IKT: Utfordringer for demokratisk styring og kontroll

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styresett og demokrati i Norge
Advertisements

Resultatbasert omfordeling (RBO)
1 Dag Henrik Sandbakken statssekretær, 12 K strategiseminar, Langesund 2006 Nye regioner, kommunenes muligheter?
Departementsråd Ellen Seip
Hva er god kvalitet i eldreomsorgen? Faglig Forum for helse og sosialtjenesten, Oslo juni 2003 Politisk rådgiver Roger Iversen, KRD.
Styre og bli styrt Hvordan praktisere god etatsstyring? Hvordan kan virksomhetene utnytte sitt handlingsrom og fullmakter i styring og ledelse? Marianne.
Foredrag for PF-Senior, 6.okt. 2014
Bruk av IKT i frivillige organisasjoner Tommy Tranvik, forsker, AFIN,
Hvordan kan regionalt nivå bidra til verdiskaping og regional utvikling? Hva er ambisjonene for neste regionalmelding? Kommunal- og regionalminister Erna.
K10 samarbeid IKT Møte med programkomiteen for ASSS 10. juni 2010.
Case 1 Makt og demokrati i Norge
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Rådmannssamling august 2009, Arendal
Frivillighet og integrering IMDi v/Morten Tjessem Erfaringskonferanse Norsk Folkehjelp
1 1 Kommunenes nye byggesaksbehandling – nye kontrollformer: Byggesaksarbeidet i endring Presentasjon Norges Forskningsråd 12. november 2004 Sosialpsykolog.
Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver.
Presentasjon – Econa Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen.
Trysil kommune stavtaket foran Arbeidsgiverpolitikk i Trysil kommune Hvordan kombinere strategisk arbeid med praktisk arbeid ved utviklingen.
1 Stjørdal 8. september Seniorrådgiver Inga Gjerdalen Statlig styring av kommunesektoren.
EIERSKAP Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene Bent Aslak Brandtzæg, Terje Kili og Ailin.
Evaluering av Difi Vivi Lassen Leverandørmøte
Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo
Youth in a changing society AER Summer School Almere, Flevoland, Nederland 22th – 27st August 2011 Reiserapport til Internasjonalt forum
Erfaringer med byparlamentarisme i Tromsø Grete Theodorsen, leder Utdanningsforbundet Tromsø
Accountability – med tilstandsrapportering som eksempel ”6- Fylkeskommunesamarbeidet” Oslo
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Tilbudskonferanse Utvikling av kursopplegg basert på Prosjektveiviseren.no
KOMMUNAL PLANSTRATEGI – ERFARINGER. Pbl § 10 – 1 « […] Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling,
Styringsutfordringer i offentlig sektor Innledning Master i ledelse Vårsemesteret 2013 Morten Øgård Professor Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag.
Utfordringer for kommuner og fylkeskommuner i informasjonssamfunnet
Presentasjon av organiseringsprosjektet
Nøklene til handlingsrommet
Framtidens ledelse i kommunene
IKT-politikk som del av forvaltningspolitikken i staten
Et prosjekt finansiert av KS for Bergen bystyre
På sporet av en lokal frivillighetspolitikk?
”Grenselaust samarbeid”
UHRs utdanningsutvalg 23. september 2008
Bærekraftig samfunnsutvikling
Rammer for og organisering av eForvaltningen
KS Folkevalgtprogram Knutepunkt Sørlandet
Evaluering av ”Fritt Fram”
KOSTRA arbeidsgruppe rus- og psykisk helsearbeid
Sykehusreformen – Et hamskifte i styring av helsetjenesten
Statlige bindinger på kommunene
Definisjon av begrepet ”makt”
Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga Aage Steen Holm, rådgiver
Introduksjon til DRI Systemutvikling, offentlig styring og demokrati
Samarbeidsgruppemøte 21.januar 2016 Rolf Olai Jacobsen
Moderniseringsprogram i SSB
Ny vri oppgave Wasim og Lise
Introduksjon til DRI 1001: Digital forvaltning
Tema 8 Strategier for hvordan kommunene bør gå fram når plan- og byggesaksprosessen skal digitaliseres (sjekkliste på noe av det som må vurderes nærmere.
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Temasak - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten
Helhetlig boligpolitisk innsats
Prosjekt NAV Værnes Etablering av NAV Værnes KS-samling Gardermoen 25. april 2016 Kjell Fosse (Rådmann, Stjørdal kommune) Roar Vikvang (Leder, NAV.
KRDs rolle i moderniseringsarbeidet
Organiseringen av staten 28. februar 2018
Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1
Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kulturarven Dokument 3:4 ( ) 29. mars 2019.
Direktoratet  for IKT og fellestjenester  i høyere utdanning 
Utskrift av presentasjonen:

IKT: Utfordringer for demokratisk styring og kontroll KIM-konferanse, Oslo 30.-31. mai 2007

Prosjektets oppbygning: Del 1: analyse av målsetningene i den nasjonale IKT-politikken. Del 2: E-forvaltningstiltak internt i staten (DUF-systemet i utlendingsforvaltningen, dvs. UDI). Del 3: E-forvaltningstiltak i kommunal sektor (styrings- og rapporteringssystemet KOSTRA). Del 4: E-demokrati – bruk av IKT-verktøy i sivilsamfunnsorganisasjoner.

De overordnede problemstillingene: I hvilken grad og på hvilke måter bidrar IKT til organisatoriske endringer i offentlig og frivillig sektor? Organisatorisk endring operasjonalisert gjennom begrepene samordning, autonomi og sentralisering. I hvilken grad realiseres IKT-politikkens samordningsmålsetninger i konkrete e-forvaltningsprosjekter? Bidrar bruken av IKT-verktøy til å styrke underliggende enheters/styringsnivåers autonomi eller sentraliseres makt og kontrollfunksjoner? Disse problemstillingene dominerer den internasjonale e-forvaltnings- og e-demokratiforskningen.

Resultater del 1 – den nasjonale IKT-politikken IKT-politikken legger vekt på samordning av ressursbruk og oppgaveløsning. Andre nøkkelmålsetninger: effektivitet, brukermedvirkning og tjenestekvalitet. IKT-politikken mangler virkemidler. Avhengig av symbolsk eller ideologisk legitimitet. Internasjonalt forankret og teknologioptimistisk.

Resultater del 2 – etatsstyringen i staten Relasjonen direktorat (UID) og departement (AID) som følge av DUF. Styrket vertikal samordning. Muligheter for økt horisontal samordning (mellom AID og JD). Økt autonomi – DUF styrker UDIs evnen til å produsere statistikk og dokumentere resultater. Mer kontroll i etterkant enn styring i forkant.

Resultater del 3 - kommunesektoren KOSTRA – kommunene rapporterer nøkkeltall (ressursbruk, tjenesteproduksjon). Ikke ført til mer lik ressursbruk på tvers av kommuner (ikke svekket autonomi). Ikke ført til større samordning på tvers av velferdssektorene lokalt. Har trolig gitt politikerne noe større innsikt i egen kommunes ressursprioriteringer (ikke mer sentralisering av makt til kommuneadministrasjonen).

Resultater del 4 - sivilsamfunnet IKT-verktøy fører til større intern samordning (mellom hovedkontoret og regionskontorene og mellom hovedadministrasjonen og den profesjonaliserte virksomheten). Lokallagenes autonomi er ikke svekket. IKT-satsningene fører til større sentralisering: premissene for aktiviteten (og kontrollen med den) utøves i større grad på sentralt nivå. Autonomien i forhold til staten er svekket (IKT-satsninger er i stor grad resultat av statlige lovkrav).

Foreløpig publisering: To bøker – kommer neste halvår. Fire bokkapitler. Tre internasjonale artikler (kommer).