Norsk kongress i geriatri

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Samhandlingsreformen
Infeksjoner, rus og psykiatri
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Det sømløse helsevesenet – Erfaringer fra Trondheim
Geriatrisk rehabilitering. Geriatri ? Rehabilitering ? •Forskrift om habilitering og •rehabilitering, individuell plan og koordinator” av ,
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Samhandling i Indre Østfold
TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Erfaringer med etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned....
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Basiskompetanse.
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Den faglige styrkingen av sykestuene i Finnmark
Hvordan planlegge framtidas sykehus
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Scandinavian Sarcoma Group
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Samhandlingsreformen Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 22. august 2008.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
1 Geriatri Skal geriatrien drive den generelle indremedisin på de sterkt grenspesialiserte sykehus? Sigurd Sparr.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er navnet på et forslag til reform innenfor helse- og omsorgtjenestene, som skal svare på følgende utfordringer:
En ny helsereform Samhandlingsreformen Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 15. oktober 2008.
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
1 Forskning – en integrert del av kjernevirksomheten ”Hvem” Det medisinske fakultet, NTNU.
Akutt kirurgisk beredskap i Lofoten - oppgaver og utfordringer Dagskonferanse om kirurgisk akuttberedskap
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Livsforlengende behandling skal/skal ikke? GerIT Pål Friis Sørlandet sykehus.
Hvordan organisere sykehjemmene til brukernes beste? Spesialiserte sykehjem i Trondheim. Helge Garåsen Universitetslektor, ISM,NTNU.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
Klare linjer Klare linjer i oppgavefordeling, ansvar og finansiering: Førstelinje, og grunnmuren i helsetjenesten, er primærhelsetjenesten Andrelinjen.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Samhandlingsreformen – tilsynsblikket Losby-seminaret, 21.november 2011 Petter Schou, fylkeslege.
”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.
Samfunnsutviklingens konsekvenser for yrkesutøvelsen i helse- og sosialsektoren.
Spesialitetene i ny spesialiststruktur for leger
Lindrende behandling ved livets slutt
Kvalitetsindikatorer St. Olavs Hospital HF
Innlegg fellesmøte for samarbeidsutvalgene
Spesialitetene i ny spesialiststruktur for leger
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Informasjonshefte om sykepleieryrket i sykehuset
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Utskrift av presentasjonen:

Norsk kongress i geriatri 26.04.05 Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Pål Friis Klinikksjef Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus Norsk kongress i geriatri 26.04.05

Budskap Sykehusene har prioritert de gamle i 15 år Medisinsk behandling øker levealderen Indremedisin splittes opp Gamle pasienter trenger et samlet fag Geriatri i indremedisin er svaret! Hvem tar ansvar for rehabilitering? Hvem tar ansvar for omsorg ved livets slutt?

Ø-hjelp innleggelser 1995-2002 Personer over 80 år Har økt med 16% Utgjør 55% av økning i innleggelser Utgjør stor del av de lengste sykehusopphold Har oftere reinnleggelser

Personer over 75 år 7,6% av befolkningen 20% av innleggelsene 28% av liggedøgn på somatiske sykehus

Utviklingen på sykehusene de siste 15 år Slagenhetene endret synet på innleggelser av gamle pasienter med akutt funksjonssvikt De store økningen i innleggelser skyldes nesten utelukkende innleggelser av gamle Økningen er mulig på grunn av sterkt redusert liggetid Gamle pasienter har fått tilgang på avansert behandling

Endring i befolkningsutvikling Sterk reduksjon i tidlig død Fortsatt reduksjon i dødelighet for de eldste Medisinsk behandling spiller en økende rolle Medisinsk behandling står kanskje for halvparten av økt overlevelse for de gamle

Befolkningsutviklingen Gir et økt antall gamle mennesker med kroniske sykdommer og funksjonssvikt Flere friske gamle som kan nyttiggjøre seg avansert behandling når sykdom rammer Store operasjoner Dialyse og transplantasjon -

Indremedisin- hvordan ser faget ut? Kardiologi Lungemedisin Infeksjonsmedisin Geriatri Fordøyelsessykdommer Nefrologi Endokrinologi Hematologi

Kardiologi Behandling av koronarsykdom og arytmier går i kirurgisk retning og er på vei ut av indremedisin. Klaffefeil er kirurgi Hjertesviktpasientene kronisk syke med akutte forverringer store medikamentproblemer andre sykdommer læring, mestring og rehabilitering

Lungemedisin Lungekreft KOLS Kirurgi Onkologi Palliativ behandling kronisk syke med akutte forverringer andre sykdommer læring, mestring og rehabilitering

Hematologi Infeksjonsmedisin Et onkologisk fag Like nær til kirurgiske fag som til indremedisin

Nefrologi, endokrinologi, fordøyelsessykdommer hematologi Høyt spesialiserte poliklinikker og dagbehandling med begrenset behov for senger Ofte bærere av den generelle indremedisin på sengepostene

Hva holder indremedisin sammen? Tradisjon Meget kostnadseffektivt Ett vaktsystem for mange fag Store avdelinger gir fleksibel ressursutnyttelse

Det er selve den medisinske fagutvikling som truer indremedisinsk enhet Fagutviklingen skjer i grenspesialitetene Kravet til kunnskap og ferdigheter krever økt spesialisering

Hvordan ser pasientene ut? 20% hjertepasienter 20% lungepasienter 20% med andre ”grenspesialiserte” lidelser 40% med ”generell indremedisin” eller sammensatt bilde

42 % av pasientene er over 75 år 2,6 aktuelle diagnoser ¼ har minst 4 aktuelle diagnoser ¾ har sviktende funksjon under oppholdet: Basal egenomsorg i dagliglivsaktiviteter Mental svikt Forflytningsvansker Inkontinens Gamle i sykehus. Statens helsetilsyn 1998 IK 2697

21% har behov for geriatrisk tilnærming Gamle i sykehus. Statens helsetilsyn 1998 IK 2694 30% har behov for geriatrisk tilnærming Saltvedt og medarb. St Olavs Hospital, Trondheim 2002 Reuben: The use of targeiting criteria in hospitalized HMO patients JAGS 1992

Indremedisins videre utvikling Fortsatt ø-hjelp, lav terskel og korte,effektive behandlingsforløp Hovedfokus på annenlinjeoppgaver Deler av faget utvikler seg ut av felles indremedisin avansert kardiologi hematologi -

Hva er medisinske avdelingers svakheter overfor gamle pasienter? Funksjonelle problemer adresseres ikke Pasientforløp med risiko Utskrivning Uklare ansvarsdeling mellom første-og annenlinje Dårlig samarbeid med pårørende Viktige områder der ansvaret ikke er plassert Rehabilitering Omsorg ved livets slutt

Akuttgeriatri Medisinsk-faglig er geriateren en tyv fra andre fag Tverrfaglig, systematisk, rehabiliteringsrettet organisasjon: -Mentale problem -Funksjonelle problem -Sosiale problem

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? 20% av sengene bør være spesialenheter i akuttgeriatri Geriatri må være midt i den medisinske akuttstrøm En samlet (eller nært samarbeidende) indremedisin må gi tilgang til alle grenspesialitetene

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Pasientforløpene bør være preget av klare skillelinjer i ansvars-og funksjonsfordeling Enighet om ansvarsfordeling Minimalisere fare for å falle mellom to stoler Fins det områder for fellesfunksjoner? Samsone? Halvannelinjetjeneste? Amulant annenlinje

Rehabilitering Rehabilitering kan ha betydelig effekt Fys.med/rehab. er fokusert mot nevrologi og bevegelsesapparatet Er medisinsk rehabilitering et første- eller annelinjeansvar? Er samarbeid mulig/hensiktsmessig?

Omsorg ved livets slutt Det er et utbredt ønske om å dø hjemme 40% dør i sykehus 40% dør i sykehjem I Norge dør færre hjemme enn i andre land

Organisering av omsorg ved livets slutt Sykehusene trenger en spesialenhet for palliativ medisin Ambulant Senger Den generelle kompetanse i palliasjon må heves i sykehus Sykehusene må styrke primærhelsetjenestens ansvar og evne

De gamle pasientene på medisinsk avdeling Trenger lav terskel for innleggelse Trenger også effektive pasientforløp, som samtidig tar tak i funksjonelle problemer som samarbeider med førstelinjen uten uklarhet om ansvarsfordeling god informasjonsoverføring og involverer pårørende