IKT-politikk som del av forvaltningspolitikken i staten

Presentasjon om: "IKT-politikk som del av forvaltningspolitikken i staten"— Utskrift av presentasjonen:

1 IKT-politikk som del av forvaltningspolitikken i staten
Dag Wiese Schartum

2 Noen milepæler i arbeidet med edb/IT/IKT i offentlig forvaltning
Databehandling i statsforvaltningen (St.meld. 49 ( )) Om planlegging av databehandling i forvaltningen (St.meld. 37 ( )) Desentralisering og effektivisering i den offentlige databehandling … (St.meld. 12 ( )) Moderniseringsprogrammet for statlig forvaltning (1986) Den nye staten (1987), jf St.meld. 4 ( ) Sektorplan for IT i forvaltningen (1992) AADs omstillingsplan for statlig virksomhet i 1990-årene Den norske IT-veien. Bit for bit (Statssekretærutvalget for IT, 1996) Elektronisk forvaltning. Handlingsplan 1999 – 2001 Eit informasjonssamfunn for alle (St.meld. 17 ( )) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap (St.meld.19 ( ) På nett med innbyggerne. Regjeringens digitaliseringsprogram (2012) Digital agenda for Norge — IKT for vekst og verdiskaping (Meld. St. 23 (2012–2013)) Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet (Meld. St. 27 (2015–2016))

3 Moderniseringsprogrammet (1986)
Hovedbegrunnelser for økt bruk av teknologi: Raskere utførelse av offentlige tjenester  Jf «effektiv forvaltning» Behandling av større informasjonsmengder og mer komplekse saksforhold Økt produktivitet i den løpende saksbehandlingen  Jf «effektiv forvaltning» Utnyttelse av felles datagrunnlag og effektivisering på tvers av departementer, etater og institusjoner og andre offentlige organer.  Jf «gjenbruk av offentlig informasjon» Andre sitater: «Utvidet bruk av ny teknologi gir nye muligheter til desentral oppgaveløsning.» «Et langsiktig mål er å etablere databehandlingens infrastruktur i forvaltningen ved å binde forvaltningen sammen i enhetlige og landsomfattende datakommunikasjonsnett.»  Jf «teknologisk og semantisk interoperabilitet»

4 Sektorplan for IT i forvaltningen (1992)
Initiere teknologiutvikling og – anvendelser «Stor grad av felles behov, kombinert med ofte utilstrekkelige ressurser lokalt, tilsier sentrale initiativ i stedet for lokalt dobbeltarbeid eller manglende anvendelser.»  Jf «fellesløsninger/felleskomponenter» Offentlig informasjon som felles ressurs «For å oppnå økt effektivitet og bedre kvalitet i forvaltningens informasjonsbehandling, og bedre serviceen overfor brukerne, er det nå i langt større grad nødvendig at det offentlige innretter seg som «konsern» og betrakter offentlig informasjon som fellesressurser.»  Jf «gjenbruk av offentlig informasjon» Forholdet til kommunesektoren «[P]ublikum bør kunne kommunisere med både sentral og lokal forvaltning på en ensartet måte. Dette stiller krav til felles datagrunnlag og koordinering av systemer …»  Jf «sammenhengende tjenester» Forenkle datakommunikasjon og informasjonsutveksling «Målet … er … å utvikle en infrastruktur basert på standarder for datakommunikasjon, informasjonsutveksling og distribusjon av offentlig informasjon …»  Jf «teknologisk og semantisk interoperabilitet» IT-standardisering i forvaltningen «… tre ulike styrkenivå … : Forvaltningsstandarder som er obligatoriske. … som er anbefalte. Veiledninger og metodikk som har stadardiserende effekt.»  Jf «forvaltninsstandarder»

5 Hovedprinsipper i «Eit informasjonssamfunn for alle» (2006)
Utgangspunkt: Mål om døgnåpen elektronisk forvaltning Elektroniske sjølvbeteningstenester til innbyggjarar og næringsliv Utvikling av felles IKT-komponentar for offentleg sektor Etablering av felles arkitekturprinsipp for offentleg sektor. Tiltak 7.1: Etablering av elektroniske sjølvbeteningsløysingar. 7.2: Etablering av ei publiseringsteneste for offentlege elektroniske postjournalar. 7.3: Systematiske brukarundersøkingar. 7.4: Etablere ein overordna IKT-arkitektur for offentleg sektor. 7.5: Utarbeiding av ein referansekatalog over forvaltningsstandardar 7.6:- 7.8: Vedrørende felleskomponenter 7.9: Vurdere felles krav for IKT-tryggleiksprosessar i staten. 7.10 – 7.12: Vedrørende open kildekode

6 Noen hovedpunkter fra forvaltningsdelen av Digital agenda 2013
Selvbetjening. Innbyggerne skal kunne betjene seg selv på nett. Felleskomponenter. Unngå at forskjellige deler av forvaltningen utvikler hver sin løsning for omtrent den samme funksjonen Samordning. Økt digitalisering krever sterkere samordning Regelverk. Lov- og regelverk bør legge til rette for digital kommunikasjon, gjenbruke informasjon og automatisert saksbehandling – der dette er relevant

7 Noen hovedpunkter fra forvaltningsdelen av Digital agenda 2016
Brukeren i sentrum. Brukernes behov skal være det sentrale utgangspunktet ved digitalisering av offentlig sektor Digitalt førstevalg. Forvaltningen skal så langt som mulig være tilgjengelig på nett, og nettbaserte tjenester er hovedregelen Gjenbruk av opplysninger. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst Sammenhengende tjenester. Skal være uavhengig av hvilke offentlige virksomheter og forvaltningsnivå Fellesløsninger. Skal lage brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester i hele offentlig sektor Profesjonalisering av digitaliseringsprosjekter. Planlegging og gjennomføring av prosjektene skal skje slik at kompleksitet og risiko reduseres og man får realisert de planlagte gevinstene

8 Forsøk på å trekke noen linjer
IKT i offentlig forvaltning har vært forholdsvis hyppig utredet og diskutert i mer enn 40 år; dels som del av forvaltnings-/omstillingspolitikk, og dels som særskilt tema Kimen til viktige elementer i dagens IKT-politikk i forvaltningen kan finnes minst 30 år tilbake i tid Tidligere tiders politikk eksisterte imidlertid innen helt andre teknologiske og samfunnsmessige rammer og direkte sammenligning er derfor vanskelig Utviklingen på feltet gjør trolig først og fremst byks fremover på grunn av teknologisk og samfunnsmessig endring (og i mye mindre grad fordi det blir lansert genuint nye ideer om hva som er «riktig» IKT-politikk i forvaltningen) Inntrykket er at IKT-politikken for forvaltningen i stor grad er preget av konsensus mellom regjeringene Hver regjering fremhever egen politikk ved å velge noe andre perspektiver og vektlegginger enn foregående regjeringer («samme varer, ny utstilling» ?)