Hvorfor noen velger å forlate Lørdag 19. november 2016 Brith Dybing

Positive sider ved å være i et trossamfunn Felleskap Har mål, mening og retning i livet – tryggheten det gir å tro på noe som er større enn seg selv. Svarene på livets store spørsmål er gitt – trenger ikke å tenke så mye selv. Følelsen av å være eksklusiv kan være ganske god!

Hva mister vi ved å forlate Felleskapet Målet, meningen og retningen i livet – tryggheten det ga å tro på noe som var større enn oss selv. Svarene på livets store spørsmål er ikke gitt lenger – må begynne å tenke selv. …og plutselig var man ikke eksklusiv lenger!

…så hvorfor i all verden gikk vi ut?! Hvis vi satte sammen alle historiene våre så ville vi sannsynligvis ha dekket de fleste svarene på spørsmålet om hvorfor forlate. Men hva sier forskningen? Vil vise til tre forskjellige undersøkelser som ble gjort med mange års mellomrom, i totalt forskjellige miljøer, også i forskjellige land.

Pål Repstad, Fra ilden til asken. Undersøkelsen ble gjort i 1983 – så på årsaker til tidligere religiøst aktive mennesker ble passive, og at noen også mistet troen. Intervjuet mennesker som tidligere hadde vært aktive i frikirkelige miljøer, Frelsesarméen og kirken.

Årsakene Repstad fant: Livsstilspietisme – asketiske livsstilskrav Miljøkritikk Trosproblemer

Helga Aarnes og Kristin Fosheim En studie av tidligere medlemmer i framgangsteologiske menigheter”, 1993. Bruddfase som hadde gått over fra et par måneder til par år. Resultat av en tanke- og følelsesmessig prosess. Følelse av at noe var galt. Opplevd selvbebreidelser og utilstrekkelighetsfølelse.

Streib m.fl. ”Deconvertion”, 2009 Undersøkelse gjort i USA og Tyskland. Intervjuet 99 mennesker fra forskjellige religøse miljøer, bl.a. lutheranere, baptister, adventister, mormonere, Jehovas vitner, ortodokse kristne og scientologer. Fant fem kjennetegn på prosessen som førte til brudd:

Fem kjennetegn på prosessen som fører til brudd: Tap av religiøse opplevelser Intellektuell tvil, fornektelse eller uenighet i trosspørsmål Moralsk kritikk Følelsesmessig ubehag Utmeldelse av fellesskapet.

Vesentlige faktorer for at flere forlot sine menigheter var en kritisk holdning til verdisystemet i menigheten og reaksjoner på at liv og lære ikke hang sammen. En av informantene som var homofil opplevde et krav om å skifte seksuell orientering, noe han ikke var i stand til Dette førte til at han brøt med menigheten. Andre hadde hatt det bra i sine religiøse grupper, de hadde opplevd det som både meningsfullt og trygt, og de hadde hatt en sterk tro på Gud. Noen hadde vokst opp i disse gruppene, men noen hadde gått inn som voksne. Flere av disse gikk ut etter lengre perioder med tvil og følelsesmessig ubehag.

Referanser: Fosheim, Kristin og Helga Aarnes (1993). Stener For Brød. En kartleggende studie av avhoppere fra fremgangsteologiske menigheter i Norge og Sverige. Søreidgrend: Sigma Forlag A/S. Repstad, Pål (1984): Fra ilden til asken. En studie i religiøs passivisering. Stavanger, Bergen, Oslo, Tromsø: Universitetsforlaget. Streib, Heinz, Hood Jr, Ralph W., Keller, Barbara, Csöff, Rosina- Martha og Silver, Christopher F. (2009): Deconversion. Qualitive and Quantitive Results from Cross-Cultural Research in Germany and the United States of America. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht GmbH & Co. KG.