Undergrunnsløsninger for renovasjon i Asker Sven M. Bjørnson Faggruppeleder gjenvinning

Avfallssug - prinsippskisse Størrelsen på terminal: For en terminal for fire avfallsfraksjoner er det beregnet en størrelse på terminalen på ca 12 x 20 meter (Føyka-Elvely)

Bossug Bergen 2 innkast bossug + nedgravd glass/metall-konteiner Terminal 1 for Bossuget Film fra Bergen

Oppfølging av Hovedplan gjenvinning Blant tiltakene som skal gjennomføres i planperioden er: Utarbeide egen strategi for undergrunnsoppsamling Vurdere nedgravde kontainere som standardløsning for nye leilighetsbygg Under arbeidet med Hovedplan gjenvinning ble det fra brukergrupper uttrykt ønske om mer føringer og offentlig eierskap til undergrunns-løsninger.

Fordeler med undergrunnsløsninger Undergrunnsløsninger løser mange av de utfordringene man møter i planlegging av en moderne bystruktur, som ikke tradisjonelle småbeholdere og containere på bakken kan. Høyere arealutnyttelse lokalt i boligområder Trafikksikkerhet – redusert lokal trafikk og omdisponert vegareal Redusert brannrisiko Estetikk Mindre støy (forts.)

Fordeler (forts. ): Universell utforming Hygiene og ingen skadedyr Mindre lukt Lettere arbeidsmiljø, redusert manuell håndtering av avfall Kan også omfatte publikumsavfall (gaterenovasjon) og visse typer næringsavfall

Utfordringer ved undergrunnsløsninger Høyere investeringskostnader, særlig ved stasjonært avfallssug, men: Driftskostnadene er lavere ved avfallssug enn ved nedgravde løsninger. Det kan vurderes å gi lavere renovasjonsgebyr til abonnenter med avfallssug. Spart areal ved mindre plasskrevende renovasjonsløsninger kan gi økonomiske gevinster Avfallssug er nytt og ukjent i Asker, men: Avfallssug er bygget mange andre steder i Norge, bl.a. på Fornebu (utredes også for Sandvika Øst), Oslo, Trondheim, Tromsø m.m. Gode erfaringer med nedgravde løsninger

Rådmannens innstilling: Bestemmelser om avfallsløsninger inn i kommuneplanens arealdel (KPA) og i reguleringsplaner. Rådmannen foreslår en tabell med krav til type avfallsløsning etter antall boliger i nye utbyggingsområder:

Vurderinger kan gjøres I forslaget til vedtak (pkt 1) sier man: «Dersom overordnede hensyn tilsier det, kan det gjøres andre vurderinger av egnet avfallsløsning i enkelttilfeller» Krav om nedgravd beholder eller avfallssug kan altså vurderes nærmere der det f.eks. er en veldig spredt utbygging eller en blanding av nytt og gammelt (tenk Dikemark). Viktigst er å få i gang en dialog med utbyggere!

Rådmannens innstilling (forts.) Ved nybygg anbefales at utbygger finansierer avfallsanlegg på lik linje med annen infrastruktur pålagt etter plan- og bygningsloven* Kommunen overtar vederlagsfritt eierskapet, drift og vedlikehold til anleggene Renovasjonsteknisk norm med krav til anleggene må utarbeides Næringsavfall som følger kommunens kildesorteringsordninger kan tillates i undergrunnsløsninger for husholdningsavfall (forts.) * Det kan inngås en felles utbyggingsavtale med utbyggere/grunneiere som så blir enige seg i mellom om kostnadsfordeling

Rådmannens innstilling (forts.) Det anbefales offentlig eierskap til all infrastruktur for avfall, også nedgravde løsninger som i dag finansieres og eies av private Lavere eller høyere driftskostnader ved de ulike løsningene kan gjenspeiles i gebyrets størrelse Ved nybygg/rehab av kommunale institusjoner (inkl. skoler) skal de som minimum ha nedgravde kontainere (og tilknyttes avfallssug hvis i området)

Høring Saken ble sendt ut på høring 19. desember med svarfrist 15.1. Det er kommet inn ett høringssvar – fra Selvaag Bolig (Høn/Landås-utbygger) 1.       Selvaag mener tabell som angir verdi av spart boligareal frigjort ved hhv nedgravde containere og avfallssug er misvisende fordi det etter deres erfaring kun blir spart ute- eller kjeller/parkeringsareal. For øvrig støtter de forslaget ut i fra et ønske om redusert støy og økt trafikksikkerhet i boligområdene. Kommentar fra administrasjonen: Det er arealkrevende å benytte seg av beholderrenovasjon i tett bebyggelse, og det er ikke nødvendigvis akseptabelt å etablere mange beholdere i kjellerplan for trilling ut. Dette med hensyn på HMS og arbeidsmiljø for renovatører. I en slik setting og ytterste konsekvens, kunne det vært nødvendig å tilrettelegge areal i bebyggelsen som ble benyttet til boligareal.  Tabellen er ment å illustrere dette potensialet i alternativ arealutnyttelse.

Høring, forts. 2.       Der Asker kommune som grunneier selger næringstomter mener Selvaag at kommunen må legge inn  forutsetninger om at kjøperne må betale sin andel av investerings- og driftskostnadene. 3.       Asker kommune må for kommunale bygninger på området betale sin andel av investerings- og driftskostnader. Komm. fra administrasjonen: Kommunen må som eiendomsbesitter/utbygger også følge de krav som følger av dette vedtaket og dermed betale sin andel, evt. skyve disse over på kjøperne av næringstomtene som skal benytte avfallsanleggene.

Høring, forts. 4.       Selvaag ønsker at det må kunne gis dispensasjon for eneboliger i utkanten av området (ved Hønsveien) som de mener like godt kan betjenes med ordinær beholderrenovasjon. 5.       De forutsetter at Asker kommune tar eierskap til hele anlegget, ikke bare hovedanlegget.   Komm. fra administrasjonen: 4.       Dette er det som nå ligger i vedtaket pkt. 1 der vi sier at overordnede hensyn kan føre til at nærmere vurderinger kan gjøres i enkelttilfeller. 5.       Det alternative forslaget om at kommune bare eier hovedanlegget lå i høringssaken, men er siden tatt ut av saken.

Et godt sitat til slutt: «Arealet i bomiljøet skal være for mennesker og ikke for store renovasjonsbiler» Maria Sigroth Chef Regionplanering i Göteborgregionen