Hvordan møte pårørendes behov?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Helsepersonells rett og plikt til å gi opplysninger til politiet
Advertisements

Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad
«Mot lysere tider» – Bergen 14. – 15. mars 2013
Barne- og familieperspektivet i behandling
Etikk og Verdighet i Demensomsorgen Høgskulen i Førde 27/ Seminar om Demens Tor Jacob Moe Avdelingsoverlege NKS Olaviken behandlingssenter.
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Tilpassede helsetjenester
målet Hovedmål i PR modul 2 var å
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Taushetsplikt for frivillige
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
5.mai 2011 FoU-enheten Birgit Hvesser
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Tilsynsmyndighetens rolle
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Barn som pårørende - nye rettigheter i helselovgivningen fra 2010
Behandlingshjelpemidler - opplæring
Barn som pårørende.
Ann-K Brustad- Pårørende en ressurs. Kunnskapskilde Ann-K Brustad- Pårørende en ressurs.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Erfaringer fra pårørende arbeid ved SVDPS
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Spørsmål om journalføring med mer 25. november 2014
”Hva vet barna om rusproblemene dine?” BIRUS
Fyrtårnprosjekt Individuell Plan Kongsvinger og Eidskog Kommune i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger.
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
Demensalarmer og gjeldende regelverk v/ seniorrådgiver Anne Kristine Breivik Helseavdelingen, Fylkesmannen i Hordaland / Helsetilsynet i Hordaland.
1 Status i lovverket om GPS seniorrådgiver Arne Erstad Seminar i velferdsteknologi, Bergen kommune den 6. juni 2013.
Samarbeid med familien
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011.
En pasient / tjenestemottaker Den ”påstått hjelpetrengende” → Pasientrettighetsloven § 1-3, a (om hvem som anses som pasient i helselovgivningens forstand)
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
LANDSOMFATTENDE TILSYN 2015 TILSYN MED KOMMUNENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Forberedende samtaler

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Oppfølging av etterlatte
Journalføring.
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
God vakt. Konferanse, Tønsberg 16
Vergemål og alternativ til vergemål
Hvordan gjøres dette i Gerica
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Barn som pårørende Tilbud til barn som pårørende
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan møte pårørendes behov? Bergen, 04.05.17 Camilla V. Johansen, vernepleier med dobbeltkompetanse

«Dog har Camilla de siste årene hatt en livssituasjon med også mange positive kvaliteter […] Dette har skjedd ved mormors engasjement og bistand, men med forståelse (for mors sykdom) og i kontakt med mor på en slik måte at moren har vært gjennomgående nærværende i Camillas liv, og kunne ha utøvet en morsrolle som har hatt verdi i nåtiden og potensialer i fremtiden» Sakkyndig-rapport v/psykolog Odd J. Kalvik, 1998.

Hvordan møte pårørendes behov? Ulike behov krever ulik imøtekommelse - Informasjon fra dere - Informasjon til dere - Ved tvang - Veien videre? - Hjelp til selvhjelp - Skriftlig informasjon

Pårørendesamarbeid Pårørendeprosjektet - Mål - System, gruppe, individ - Vårt produkt - Overførbart?

Hvordan snakker vi med pasienter og brukere for å oppnå samtykke for samarbeid med sentrale pårørende? Når spør dere etter samtykke? Spør dere flere ganger? Hvilke rutiner har dere på dette i dag? Hva er god faglig praksis? Hvilke rutiner har dere på å gi generell informasjon og veiledning? Spør dere om hva de pårørende vet fra før, for å kunne gi informasjon? Hvilke rutiner har dere på å innhente nødvendig informasjon fra pårørende? Hvilke forventninger formidler dere til pasientene ved innleggelse? Hva skal til for å gi faglig forsvarlig og nødvendig helsehjelp? Hva er et gyldig samtykke? Hvem avgjør om en person (ikke) er samtykkekompetent? (NP er da den med langvarig og løpende kontakt) Hvis de oppgir en nærmeste pårørende, som dere ikke tenker er den «naturlige» som f.eks. foreldre, barn, søsken - Hva gjør dere hvis disse ringer og er fortvilte/søker informasjon? Anbefalingen fra kommende veileder: innhente samtykke Viktig: lytt og følg opp bekymringer fra pårørende Faglig forsvarlighet (helsepersonelloven §4): kan andre hensyn overveie taushetsplikten? Helsetilsynet har gitt reprimander ved tilfeller der sykehus ikke har innhentet/gitt informasjon fra pårørende på tross av taushetsplikten, etter selvmord ved utskrivelse. Det er noe med å innhente nødvendige opplysninger som vil ha stor betydning for behandling og oppfølging. Det er virksomheten som er ansvarlig for at det er lagt til rette med rutiner osv for at dere kan gjøre deres jobb på en forsvarlig måte. Dette gjelder også pårørendearbeid.