Kvalitative forskningsdesign Geir Afdal SKuL, HiØ 7.4.16

Hva er forskningsdesign? En plan for forskningen Logikken i forskningsopplegget Hva, hvordan og HVORFOR i sammenskruingen Gjøre rede for delene i forskningsopplegget og sammenhengen mellom dem To spørsmål: Hvilke mulige deler? Hvilke mulige logikker?

Ikke Problemstilling og metode

Nivåer i et forskningsdesign Paradigme Strategier for data-konstituering Strategier for data analyse Teknikker Forskningsstrategi

Eksempler Paradigme Positivisme, strukturalisme, poststruturalisme, kritisk theori, kritisk realisme, sosial realisme, feminisme, (sosial) konstruktivisme, postkonstruktivisme, interpretivisme/hermeneutikk, finitisme, fenomenologi .. Forskningsstrategi Eksperiment, survey, case studie, etnografi, aksjonsforskning, participatory action research, intervensjonsstudier, diskurs analyse, livs historie intervjuer, grounded theory, semiotikk .. Analyse-strategi Innholdsanalyse, narrativ analyse, diskurs analyse, konversasjons analyse .. Analyse-teknikker Koding, narrative stukturering, kondensering, memoing, modellere, tracking ..

Plan for resten av forelesningen Eksempel på ‘pakkeløsninger’ Interpretive Phenomenological Analysis (IPA) Critical realism Hjemmesnekrede design Elementer (vekt på analysenhet) Logikker

I. Pakkeløsninger

Interpretative Phenomenological Analysis Paradigm Phenomenology, Hermeneutics, Idiography Livsverden vs ‘objektiv’ verden Menneskelige erfaringer, meningsdannelse, hverdagsliv Erfaringene i seg selv Forskningsstrategi Induktiv I dybden på svært avgrenset analyseenhet og materiale Erfaringer og fortolkninger – språk Sample likt, begrense variabler, ett fenomen Metodisk strategi Semistrukt. individuelle intervjuer Tematisk analyse Metodiske teknikker Fortell, fortolk Linje for linje, tema, sammenhenger

Kritisk realisme Paradigm Kritisk realisme Relativistisk epistemologi, absolutistisk ontologi Strukturene og mekanismene bak menneskelige handlinger Skjelning aktør – struktur Kausalitet Forskningsstrategi Viktigheten av både teoretisering og empirisk analyse Abduksjon, retroduksjon Mixed methods Metodisk strategi Undersøke empiriske relasjoner, argumentere for bakenforliggende mekanismer Blande undersøkelser av korrelasjoner, hverdagsteorier og vitenskapelig teorier Intensive, ekstensive strategier Metodiske teknikker Empirisk teoretisering

II Hjemmesnekring

Elementer i et forskningsdesign Analyseenhet Aktører, strukturer Forskningsspørsmål Problemstilling, hypotese Hva slags type prosjekt Fra paradigme til metode Forskerrollen Teori Forskningsoversikt Teori som analyseredskap, drøftingsredskap Materiale Materialvalg, sampling Materiale, data Teori i materialet/felt Metodevalg Innsamling av materiale Analysestrategier Analyse

Analyse-enhet Forsknings-spørsmål Metode for etablering av data Paradigme Analyse-enhet Materiale, empiri Teori Forskerrolle Sampling Metode for analyse

Hva menes med begrepet analyseenhet?

Et begrep med mange betydninger What a case ”is” (Yin) The unit of analysis is the major entity that is being analyzed in the study. It is the 'what' or 'whom' that is being studied. (Wikipedia) ”In contrast to the term ’element’, the term ’unit’ designates a product of analysis that possesses all the basic characteristics of the whole… (Vygotskij)

FENOMEN

FENOMEN ANALYSE-ENHET ANALYSE-ENHET

FENOMEN ANALYSE-ENHET ANALYSE-ENHET MATER-IALE

Et eksempel Fenomen: Narrativ identitet Analyseenhet: Alvorlig syke og døendes fortellinger Materiale: 300 sider fortellinger av 51 informanter

Empirisk og teoretisk Empirisk avgrensning/ presisering Teoretisk avgrensning/ presisering ANALYSEENHET

Ulike empiriske analyseenheter Individer Grupper Artifakter (bøker, bilder, media, språk, symboler) Geografiske enheter (byer, stater) Sosiale interaksjoner (relasjoner, avgjørelser) Sosiale praksiser Dialogiske prosesser

Ulike teoretiske analyseenheter Læring Kunnskap Identitet Transnasjonalisme Sosial kapital

Forskningsspørsmålet Til hvilket nivå? Fenomen Analyseenhet Materiale

FORSKNINGS-SPØRSMÅL FENOMEN? ANALYSE-ENHET? MATER-IALE MATER-IALE?

Variabel vs analyseenhet To konseptualiseringer av forskningsfelt Variabel De-kontekstualisering Egenskaper (alder, kjønn, utdanning) Korrelasjoner og lovmessige kausale sammenhenger Analyseenhet Kontekst Praksiser Komplekse relasjoner

Reduksjonisme og holisme Det kjemiske argument (Vygotskij mfl) Studere H2O Elementer H: Brenner O: Vedlikeholder flammene Enhet Andre egenskaper Helheten mer enn summen av elementene ”.. the term unit designates a product of analysis that possesses all the basic characteristic of the whole.” Vygotskij

Sampling og teori

Strategier for sampling Tilfeldig utvalg Tilfeldig sampling Stratifisert sampling Informasjonsorientert utvalg Ekstrem/avvikende case Maksimum varierende case Kritiske case Paradigmatiske case Flyvbjerg

Strategier for sampling Maximum variation Homogenous Critical case Theory based Confirming and disconfirming cases Snowball or chain Extreme or deviant cases Typical cases Intensity Politically important cases Random purposeful Stratified purposeful Criterion Opportunistic Combination or mixed Convenience Miles/Huberman

Teoriens rolle i prosjektet Design – analyseenhet, problemstilling etc Analyse Diskusjon – bidrag Empirisk og/eller teoretisk bidrag?

Logikker i et design Induktive Deduktive Abduktive

Noen eksempler på logikker

Trine Anker: Respect and disrespect

Morten Holmqvist: Learning religion in confirmation: mediating the material logics of religion

Geir Afdal: Tolerance and curriculum