Fremtidig budsjettutvikling ved UiS 2008-2011 Revidert i mai 2008 Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring Mai 2008 Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Hvorfor lage prognoser? Bedre mulighet for planlegging og gjøre valg mellom ulike alt. Tidsdifferanse på 2 år mellom resultater og inntekt som gir ”uavhengighet” mellom inntekter og kostnader på kort sikt… Langtidsbudsjettering Prognoser som del av risikovurderinger (allerede et departementalt krav) Koble ”abstrakte” indikatorer for måloppnåelse (rapporter og planer og BMS) til ”konkrete” budsjettmessige konsekvenser, gir mer aktiv oppfølging gjennom året Bedre virksomhetsstyring Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Utgangspunkt og generelle forutsetninger Historisk budsjettutvikling og særskilte hendelser (kvalitetsreform, hvileskjær, nybygg, opptakstall etc) Generelle forutsetninger: Nominell stabil vekst i sektoren på 5 % årlig Pris- og lønnsvekst på 3,5 % årlig Reallønnsvekst på 1 % årlig NB! Det er denne revisjonen lagt inn en pris og lønnsvekst på 6,1 % for 2008 Bruk av indikatorer for måloppnåelse som institusjonen selv har valgt å måle seg på, som er av betydning for statlige bevilgninger, og som i størst mulig grad er endogent påvirkbare. Det er selvsagt mulig at UiS som institusjon kan påvirke sin egen finansiering på andre måter enn å oppnå bedre resultater. F.eks gjennom lobby e.l. Suksessen av slik påvirkning er imidlertid vanskelig å prognostisere.. (Legg til i kapittel om “politisk risiko”). Det finnes også andre kompliserende elementer. F.eks vil noen nok stille spørsmål ved om finansieringssystemet i realiteten er så forutsigbart som det ser ut til på papiret. I og med at en har en stor “black box” i basisbevilgningen og det noen ganger kan være vanskelig å regne seg tilbake til hvorfor totalresultatet for institusjonen ble som det ble… Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Andre endringer pr mai 2008 (ift oktober 2007) Sikrere prognose for studenttallsutvikling neste 2 år (etter opptaket 2007 og foreløpige søkertall for 2008) 7 nye stipendiatstillinger f.o.m høsten 2008 25 nye studieplasser f.o.m høsten 2008 (førskole og allmennlærer) Noe nedgang i EU-midler i 2007 (ift 2006) Noe mindre vekst i antall bevilgningsfinansierte årsverk i 2007 enn først antatt (4,1% istf 7,5%) Revidert statsbudsjett med virkning i 2008 og 2009 Søkertall 08. Nedgang i primærsøkere med -8,3% (antall) (Hvert år fra 2005), men også andel av prim.søkere Det er selvsagt mulig at UiS som institusjon kan påvirke sin egen finansiering på andre måter enn å oppnå bedre resultater. F.eks gjennom lobby e.l. Suksessen av slik påvirkning er imidlertid vanskelig å prognostisere.. (Legg til i kapittel om “politisk risiko”). Det finnes også andre kompliserende elementer. F.eks vil noen nok stille spørsmål ved om finansieringssystemet i realiteten er så forutsigbart som det ser ut til på papiret. I og med at en har en stor “black box” i basisbevilgningen og det noen ganger kan være vanskelig å regne seg tilbake til hvorfor totalresultatet for institusjonen ble som det ble… Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

3 inntektsscenarier (revidert mai 2008) Inntekter og kostnader i 1000 NOK. Se tabell 1 og 2 Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

3 kostnadsscenarier Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

3 kostnadsscenarier, forts Inntekter og kostnader i 1000 NOK, se tabell 1 og 2 Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Forutsetninger: forventet indikatorutvikling (revidert , mai 2008) Inntekter og kostnader i 1000 NOK. Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Inntekter og kostnader i 1000 NOK. Forutsetninger: Indikatorutvikling i worst case (revidert oktober 2007) Inntekter og kostnader i 1000 NOK. Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

9 mulige utfall – handlingsrom for UiS (revidert mai 2008) Merk at handlingsrommet for UiS i 2006 og 2007 var på hhv 17 og 10,2 %. Et handlingsrom på 10 % i 2008 tilsvarer om lag 75 millioner kroner. Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Handlingsrom grafisk (revidert mai 2008) Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Handlingsrom grafisk, forts (revidert mai 2008) Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Handlingsrom grafisk, forts (revidert mai 2008) Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Noen sensitivitetsanalyser Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Mer om forvented fremtidig studenttallsutvikling (oppdatert etter søkertallene 2008) Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Karakterdistribusjon

Potensiale Enkel kalkyle: Øke gjennomstrømningen Eks. Ca. 30.000 eksamener Reduser stryk fra 9,3 til 7,3%, ca. 600 eks 600 eks. a 10 SP = 6000 SP Tilsvarer 100 60 poengsenheter a ca. 35.000 kr  3,5 mill.kr

Konklusjoner Under gitte forutsetninger for utvikling i produkjson og kostnader (tabell 1 og 2), kan en pr mai 2008 si følgende om den økonomiske utviklingen fra 2008-2011: Handlingsrommet, målt som andel av totalbudsjettet som er igjen når lønn og husleie er betalt, forventes å synke fra ca 11 % i 2008 (og 2007) til om lag 5% i 2011. I verste fall kan handlingsrommet være negativt i 2011. Den negative utviklingen kan kun motsvares av (i) økt produksjon (studiepoeng og forskning) og/eller (ii) økte basisbevilgninger og/eller (iii) redusert kostnadsvekst (redusert årsverksvekst). Produksjon og årsverksveksten kan universitetet påvirke selv. Økt politisk satsing på høyere utdanning generelt og UiS spesielt er i mindre grad mulig å påvirke (?). Analysegruppa, avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2008

Utvikling i ansatte Totalt uis: 859 886 907

Hovedtall HUM (BFV)

Hovedtall HUM (BFV)

Hovedtall SV (BFV)

Hovedtall SV (BFV)

Hovedtall TN (BFV)

Hovedtall TN (BFV)