Den internasjonale arenaen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Christiane &Bianca 2013.
Advertisements

Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Karitativt fokus 2013 Snit Ghebriel.
15 En urolig verden.
8 Det politiske systemet i Norge
Norge - en økonomisk stormakt med energi og kapital
10Velstand og velferd.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) - Universitetet i Oslo Jihad vs. McWorld.
De russiske revolusjonene 1917
Internasjonal politikk
13 En verden uten grenser.
14 Samarbeid over grenser
POLITIKK.
Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kurs i internasjonal politikk Oslo, Fanehallen, 26. november 2010 Dr. Nina.
Torbjørn L. Knutsen Internasjonal politikk etter den kalde krigen: Nye konflikter, nye kriger?
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
Fridtjof Nansens Institutt Arild Moe Russland som veto-makt for Kyotoprotokollen: Internasjonale rammer og internt interessespill Samstemt-seminar.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Framtidens geografier SGO 1001 Høst 2005 Per Gunnar Røe.
Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
MAKT OG ORGANISASJONER
Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.
FN Forente Nasjoner.
Nyere global historie Etter 1800.
Kapittel 13. Internasjonalt økonomisk samarbeid Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Kapittel 15. Konflikter og terrorisme Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
TISA OG TTIP FARVEL TIL DET ORGANISERTE ARBEIDESLIVET ?
Kapittel 14. Fattigdom og utvikling Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag) lokus.no/open/samfunnsfag.
Hva er politikk? Politikk (gr. Politikos): det angår byen. Fordeling av goder og byrder i et samfunn (ved bruk av makt) Det er politikk i alt vi gjør,
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
- Jeg vil understreke hvor viktig det er at vi nå ikke gjentar feil fra mellomkrigstiden og bygger opp handelshindre. Sammen med store penge- og finanspolitiske.
Mål for utenrikspolitikken Sikkerhetspolitiske – forsvar av eget territorium, ressurser og befolkning Økonomiske – utvikling og vedlikehold av handel og.
Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.
ÅrBegivenheterBakgrunn Avtaleregulering av forholdet mellom partene Gjensidig forståelse mellom partene og de nasjonale politiske myndigheter.
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Verdshandelen aukar Kompetansemål: ● Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadane mellom fattig og rik og drøfte.
Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
1 Hvorfor skal jeg velge statsvitenskap? Studier, forskningsspørsmål og karrieremuligheter med utgangspunkt i statsvitenskap.
Organiseringen av staten 17. februar 2016 Dosent Ingun Sletnes.
Menneskerettigheter - kjennetegn Enkeltindividene har dem og statlige myndigheter skal oppfylle dem De er universelle De er normer med høy prioritet De.
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
Kan bistand fremme demokrati og menneskerettigheter? Seminar i regi av Høyres utenriksfraksjon Oslo 14. januar 2011 Vidar Helgesen.
Den politiske styringskjeden
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Samfunnsfag.
Husbanken og kommunene
Mobiliseringskonferanse Interreg
Vi le­ver i et sam­funn der
Organiseringen av staten 14. februar 2017
Introduksjon til EØS-retten
Folkets handelsavtale – innføring til lærer
NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS   – skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren Gjennom et KS FoU-prosjekt er det framskaffet et kunnskapsgrunnlag.
Definisjon av begrepet ”makt”
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Bærekraft og global bevissthet
Eirik Løkke, 25. september 2017 Bærum Rotary klubb
WTO 149 land er medlemmer, de fleste fattige U-land
Hva er kultur? Kultur er den komplekse helheten som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, juss og skikker, foruten alle de andre ferdighetene.
Utskrift av presentasjonen:

Den internasjonale arenaen • Utenrikspolitikk er de sidene ved en stats politikk som har å gjøre med forholdet til omverdenen, for eksempel andre stater og internasjonale organisasjoner og bedrifter. Utenrikspolitikk er en del av den internasjonale politikken. • Internasjonal politikk omfatter, enkelt sagt, all samhandling over landegrensene som påvirker fordelingen av goder og byrder. Viktige aktører er regjeringer og internasjonale organisasjoner og bedrifter. • Det internasjonale systemet er summen av den internasjonale politiske samhandlingen mellom internasjonale aktører.

Det internasjonale systemet I Er preget av anarki og maktkamp, det er mangel på felles grunnverdier, normer og regler ingen anerkjent overordnet beslutningsmyndighet mangel på et organ med enerett til bruk av fysisk makt

Det internasjonale systemet II Har også trekk av Samarbeid og orden En folkerett med avtaler og institusjoner (FNs sikkerhetsråd, Den internasjonale domstolen i Haag) Gjensidig avhengighet og vilje til samarbeid Hegemoni og maktbalanse

Globalisering Økonomisk globalisering: Statene fjerner reguleringer som toll, kvoter og subsidier og åpner grensene sine for handel og investeringer. Kulturell globalisering: Moderne medier og markedsføring fører til at stadig flere ser de samme tv-programmene, går i de samme merkeklærne, hører på den samme musikken og lever etter de samme idealene verden over. Politisk og rettslig globalisering: Statene blir knyttet stadig tettere sammen i et forpliktende politisk samarbeid. Ikke minst sørger et bredt spekter av internasjonale avtaler og rettsregler for å begrense statenes tradisjonelle handlefrihet.

Verden etter tusenårskiftet USAs lederstilling utfordret Terrorisme Vekst, men med økende forskjeller Menneskerettigheter Klimaendringer Internasjonalt samarbeid Færre kriger og flere demokratier