Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Vårmøte KLD-LMD-sekretariatet 1. april 2014

Hovedkonklusjon Berørte parter, inkludert offentlig forvaltning, grunneiere og næringsorganisasjoner, er fornøyd med forvaltning, prosesser, tilskuddsnivå og effekter av ordningen. Forbedringspunkter finnes, men evalueringen gir ingen grunn til å endre hovedtrekkene i satsingen på Utvalgte kulturlandskap. Sekretariatet slutter seg til Østlandsforsknings konklusjon.

Anbefalinger 1 Roller, oppgaver og ressursbruk Samarbeidsgrupper i alle områder Fylkesnivået felles befaringer Kommunene større ansvar grunneiere + næringsutvikling Samordning med verneområdeforvaltning Natur- og kulturminneforvaltningen mer synlige Ressursbruk i ulike faser Betydningen av planarbeid i starten Samarbeidsgrupper – grunneiere, kommune, fylke. Minst ett felles møte i året Planarbeid og prosesser – ulike aktører, fagfelt, sektorer - behov

Anbefalinger 2 Administrative rutiner Frivillige avtaler Arbeidskrevende for forvaltningen: Resultatmåling og detaljert rapportering. → Forenkle og «spisse» årsrapporteringen, nytt fagsystem Forsere arbeid med skjøtselsplaner Frivillige avtaler Videreføres, anbefaler ti års varighet Tilskuddsnivå enkelttiltak Bør opprettholdes for å sikre kvalitet Bygningstiltak må tas over tid Arealskjøtsel: mest på de årvisse driftsmidlene – bygningstiltak: investeringer. Områdene prioriterer strengt blant bygningstiltakene

Anbefalinger 3 Tilskuddsomfang Miljøeffekter Rom for flere områder i kommende «driftsfase» Pott til sentrale fellestiltak videreføres Økt satsing på samfinansiering Miljøeffekter Rapporteringsmetode utvikles, mål konkretiseres Videreføring refotografering Miljøovervåking på lengre sikt (Miljødirektoratet + RA) Gradvis endring fra aller mest til investeringer til økt vekt på drift Andre ordninger: 2011 5,6 mill, 2012 4 mill. Mål: 8 mill

Anbefalinger 4 Lokal forankring Andre effekter Sammenlikning Grunneiere bør sterkere inn i skjøtselsplaner Arbeidsutvalg/samarbeidsgrupper Andre effekter Økt formidling av resultater → stolthet, bolyst, optimisme Økt vekt på næringsutvikling Sammenlikning Ingen andre ordninger erstatter den helhetlige områdetilnærmingen

Oppsummert: Bidrar til nasjonale mål om ivaretakelse av jordbrukets kulturlandskap Helhetlig forvaltning Suksessfaktorer: Fleksibilitet, langsiktighet, frivillighet, avtaler, faglig forankret koordineringsinnsats i fylkene Forbedringspunkter Anbefaler utvidelse – forutsatt økte økonomiske rammer Helhetlig forvaltning: Landbruk/miljø, Natur/kultur. Kombinasjonen av drift og miljøverdier . Suksessfaktorer: Årsaken til at grunneierne har blitt stadig mer positive til satsingen. Grøny partnerskap: Mykere og mer fleksibel form for forvaltning som utløser engasjement og eierskap lokalt Tilpasningsdyktig til ulike lokale forhold Muligheter, ikke begrensinger

Noen resultater 1 Langsiktigheten– reell? (rettsvern, politisk vilje fra staten, generasjonsskifte/fortsatt drift) Avventende/skeptisk → positiv holdning Byråkratisk ordning? Skepsis/manglende kjennskap til miljøforvaltningens involvering Manglende involvering av grunneiere i skjøtselsplaner Økt stolthet for eiendom/område Også: Bedre framtidsutsikter/økt bolyst Langsiktighet – sårbarhet Store seterområder som er berørt av nasjonalpark, landskapsvernområder, villreinforvaltning og verdensarv. Flere forvaltningsregimer, mange aktører FK, FMVA og ST mer aktive og synlige – felles befaringer, møter osv. FMLA også synliggjøre. RA og Miljødir ditto Punkt 4 og 5 – smh med komplisert forvaltning. Behov for bedre samkjøring frister, møter, befaringer, skjøtselplaner NB: grunneierne gjennomgående fornøyde med skjøtselplaner, men hadde ikke blitt involvert

Noen resultater 2 Rollefordeling kommune/fylke Enkel ↔ detaljert rapportering Tilskuddsnivå lavere enn behovet