FRIE BRUKERVALG: KONSEKVENSER FOR LOKALDEMOKRATIET

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Seminar Vestfold 2. September 2009: EU’s helsedirektiv - konsekvenser for helsetjenestene og pasientene. Skal markedet legge premissene for helse- politikken,eller.
Advertisements

Sandnes, 1. desember 2010 Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene Interkommunalt samarbeid i barnevernet – politisk moteord eller god løsning?
Statsråden Framtidens lokaldemokrati Hvilken rolle og mulighet skal kommunesektoren ha? Regjeringens tanker for framtidens lokaldemokrati.
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Møte med Fylkesmennene - Oslo 26.februar 2003 Statsråden Kommunenes moderniseringsarbeid.
BMS på gausdøl BUKERUNDERSØKELSER DIALOG VIRKSOMHETSSTYRING
Kommunesammenslåinger i Vestfold – Rådmannens ansvar og rolle
Statlige føringer og behov for sterkere kommunesamarbeid Innlegg på KS/FM-konferanse Brekstad 11. juni 2009 fylkesmann Kåre Gjønnes.
Pressekonferanse 24. august Lokalpolitikerne er tilliten verdig.
1 Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken Hamar, 5. desember 2005 Framtidas regioner og kommuner - regjeringas målsettinger, forsøk og erfaringer så langt.
1 Er næringspolitikk god kommunepolitikk? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Småtinget, Kongsberg 28. august 2003.
Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Kort om prosjektet og hvilke problemstillinger rapporten berører.
1 Dag Henrik Sandbakken statssekretær, 12 K strategiseminar, Langesund 2006 Nye regioner, kommunenes muligheter?
Side 1 Veier videre for 9K Jørund K Nilsen Laholmen 14. mars 2003 Veier videre for 9K.
”Omsorg med varme hender for alle” Konferanse SBL Helse og Omsorg og NHO Oslo og Akershus 14. Juni 2007 Oslo Kongressenter.
Fritt Brukervalg Torsdag 31. mai 2007
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
KS Folkevalgtprogram Thomas Scheen, rådgiver KS.
Brukermedvirkning i boligsosialt arbeid
Hvor går barnevernet? Landsmøte norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) Gardermoen, april 2012 Anne Jensen, KS Anne Jensen, KS KS Omstilling og.
Produktivitet og kvalitet i kommunale tjenester Innlegg av Kommunalminister Erna Solberg – Forum for økonomistyring
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Hva er god kvalitet i eldreomsorgen? Faglig Forum for helse og sosialtjenesten, Oslo juni 2003 Politisk rådgiver Roger Iversen, KRD.
”Dette må vi da ha råd til”
Kommunale reformer – virkninger og bivirkninger
Lokal tjenesteyting og kommunale omstillingstiltak Statssekretær Frank Jensen Solstrand oktober 2003.
Om barne- og familievernet
Energi Statssekretær Frank Jenssen.
Statssekretær Frank Jenssen 9-k seminar Hankø 11. mars 2004 Modernisering i kommunesektoren 1.Situasjonen – hva er problemet 2.Regjeringens politikk og.
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Kommunereformen Fellesmøte Styringsgruppen og Referansegruppen v/ordfører Ove Silseth og rådmann Ole Bjørn Moen 1 Eide kommune.
1 Statssekretær Roger Iversen, Kommunal- og regionaldepartementet Utfordringer i offentlig sektor.
Erfaringer fra den danske kommunereformen (2007)
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
Statssekretær Frank Jenssen Strukturelle utfordringer for kommunesektoren Innlegg på Styringsdialogkonferansen i Nord-Trøndelag 6. januar 2004.
Hvordan kan regionalt nivå bidra til verdiskaping og regional utvikling? Hva er ambisjonene for neste regionalmelding? Kommunal- og regionalminister Erna.
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
IKT i samfunnsutviklingen - kan IT og interkommunalt samarbeid være et alternativ til kommunesammenslutning? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Statsråden Pressekonferanse 14. mai Fra ord til handling Styrket lokaldemokrati og økt kommunal handlefrihet Pressekonferanse 14. mai 2004 Kommunal-
Hvordan gjøre kommunereformprosessen faktabasert? Torodd Hauger Østfold analyse.
Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen NIBR-rapport 2008:12, forfattet av Marthe Indset og Sissel Hovik Rapport.
Ordførermøte i november.. God prosess Lokalt lederskap har ansvar for å få til en god debatt. Det handler om å bygge framtida Fakta kunnskap Få fram dagens.
Kommunereform - hva skjer?
Velferdstjenester i offentlig eller privat regi?
Nordiske erfaringer med godt politisk lederskap og god medvirkning Kjell-Torgeir Skjetne, direktør Lokaldemokrati og kommuneøkonomi.
Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.
Røyken alene? Eller sammen med en eller flere nabokommuner? Kommunereformen - folkemøter.
Å bygge en ny kommune 12.mai 2016 Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ny rådmann.
Fagforbundets kvalitetsbegrep  Alle innbyggere skal gjennom det offentlige ha tilgang på tilpassede velferdstjenester av god.
Gode alene – enda bedre sammen? – sørover eller nordover? Hva med kommunens egne ansatte?
Lovgivningen for interkommunalt samarbeid Innlegg samling Knutepunkt Sørlandet 13. februar 2008 Jørund K Nilsen og Geir Vinsand.
Framtidens kommuner og regioner
Forvaltnings- og regionreformen Trøndelagsrådet 31. januar 2006
Mandat og mål Prosjektet har vurdert to modeller for innsatsstyrt finansiering (ISF) av kommunale tjenester. Modellene er utviklet og tatt i bruk i Kristiansand.
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
Brukermedvirkning i helseforskning i Norge
Utgreiing av kommunestruktur
Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS   – skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren Gjennom et KS FoU-prosjekt er det framskaffet et kunnskapsgrunnlag.
”Dette må vi da ha råd til”
Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015.
Statlig styring av kommunesektoren via rettigheter/minstestandarder/pålegg er for omfattende, (%) (n=88)
Konkurranseeksponering og brukeren i fokus
Hva jobbet vi med i går? Kommunen i systemet Rollene og spilleregler
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
Gode alene – enda bedre sammen?
Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
”Dette må vi da ha råd til”
Ideelle aktører i den skandinaviske velferdsmodellen
TAUSHETSERKLÆRING   Jeg
Utskrift av presentasjonen:

FRIE BRUKERVALG: KONSEKVENSER FOR LOKALDEMOKRATIET Forskningsprosjekt utført av RF – Rogalandsforskning på oppdrag for Kommunenes Sentralforbund Frie brukervalg og lokaldemokratiet I juni 2003 avsluttet RF-Rogalandsforskning et prosjekt som har vurdert hvilke konsekvenser innføringen av frie brukervalg kan få for lokaldemokratiet. Frie brukervalg er aktuelt av minst fire grunner: Danmark og Sverige har vedtatt lovendringer som gjør det enklere å introduserer frie brukervalg i kommunesektoren Mange norske kommuner er i startgropa Støtter opp om hovedtrendene i kommunesektoren: Økt delegasjon av myndighet og ansvar og økt brukerfokus Regjeringen går inn for å legge til rette for tilbud som gir innbyggerne friere brukervalg (St.prp. nr. 64, 2002-2003) Rogalandsforskning er nå i avslutningsfasen av et prosjekt vi utfører på oppdrag for KS om hvilke konsekvenser frie brukervalg og penger følger bruker kan ha for lokaldemokratiet. Jeg vil komme nærmere inn på dette prosjektet, men først kan det være naturlig å presisere hva vi legger i begrepet ”frie brukervalg” og ”penger følger bruker”. Kommunale reformer som tillater økt brukervalg føyer seg inn i en bredere trend i som har ført til økt delegasjon og økt brukerfokus, slik vi ser det. Jeg vil komme nærmere inn på hvilke elementer vi ser innen denne trenden under punkt to. Så vil jeg se nærmere på erfaringer i utlandet med frie brukervalg – særlig om erfaringene i Danmark og Sverige. Deretter vil jeg berøre kjernen i prosjektet for KS: Mulige konsekvenser vi ser at frie brukervalg kan ha for lokaldemokratiet. Her vil komme jeg inn på særtrekk i Norge som påvirker dette, og situasjonen i våre fire case-kommuner i prosjektet. Til slutt vil jeg si litt om prosjektet vi nå utfører på oppdrag for KS. Det vil si, hvordan vi undersøker mulige konsekvenser for lokaldemokratiet av en innføring av frie brukervalg og penger følger bruker.

FRIE BRUKERVALG PENGER FØLGER BRUKER Kommuneøkonomi 2003, Gardermoen 13. mars Seniorforsker Thomas Laudal HVA ER FRIE BRUKERVALG? Kommunen Brukeren Voucher (Ikke forutsetning) Statlig styring Tjenesteyter A Tjenesteyter B Tjenesteyter C Stykkprisfinansiering Spesifiserering Frie brukervalg Det er to hovedmåter man kan velge å overføre penger til brukerenhetene på: Fra kommunen sentralt til tjenesteenheten, eller via brukeren til tjenesteenheten. Velger man det site alternativet kaller gir man brukeren en voucher, eventuelt et ”verdipapir” eller ”kupong” – som brukeren gir til den tjenesteyter som velges.

FRIE BRUKERVALG: KONSEKVENSER FOR LOKALDEMOKRATIET Forskningsprosjekt utført av RF – Rogalandsforskning på oppdrag for Kommunenes Sentralforbund Frie brukervalg og lokaldemokratiet Innføring av frie brukervalg: styrker borgeren i rollen som klient, bruker og kunde gir brukeren av kommunale tjenester mer direkte innflytelse over tjenestene de mottar gir økt fokus på tjenestekvaliteter og mindre fokus på organisering av tjenestetilbudet i lokalpolitikken kan undergrave legitimiteten til kommunen hvis staten detaljespesifiserer og hvis private blir mye mer populære enn de kommunale tjenesteenheter. Rogalandsforskning er nå i avslutningsfasen av et prosjekt vi utfører på oppdrag for KS om hvilke konsekvenser frie brukervalg og penger følger bruker kan ha for lokaldemokratiet. Jeg vil komme nærmere inn på dette prosjektet, men først kan det være naturlig å presisere hva vi legger i begrepet ”frie brukervalg” og ”penger følger bruker”. Kommunale reformer som tillater økt brukervalg føyer seg inn i en bredere trend i som har ført til økt delegasjon og økt brukerfokus, slik vi ser det. Jeg vil komme nærmere inn på hvilke elementer vi ser innen denne trenden under punkt to. Så vil jeg se nærmere på erfaringer i utlandet med frie brukervalg – særlig om erfaringene i Danmark og Sverige. Deretter vil jeg berøre kjernen i prosjektet for KS: Mulige konsekvenser vi ser at frie brukervalg kan ha for lokaldemokratiet. Her vil komme jeg inn på særtrekk i Norge som påvirker dette, og situasjonen i våre fire case-kommuner i prosjektet. Til slutt vil jeg si litt om prosjektet vi nå utfører på oppdrag for KS. Det vil si, hvordan vi undersøker mulige konsekvenser for lokaldemokratiet av en innføring av frie brukervalg og penger følger bruker. Vil dette gå ut over borgernes politiske rettigheter eller engasjement?

FRIE BRUKERVALG: KONSEKVENSER FOR LOKALDEMOKRATIET Forskningsprosjekt utført av RF – Rogalandsforskning på oppdrag for Kommunenes Sentralforbund Frie brukervalg og lokaldemokratiet Informanter i case-kommunene: Frie brukervalg vil ikke vil medføre store endringer i forholdet mellom politikerne og administrasjonen. Politikerne har allerede har delegert detaljstyringen av virksomheten til administrasjonen / resultat­enhetene. Oppsummerende konklusjon i rapporten. Frie brukervalg: Gir (enda) mindre detaljstyring i kommunepolitikken Kan svekke kommunens legitimitet – spesielt i mindre kommuner Kan være en del av individualiseringen av politikken Styrker brukermakten – ikke nødvendigvis den politiske innflytelsen Kan gjøre kommunepolitikken mer etterspørselsdrevet Rogalandsforskning er nå i avslutningsfasen av et prosjekt vi utfører på oppdrag for KS om hvilke konsekvenser frie brukervalg og penger følger bruker kan ha for lokaldemokratiet. Jeg vil komme nærmere inn på dette prosjektet, men først kan det være naturlig å presisere hva vi legger i begrepet ”frie brukervalg” og ”penger følger bruker”. Kommunale reformer som tillater økt brukervalg føyer seg inn i en bredere trend i som har ført til økt delegasjon og økt brukerfokus, slik vi ser det. Jeg vil komme nærmere inn på hvilke elementer vi ser innen denne trenden under punkt to. Så vil jeg se nærmere på erfaringer i utlandet med frie brukervalg – særlig om erfaringene i Danmark og Sverige. Deretter vil jeg berøre kjernen i prosjektet for KS: Mulige konsekvenser vi ser at frie brukervalg kan ha for lokaldemokratiet. Her vil komme jeg inn på særtrekk i Norge som påvirker dette, og situasjonen i våre fire case-kommuner i prosjektet. Til slutt vil jeg si litt om prosjektet vi nå utfører på oppdrag for KS. Det vil si, hvordan vi undersøker mulige konsekvenser for lokaldemokratiet av en innføring av frie brukervalg og penger følger bruker.