Temasak - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Presentasjon om: "Temasak - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Temasak - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten
Hvordan bør statens eierskap innrettes framover? Diskusjonsgrunnlag høringssvar fra Helse Midt-Norge RHF Regionalt brukerutvalg 6. februar 2017

2 Modell 1 De regionale helseforetakene avvikles og 10 –15 helseforetak legges direkte under departementet. Departementet har sørge-for-ansvaret og forvalter eierskapet og alle oppgavene knyttet til dette. Statsrådens politiske ansvar blir betydelig utvidet og departementet får mange flere oppgaver enn i dag. Utvalget ble bedt om å vurdere tre alternativer til dagens organisering, som alle innebærer at de regionale helseforetakene avvikles. I modell 1 er det færre helseforetak enn i dag, 10 – 15, som blir direkte underlagt departementet. I denne modellen blir det ikke noe mellomnivå eller buffer mellom foretakene og statsråden. Kan se for seg at helseforetakene kan få et utvidet ansvar – men også at flere enkeltsaker havner og avgjøres på politikerenes bord. Ikke vil være naturlig å etablere regionale departementsavdelinger på ulike steder i landet. Det går på at nærhet til politisk ledelse er av stor betydning for et velfungerende og effektivt politisk sekretariat. Det foreslås også at de regionale felleseide selskapene blir overført staten.

3 Modell 2 De regionale helseforetakene avvikles og det opprettes et sykehusdirektorat som tilrettelegger for departementet. Departementet har sørge-for-ansvaret og forvalter eierskapet til helseforetakene. En del oppgaver kan delegeres til direktoratet. Statsrådens politiske ansvar blir betydelig utvidet og departementet får flere oppgaver enn i dag. I denne modellen blir et nytt direktorat tilrettelegger for departementet som fortsatt skal ha sørge for ansvaret og forvalte eierskapet. Direktoratet bistår med analyser, rapporteringer og oppfølging – i tillegg kan de også utøve en bestillerrolle på vegne av departementet. Utvalget har også vurdert om direktoratet kan forvalte eierskapet (Difi). Kommet fram til at dersom direktoratet skal forvalte eierskapet til helseforetakene vil det være naturlig at også helseforetakene blir gjort om til forvaltningsorgan - hvilket er langt utenfor mandatet.

4 Modell 3 Det opprettes ett nasjonalt helseforetak som erstatter de regionale helseforetakene. Det nasjonale helseforetaket har sørge-for-ansvaret og forvalter eierskapet og alle oppgavene knyttet til dette. Statsrådens politiske ansvar og departementets oppgaver videreføres i utgangspunktet som i dag. En mulighet er at foretaket i starten viderefører regionale avdelinger tilsvarende dagens regionale helseforetak . Det begrensede ansvaret som vil ligge til de regionale avdelingene kan tilsi at slike avdelinger avvikles etter en overgangsperiode og at virksomheten samles i det nasjonale foretaket.

5 Utvalgets tilrådning ut fra de tre alternativene
Utvalget mener alternativet med ett nasjonalt helseforetak er det beste. I de to andre modellene får departementet et uhensiktsmessig stort kontrollspenn, med omfattende oppgaver knyttet til: Planlegging (funksjonsfordeling mv.) Ressursfordeling (herunder til investeringer) Oppfølging og kontroll Spesialisthelsetjenesten blir for dominerende i departementet, med for stort fokus på enkeltsaker. Beslutningsprosessene enklest i modell 3. Minst implementeringsrisiko i modell 3. Av de tre modellene de ble bedt om å vurdere mener utvalget at alternativet med ett nasjonalt helseforetak er det beste.

6 Modell 4 De regionale helseforetakene videreføres som selvstendige rettssubjekter. Helseforetakene blir en del av samme rettssubjekt og direkte styrt av det regionale helseforetaket. Statsråden og departementet kommer tettere på styringen av sykehusdriften. I mandatet er det åpnet for at utvalget også kan vurdere andre modeller. Utvalget har vurdert en modell der de regionale helseforetakene videreføres og der helseforetakene styres direkte av det regionale nivået. I denne modellen vil ikke lenger helseforetakene være selvstendige rettssubjekt, de blir en del av samme rettssubjekt som de regionale helseforetakene – dvs. en fjerner styrene på helseforetaksnivå Sykehusene foreslås organisert i sykehusgrupper og utvalget ser for seg at det blir flere sykehusgrupper enn dagens helseforetak. Som eier vil departementet og statsråden komme tettere på styringen av sykehusdriften. Dette vil kunne føre til at statsråden innretter eierstyringen slik at viktige beslutninger knyttet til drift i større grad følges opp i departementet.

7 Flertallet anbefaler et regionalt beslutningsnivå
Sentralisering av de viktigste beslutningene innebærer en sentralisering av beslutninger og makt som kan svekke legitimiteten til modellen lokalt. En modell med ett nasjonalt helseforetak gir så sterk maktkonsentrasjon til én nasjonal leder og ett styre at den vil kunne utfordre den rollefordelingen som systemet bygger på. En modell med beslutningsorganer på regionnivået legger det beste grunnlaget for regional planlegging. 13 av 16 medlemmer i utvalget mener det fortsatt bør være et regionalt beslutningsnivå i spesialisthelsetjenesten. Utvalget begrunner det med at …… Tre medlemmer anbefaler at en modell med en nasjonal overbygning tas med videre i regjeringens vurdering.

8 Helse Midt-Norges vurdering
Som grunnlag for diskusjon

9 Brukerperspektivet bør inngå som et evalueringskriterium
«Hvis målet er å skape pasientenes helsetjeneste – hvilken styringsmodell er da best?» Erkjennelser som også må vektlegges i evalueringen: Felles utfordringsbilde Utvikling av helhetlige pasientforløp En styringsmodell er avhengig av legitimitet og tillit både ovenfra og nedenfra

10 Overordna vurdering av utvalgets anbefaling
Støtter utvalget i: minst risiko knyttet til alternativet med et nasjonalt helseforetak (i valget mellom de tre alternativene i mandatet) Videreføring av et regionalt beslutningsnivå (i vurdering av et nasjonalt helseforetak opp mot et regionalt nivå) Erfaringene med og potensiale for videreutvikling av modellen Best egnet modell for å møte kommende utfordringsbilde

11 Bør helseforetakene videreføres som selvstendige rettssubjekter?
Halvparten av medlemmene, inkludert utvalgets leder, støtter modellen der helseforetakene ikke lenger er selvstendige rettssubjekter. Klargjør ansvarsforhold og legger til rette for mer effektive styrings- og beslutningslinjer Lederne for sykehusgruppene inngår i ledergruppen på det regionale nivået Lederne for sykehusgruppene får en klarere rolle i styringslinjen og økt mulighet til direkte å påvirke beslutninger på regionnivået Det legges til rette for bedre samarbeid mellom sykehusene internt i helseregionen Modellen forutsetter at det etableres samhandlingsarenaer på lokalt nivå, og at sykehusene gis økt autonomi i driftsspørsmål.

12 Bør helseforetakene videreføres som selvstendige rettssubjekter?
Den andre halvparten av utvalget går imot en slik endring, og mener den vil bidra til sentralisering av makt og beslutninger. Svekket lokal ledelse er et sannsynlig utfall, med negative konsekvenser for sykehusdrift og samhandling. Modellen vil også kunne føre til at vedtak ikke blir tilstrekkelig opplyst og forankret, og svekket medbestemmelse. Medlemmene er særlig bekymret for negative følger for virksomheten i Helse Sør-Øst, som har ansvar for 56 pst. av befolkningen og pasientbehandlingen.

13 Helse Midt-Norges vurdering
Som grunnlag for diskusjon

14 Lokale styrer eller ei Vurderes som sekundært til spørsmålet om videreføring av regionalt beslutningsnivå Mer effektive styrings- og beslutningslinjer versus svekka legitimitet Utfordringsbildet krever en tydelig nasjonal prioritering samt vilje og evne til betydelige endringer Modellen har vært under utvikling – driver nå mer aktiv eierstyring enn tidligere - men fremdeles mer å gå på

15 Organisering av eiendomsforvaltningen
11 av de 13 medlemmene som vil videreføre et regionalt beslutningsnivå foreslår at systemet for eiendomsforvaltning endres: Egne eiendomsforvaltningsenheter på regionalt nivå Kostnadsdekkende husleie Medlemmene som mener en nasjonal modell må vurderes anbefaler at det etableres Eiendomsforvaltningsenhet på nasjonalt nivå 11 av 13 …….foreslår å opprette De har spesielt lagt vekt på behovet for å sikre tilstrekkelig vedlikehold og profesjonalisering av forvaltningen. 2 medlemmer ville videreføre dagens modell. De tre medlemmene som mener en nasjonal modell bør vurderes, har tilsvarende forslag – bare at eiendomsselskapet opprettes på nasjonalt nivå.

16 Helse Midt-Norges vurdering
Som grunnlag for diskusjon

17 Eiendomsforvaltningen
Enig i utvalgets situasjonsbeskrivelse (etterslep) Mer snakk om vilje og evne til å prioritere enn spørsmålet om organisasjonsform Hva er best egnet modell til å håndtere en helhetlig og mest effektiv eiendomsforvaltning? Helsetjenesten i en situasjon med betydelig behov for omstillinger. Tett integrasjon mellom drift og arealeffektivisering. For langt unna driften vanskeliggjør raske endringer i areal. Helse Midt-Norge er enig i at dersom regionalt nivå beholdes bør det ikke etableres et eget nasjonalt eiendomsforvaltningsselskap. Avstanden mellom beslutningstaker og driftsmiljøene øke, noe som kan gi suboptimalisering og mer krevende beslutninger knyttet til ombygginger/tilpasninger av bygg til virksomhetens behov. Kan bli en spillsituasjon – mulighet til å fraskrive seg ansvaret. Større aksept i dag for å gjøre overordna prioriteringer som gis videre i styringslinja. Forsvar for å ha de lokale styrene – har mer forstått sin rolle.

18 Andre forhold Felleseide selskap Roller og ansvar for IKT-området
Krever at departement og RHF har avstemte målsettinger Gir utfordringer ved at beslutningstakere er langt unna driftsmiljøene Roller og ansvar for IKT-området - Støtter behovet for gjennomgang Finansieringsmodellen Støtter behovet for gjennomgang av faktagrunnlaget