 32 Bakgrunn/prosjektinformasjon Etter- og videreutdanning 10 37 Dagens situasjon Kontakt Ipsos 15 Ansettelse av ingeniører

Oppsummering

Oppsummering – Dagens situasjon Færre synes det er enkelt å få tak i ingeniører, og problemene er relatert til å finne kandidatene og med riktig fagkombinasjon Majoriteten er positiv til nyutdannede og behovet for ingeniører er uendret som følger av digitaliseringen Kun 4 av 10 synes det er meget eller ganske enkelt å få tak i ingeniører; nedgang på 9% siden 2017. I årets undersøkelse mener 22% at det verken er enkelt eller vanskelig, som er en økning på 9% sammenlignet med 2017. 34% angir at det er meget eller ganske vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører dette er 3prosentpoeng høyere enn i 2017 og tilsvarer nivået i undersøkelsen fra 2016. Andelen er generelt lav, også på tvers av sektorer. Blant de 34% (meget + ganske) som mener at det er vanskelig å finne kvalifiserte ingeniører, fremheves problemer med å finne de kvalifiserte søkerne og at kandidater mangler riktig fagkombinasjon. Ved ansettelse av ingeniører er det fremdeles erfaring/kompetanse (74%), personlige egenskaper (53%) og fagkombinasjon (43%) som vektlegges av flest. Samtidig oppgir et flertall (65%) at de ikke er skeptiske til å ansette nyutdannede ingeniører fremfor ingeniører med arbeidserfaring. Resultatene viser at kun 17% av rekrutteringsansvarlige i statlige selskaper er skeptiske til å ansette nyutdannede, som er en signifikant nedgang sammenlignet med resultatene fra 2017. Nesten 9 av 10 oppgir at de ikke er skeptiske til å ansette en ingeniør med synlig minoritetsbakgrunn.

Oppsummering – Fremtiden Halvparten av de spurte mener at det vil bli behov for flere ingeniører i fremtiden, og Privat sektor uttrykker største behov for ingeniører Flere mener det blir vanskeligere å finne kvalifiserte ingeniører fremover og det skyldes primært konkurranse på arbeidsmarkedet 50% av de spurte i årets undersøkelse mener at det vil bli behov for flere ingeniører fremover, mens 46% antar at behovet vil forbli uendret. Inntrykket av fremtiden er dermed ganske likt som i 2017. I likhet med tidligere målinger er det flest som peker på behov for Ingeniører i sine virksomheter (58%), mens kun 17% sier det behovet vil være størst for Sivilingeniører. Funnene i årets undersøkelse viser at flertallet (53%) mener at behovet for ingeniører vil være uendret som følge av digitaliseringen de kommende årene. Privat sektor og KS Energi utmerker seg ved at henholdsvis 56% og 45 % mener at behovet for ingeniører vil øke som følge av digitaliseringen. Dette er signifikant større andel enn blant totalen.   Resultatene av undersøkelsen indikerer at det største behovet er for ingeniører med kompetanse innen bygg, mens behovet for ingeniører innenfor Data har økt betraktelig siste år. Bhovet for spesifikk kompetanse varierer mellom de forskjellige sektorene i undersøkelsen. Resultatene viser at 43% av de spurte tror det vil bli ganske eller meget vanskelig å finne kvalifiserte ingeniører de kommende tre årene. Dette er en signifikant økning fra 2017. Blant disse oppgir 35% at det skyldes konkurranse på arbeidsmarkedet, hvilket er ulikt fra tidligere år, hvor andre årsaker i større grad har blitt trukket frem. 34% mener at de vil miste ingeniørkompetanse de nærmeste årene uten at de vil være i stand til å erstatte denne kompetansen. Dette gjelder spesielt i Kommunal sektor hvor 43% oppgir at de ser for seg å kunne miste denne typen kompetanse og ikke kunne erstatte den. Resultatene indikerer at Privat sektor ikke deler denne bekymringen; 67% oppgir at de ikke ser for seg å miste kompetanse som ikke kan erstattes. Blant de som ikke er bekymret for dette er det opplevelsen av at det er mange som ønsker å jobbe i bedriften i tillegg til gode betingelser og arbeidsforhold.

Oppsummering – Etter- og videreutdanning Uformell eller sertifiseringsutdanning er den typen flest har fått tilbud om og hensikten er primært økt generell kompetanse i virksomheten Bedre produkter og tjenester, produktivitet og evne til nyskapning er de mest fremtredende gevinstene ved etter og videreutdanning Ikke-formell utdanning eller kurs som gir sertifisering er de typene etter –eller videreutdanning som flest har fått tilbud om, samtidig som 32% av de spurte oppgir at de ikke vet eller ikke har fått tilbud om etterutdanning. Totalt anslår 39% av deltakerne i undersøkelsen at mellom 10% og 50% av ingeniørene benyttet seg av dette tilbudet i løpet av 2017. 18 % svarer at Alle i bedriften benyttet seg av tilbudet de fikk. Totalt sett er hensikten med etter – og videreutdanningen å øke den generelle kompetansen blant de ansatte (61%), i tillegg til å styrke virksomheten på utvalgte kunnskapsområder (59%). En bør understreke at dette varierer noe mellom sektorene i undersøkelsen. Kommunal sektor fremhever blant annet økt styrke på utvalgte kompetanseområder (66%), mens KS Energi fremhever det å følge med på utviklingen (5%), i tillegg til at statlige etater understreker nye teknologiske løsninger (4%) som hensikten med etter- og videreutdanningen. Bedre produkter/tjenester, produktivitet, og økt evne til nyskapning er de gevinster ved tiltakene som nevnes av flest Gevinstene ved etter- og videreutdanningen varierer mellom sektorene i undersøkelsen. Kommunal sektor fremhever bedre produkter og tjenester (43%) samt at en beholder arbeidskraft (4%). Privat sektor understreker økt omsetning (13%) som en viktig gevinst av etter- og videreutdanning i løpet av 2017.

Bakgrunn og prosjektinformasjon

Bakgrunn Formål Historikk Formålet med denne undersøkelsen er, som tidligere år, å kartlegge hvordan private og offentlige virksomheter opplever dagens situasjon og hvordan de ser på fremtiden med hensyn til å få dekket sitt behov for ingeniører. Med ingeniører mener vi personer med 2-3 årlig teknologisk høgskoleutdannelse. Kontaktperson NITO: Petter Teigen Ansvarlig Ipsos: Lise Campbell Lehne, Seniorkonsulent Ipsos Loyalty Undersøkelsen er en oppfølging og videreføring av tidligere undersøkelser gjennomført i 2001, 2004-2018. Alle spørsmålene i årets undersøkelse som er blitt stilt de siste årene, danner sammenligningsgrunnlag i denne rapporten.

Prosjektinformasjon Metode Gjennomføring Undersøkelsen er blitt gjennomført på bakgrunn av ringelister levert av NITO. Totalt har vi gjennomført 700 intervju i perioden 9. til 18. januar 2018. Alle intervjuene er gjennomført på telefon. NB! Ved gjennomgang av resultater og sammenligninger fra tidligere år, må man være oppmerksom på det lave antallet intervju i avtaleområdene Spekter og Spekter Helse for 2016, 2017 og 2018. Vi har intervjuet personer som har helt eller delvis ansvar for ansettelse av ingeniører i sin virksomhet. Intervjuene fordeler seg som følger etter avtaleområde/sektor: Stat 59 intervju Kommune 223 intervju KS Energi 55 intervju Privat 341 intervju Spekter 5 intervju Spekter Helse 17 intervju

Dagens situasjon

39% synes det er enkelt å få tak i kvalifiserte ingeniører til sin virksomhet, dette er en signifikant nedgang på 9% siden 2017 Synes du at det i dag er meget enkelt, ganske enkelt, ganske vanskelig eller meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til din virksomhet?

I likhet med målingene i 2016 og 2017 er det fortsatt en lav andel (34 %) som mener at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører Andel svart litt/meget vanskelig (2004-2007) og ganske/meget vanskelig (f.o.m. 2008):

Andelen som mener det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører er relativt lav, også på tvers av sektorer. Kommune sektoren ligger høyest med 42 % som mener det er meget/ganske vanskelig Andel som synes det er ganske/meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører etter sektor/avtaleområde: NB! Spekter kun 7 intervju (2016) NB! Spekter kun 5 intervju (2018)

I likhet med tidligere målinger er generelle kvalifikasjoner og riktig fagkombinasjon de to viktigste årsakene til at det kan oppleves som vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører. Konkurransen på arbeidsmarkedet har også økt siste år Base: Synes det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører (n=235): Hva er årsakene til at du synes det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører?

Ansettelse av ingeniører

Erfaring/kompetanse, personlige egenskaper og riktig fagkombinasjon er fortsatt de viktigste faktorene ved ansettelse av kandidater Hvilke faktorer legge dere mest vekt på ved ansettelse av en kandidat?

65% av de spurte oppgir at de ikke er skeptiske til å ansette nyutdannede fremfor ingeniører med arbeidserfaring Hvor skeptisk ville du være til å ansette nyutdannede ingeniører fremfor ingeniører med arbeidserfaring?

Kun 17% av rekrutteringsansvarlige i statlige selskaper er skeptiske til å ansette nyutdannede ingeniører, en signifikant reduksjon sammenlignet med 2017. Totalt på samme nivå som i 2017 Andel som er meget/noe skeptisk til å ansette nyutdannede ingeniører etter sektor/avtaleområde: NB! Spekter kun 7 intervju (2016) NB! Spekter kun 5 intervju (2018)

Om lag 9 av 10 oppgir at de ikke er skeptiske til å ansette noen med synlig minoritetsbakgrunn Hvor skeptisk vil du være til å ansette en ingeniør med synlig minoritetsbakgrunn? NB! Spekter kun 5 intervju (2018)

Fremtiden

50% oppgir at det vil bli behov for flere ingeniører fremover - Inntrykket av fremtiden er ganske likt som 2017 Hvis vi ser fremover. Tror du at det vil bli behov for flere eller færre ingeniørstillinger i din virksomhet de neste 3 årene, eller tror du antallet vil være det samme som nå?

Behovet for ingeniører er fremdeles størst innen Privat sektor, og andelen innen KS Energi øker signifikant fra 2017 Andel som tror det vil bli behov for flere de neste 3 årene etter sektor/avtaleområde: NB! Spekter kun 7 intervju (2016) NB! Spekter kun 5 intervju (2018)

Totalt mener 53% at behovet for ingeniører vil være uendret av digitaliseringen de kommende årene. Signifikant flere i Privat sektor og KS Energi mener behovet vil øke sammenlignet med totalen Hvordan vil din virksomhets behov for ingeniører bli påvirket av digitaliseringen de kommende tre år? NB! Spekter kun 5 intervju (2018)

I likhet med tidligere år er behovet størst for ingeniører til bygg I likhet med tidligere år er behovet størst for ingeniører til bygg. Behovet for ingeniører med datakompetanse har imidlertid økt med 7 prosentpoeng siste år. Behovet for spesifikk kompetanse varierer mellom sektorene Hvilke typer ingeniører tror du det vil være mest behov for i din virksomhet de nærmeste årene? Behovet for ingeniører varierer med type kompetanse mellom de forskjellige sektorene i undersøkelsen: Stat: Bioingeniør, data, kjemi, oppmåling, kartografi Kommune: Bygg, veg, oppmåling, vann og avløp, kommunalteknisk, prosjektering, planlegging KS Energi: Data, Elektro, Energi/El-kraft, brann og sikkerhet miljøfag Privat: Data, Elektro, Elektronikk, maskin, automasjon, prosessingeniører, Sivilingeniører, petroleum, telekommunikasjon.

Totalt tror 43% at det vil være ganske eller meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til sin virksomhet de nærmeste årene – en signifikant økning sammenlignet med 33% i 2017 Tror du det vil være meget enkelt, ganske enkel, ganske vanskelig eller meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til din virksomhet i løpet av de neste 3 årene?

Det er spesielt i Kommunal sektor at de mener det vil bli vanskeligere å finne kvalifiserte ingeniører de nærmeste årene Andel som synes det er ganske/meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører de nærmeste årene etter sektor/avtaleområde: NB! Spekter kun 7 intervju (2016) NB! Spekter kun 5 intervju (2018)

Blant de som mener det vil bli vanskeligere å finne kvalifiserte ingeniører, oppgir 35% at dette skyldes konkurranse på arbeidsmarkedet. En sterk økning siste år Base: tror det vil bli vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører neste 3 år: Hvorfor tror du det vil bli vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til din bedrift i løpet av de neste 3 årene? I 2018 er det flest som fremhever konkurranse på arbeidsmarkedet som viktigste årsak til at det blir vanskeligere å finne kvalifiserte ingeniører. Tidligere år har det vært mangel på riktig fagkombinasjon og vanskeligheter med å finne kvalifiserte søkere. Base: N=301 (2018)

34% oppgir at de tror de vil miste ingeniørkompetanse de nærmeste årene. Dette er en signifikant økning på 6 prosentpoeng fra 2017 Ser du for deg at dere kan miste ingeniørkompetanse de nærmeste årene, dvs. at ingeniører slutter eller går av med pensjon uten at dere er stand til å erstatte denne kompetansen?

Variasjonen mellom sektorene er stabil sammenlignet med tidligere år Andel som tror de vil miste ingeniørkompetanse nærmeste årene etter sektor/avtaleområde: Det er spesielt i Kommunal sektor (43%) at de ser for seg å kunne miste ingeniørkompetanse de nærmeste årene. Tilsvarende oppgir 67% av de spurte i Privat sektor og 75 % i KS Energi at de ikke ser for seg å miste kompetanse som de ikke kan erstatte. NB! Spekter kun 7 intervju (2016) NB! Spekter kun 5 intervju (2018)

I likhet med tidligere år er firmaets attraktivitet og gode betingelser og arbeidsforhold som er viktigste årsaker til at man ikke tror at en vil miste ingeniørkompetanse Base: Tror ikke de vil miste ingeniørkompetanse de nærmeste årene (n=522 (2016), n=484 (2017) og n=428 (2018)): Hva er årsakene til at du ikke ser for deg at dette kan skje? I likhet med tidligere år er opplevelsen av at det er mange som ønsker å jobbe i bedriften som trekkes frem av flest som årsak til at de ikke vil miste ingeniørkompetanse

I likhet med 2017, oppgir majoriteten av de spurte at det fremover vil være størst behov for ingeniører i deres virksomhet Vil behovet (fremover) være størst for ingeniører eller sivilingeniører i din virksomhet? Det er spesielt innen Kommunal sektor de fremhever behov for ingeniører (64%), samtidig som Statlige virksomheter uttrykker spesielt behov for sivilingeniører (37%).

Etter- og videreutdanning

Ikke-formell utdanning eller kurs som gir sertifisering er de typene etter- eller videreutdanning som flest har fått tilbud om, mens 32 % angir at de ikke vet eller ikke har fått tilbud om etter- og videreutdanning I løpet av 2017, har din bedrift tilbudt eller tilrettelagt for etter- og videreutdanning av ingeniører i form av: NB! Spekter kun 5 intervju (2018) Base:N= 686 (2018)

18 % oppgir at alle som fikk tilbudet tok det i bruk i 2017 18 % oppgir at alle som fikk tilbudet tok det i bruk i 2017. 39% oppgir at mellom 10-50% av ingeniørene tok tilbudet i bruk Hvor stor andel av ingeniørene tok i bruk et slikt tilbud i løpet av foregående år? NB! Spekter kun 5 intervju (2018) Base:N= 479 (2018)

Økt generell kompetanse og styrke virksomhetens kunnskaper er hensiktene ved tiltakene som nevnes av flest Hva var hensikten med etter- og videreutdanningen? Hensikten med etter- videreutdanningen varierer mellom sektorene i undersøkelsen. Kommunal sektor (66%) fremhever blant annet økt styrke på utvalgte kompetanseområder, mens KS Energi (5%) fremhever det å følge med på utviklingen, i tillegg til at Statlige bedrifter (4%)understreker nye teknologiske løsninger som hensikten med etter- og videreutdanningen. Base:N= 479 (2018)

Bedre produkter/tjenester, økt produktivitet, og økt evne til nyskapning er de gevinster ved tiltakene som nevnes av flest Hvilke gevinster har virksomheten hatt som følge av etter- og videreutdanningstilbud? Gevinstene ved etter- og videreutdanningen varierer mellom sektorene i undersøkelsen. Kommunal sektor fremhever bedre produkter og tjenester (43%) samt at en beholder arbeidskraft (4%). Privat sektor understreker økt omsetning (13%) som en viktig gevinst av etter- og videreutdanning i løpet av 2017.

Kontakt Ipsos Lise Campbell Lehne Anna Cornelia Torp Senior Konsulent Ipsos Loyalty Lise.Lehne@ipsos.com +47 959 91 821 Anna Cornelia Torp Research Executive Ipsos Loyalty Cornelia.Torp@ipsos.com +47 479 10 809