Kultur for læring Individuell og kollektiv læring Thomas Nordahl 22.09.17

Hva er læring? Læring er en bevissthetsskapende virksomhet, og læring er primært et resultat av egen innsats Undervisning og annen pedagogisk praksis kan ikke automatisk føre til læring, og en bestemt pedagogisk innsats kan sjelden føre til et bestemt læringsresultat. Det er likevel dokumentert at det finnes noen pedagogiske strategier som har langt større sannsynlighet for læring enn andre.

Noen ulike læringsteorier Kognitiv læringsteori - perspektivet er at kunnskap læres eller konstrueres kognitivt. Læring i form av endringer i vår kunnskap gjør at vi kan endre atferd eller handlingsstrategier (Piaget).  Behaviorisme baserer seg på ytre styring og påvirkning av vårt atferdsmønster og handlingsvalg. Vi lærer av primært av ytre stimuli og ikke av kognitive prosesser. Insentiver. (Skinner, Pavlov)

Noen ulike læringsteorier Sosial kulturell læringsteori – læring er situert og knyttet til aktivt deltagelse i et sosialt og kulturelt fellesskap. Sosiale og kulturelle betingelser er avgjørende for hva og hvordan vi lærer. Utviklingsone (Dewey, Mead, Vygotski) Sosial-kognitiv læringsteori – læring foregår i et samspill mellom det indre kognitive livet og de ytre sosiale omgivelsene vi er en del av. Forventning om mestring. Mindset. (Bandura, Dweck)

Anvendelse av læringsteorier Hensikten med bruk av læringsteorier i forhold til både individuell og kollektiv læring er at du selv er klar over hvilke teorier du bruker og hvorfor. Om du som leder anvender belønning/insentiver så bør du vite hvorfor og hva som er utfordringene. Det er vanskelig å si hvilke læringsteorier som gir mest forståelse, men sosial-kognitiv læringsteori har i dag sterk empirisk støtte.

Grunnleggende forståelse av læring i skolen som organisasjon Overflatelæring Dybdelæring Overføring av læring Systemisk læring Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Kunnskapsformer og organisatorisk/systemisk læring Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse Ordens kunnskap - faktakunnskap Kunnskap om omverden Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kunnskap om situasjoner Kompetanser 3. Ordens kunnskap refleksiv kunnskap Kunnskap om kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – systemisk kunnskap Kunnskap om kunnskapssystemene Kultur Thomas Nordahl

Kunnskapsformer og organisatorisk/systemisk læring Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse Ordens kunnskap - faktakunnskap Kunnskap om omverden Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kunnskap om situasjoner Kompetanser 3. Ordens kunnskap refleksiv kunnskap Kunnskap om kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – systemisk kunnskap Kunnskap om kunnskapssystemene Kultur Overflatelæring - faktakunnskap Kursaktiviteter,foredrag Dybdelæring -prinsipper og premisser Felles refleksjon og drøfting Utprøving i praksis og drøfting Overføring av læring -anvendelse Ta nye perspektiv/se seg selv utenfra/paradigme-skifte Systemisk læring -endring i kultur Thomas Nordahl

Kompetanse og praksisendring (Irgens, 2015) 5. Organisatorisk læring ------------------------------------ 4. Kunnskapsanvendelse ------------------------------------------ 3. Kunnskapstilegnelse ----------------------------------------- 2. Innlæring ------------------------------------- 1. Påvirkning

Collective Teacher Efficacy (Kollektiv forventing om mestring) Kollektiv forventning om mestring har en effektstørrelse på 1,57 og ligger i toppen på Hattie sin sisteoversikt www.visiblelearning.com Kollektiv forventing om mestring har en markant større effekt på elevenes læring enn f.eks. foreldrenes utdanningsnivå. Kollektiv forventning om mestring kan defineres som lærernes felles tro på sin egen mestringsevne. Lærerne med en sterk kollektiv forventing om mestring kjennetegnes ved at de har en felles overbevisning om at de sammen kan løfte elevenes læringsutbytte både faglig og sosialt. De deler f.eks. oppfatningen om at de er i stand til å kompensere for foreldrenes utdanningsnivå

Pygmalion-effekten Lærerne er overbevist om at elevene vil prestere på et høyt nivå Elevene arbeider og Lærerne gir elevene positiv viser en positiv atferd støtte og oppmerksomhet Elevene får høy forventing til egen mestring

Lave forventninger En selvoppfyllende profeti oppstår også når lærere har lave forventinger til elever. Lærerne vil direkte og indirekte uttrykke lave forventinger og være lite støttende Elevene får stadig mindre forventinger til egen mestring Elevene viser en lite hensiktsmessig atferd og synkende framgang i læring.

Kilder til kollektiv forventning om mestring Den sterkeste kilden er autentiske mestringsopplevelser. Suksess bygger læreres forventinger til egen mestring Den nest sterkeste kilden er vikarierende erfaring. Det vil si å se at andre lærere og skoler lykkes med tilsvarende oppgaver og utfordringer. Den tredje kilden er sosial overbevisning. Det vil si at gruppen blir overbevist av andre om at de kan mestre utfordringer. Den minst betydningsfulle kilden er det affektive. Emosjoner som spenning eller frykt tilknyttet ulike situasjoner og forventinger til egen mestring.

Drøftingsoppgave Beskriv hvilke kollektive forventninger til mestring av ulike elevgrupper som du mener finnes i skolene i din kommune.

Analyse av opprettholdende faktorer problem Utfordring/ Opprett- holdende faktor

Drøftingsoppgave Analyserer hvilke faktorer som opprettholder de kollektive forventingene til mestring blant lærere og skoleledere i kommunen

Styrking av kollektive forventninger Arbeid i reflekterende team (profesjonelle læringsfellesskap) Utprøving og vurdering av ny praksis Planlegging, gjennomføring med observasjon, analyse og refleksjon i læringspar Bruk av protokoller for analyse og beskrivelse av suksess