Evalueringens problemstillinger Går bosettingen raskere? Bosetter kommunene i tråd med behovet? Har gj.snittlig ventetid i mottak gått ned? I hvilken grad nås målet om bosetting innen 6 mnd. etter innvilget oppholdstillatelse? 2. Er sekundærflyttingen redusert etter innføring av ny bosettingsmodell? 3. Hvilke faktorer forklarer tempoet og stabiliteten i bosettingsarbeidet?

Hva innebar ny bosettingsmodell? Først og fremst en administrativ reform..... Kommunal frivillighet lå fortsatt til grunn Fortsatt bosetting basert på forhandlinger mellom stat og kommune Statlige økonomiske rammetilskudd kompenserte for kommunenes utgifter Hva var nytt? Innføring av et Nasjonalt bosettingsutvalg med representanter for stat og kommune KS en mer aktiv rolle som motivator og pådriver

Større samsvar mellom behov og bosetting Økt samsvar skyldes ikke økt bosetting. Faktisk bosetting i kommunene har sunket fra 5500 i 2001 til 4500 i 2005.

Færre bosettingsklare i mottak Køen er i ferd med å løse seg opp..?

Men fortsatt for lang og økende ventetid i mottak Gjennomsnittlig ventetid i mottak fra innvilget oppholdstillatelse til bosetting i kommune: Andel som sitter lenger enn 6 mnd: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 56% 58% 42% 44% 49% 52%

Hva påvirker tempo i kommunenes bosettingsarbeid? Statlige økonomiske rammebetingelser avgjørende for kommunenes evne og vilje til å bosette Situasjonen på arbeidsmarkedet viktigst for langsiktig evne til å integrere flyktninger. Mangel på boliger største flaskehals på kort sikt Egenskaper ved forhandlingssystemet mellom staten og kommunene

Har ny modell påvirket tempo i bosettingsarbeidet? NBU ->Større legitimitet og oppslutning på kommunesiden KS’ motivasjonsarbeid ikke blitt fulgt opp etter 2003 Sviktende rutiner for hvem som skal ta initiativ til møtene. Ansvarspulverisering mellom IMDi og KS Uenighet om KS lokalt sin rolle Regionalt ansvaret for bosetting ikke gjennomført Manglende styringsdokumenter, uklare ansvarsforhold og manglede hjemmel for bosettingsmodellen hindrer effektiv implementering

Flyktningenes flyttemønstre Tendensen har lenge vært at opptil 50% av de bosatte har flyttet fra den første bosettingskommunen innen fem år Samme flyttemønstre som majoritetsbefolkningen Merkbar nedgang i sekundærflyttingen hos de som er bosatt etter 2002

Hva er årsaken(e) til redusert sekundærflytting? Bedre koplinger av ”riktig” flyktning med ”riktig” kommune? Mer vektlegging av flyktningenes egne ønsker ved bosetting? Mer sentralisert bosetting? Færre og bedre tilpassede anmodningskommuner? Innføring av introduksjonsordning?

Utfordringer i bosettingsarbeidet Kommunene bosetter færre enn de anmodes om Kommunene bosetter færre enn de selv vedtar Fortsatt for lang ventetid i mottak For mye ressurser går bort til forhandlinger om bosetting av enkeltflyktninger Trekk ved finansieringsordningene forsterker problemene med bosetting av enkelte grupper For dårlig kjennskap til Husbankens tilskuddsordninger God kopling av flyktning og kommune forhindres av for dårlig informasjon og kartlegging i asylmottak For dårlig offentlig statistikk på feltet vanskeliggjør god planlegging

Hva vil gjøre bosettingen raskere, bedre og mer stabil? Partenes ansvar og oppgaver må tydeliggjøres og formaliseres! Den kommunale frivilligheten mht hvem som skal bosettes må innskrenkes! Behov for en revidering av finansieringssystemene for å redusere risikoen ved å bosette de med særlige behov! Behov for løsninger som fanger opp utfordringene med mange familiegjenforeninger! Behov for bedre ordninger for kartlegging av flyktninger og informasjon om ulike bosettingskommuner!