Fortetting med kvalitet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan gjøre veksten bærekraftig?
Advertisements

Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Strategiplan trafikksikkerhet i Agderfylkene
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Landskapstilpasning og krav til teknisk infrastruktur
Inndeling av vegnettet
Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
”Tilpasning til nye værforhold” - Lunsjseminar KS 19. september
Hva bør en støyfaglig veileder ta opp
Embetsoppdrag 2004 Resultatområde Regional planlegging Resultatkrav: Fylkesmannen skal påse at nasjonal politikk formidles og ivaretas i behandlingen av.
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Dialogmøter regionene samferdsel – 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd.
Arealpolitikk Ole Haabeth, fylkesordfører Østfold Fylkesordførernes sommermøte 8. aug 2011.
Vestfolds fortrinn Klima og natur, kulturhistorie Urbant Variert arbeidsmarked Kort vei til Oslo.
Begrensninger og muligheter
”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen
HOVEDSTADEN FORNYER OG STYRKER SIN MILJØPOLITIKK Byrådsleder Stian Berger Røsland.
Hvorfor BID? Om den videre prosessen.
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Overordnet mål og sluttprodukt
Handlingsplan for parkering Trenger byen en P-politikk?
Grønne planer – nasjonale føringer
Jo Viljam Drivdal Leder - bymiljøavtale
Plan- og bygningsloven
Mosseregionkonferansen Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
Hovedpunkter i en klimavennlig bærekraftstrategi for byutvikling (I)  Gjenbruk av byareal i stedet for utadrettet byvekst, med kanalisering av fortettingen.
Klimaendringer og utfordringer på områdenivå Framtidens bygg Onsdag 5. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer
Klimaendringer og utfordringer for bygg og tomt Framtidens bygg Torsdag 6. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer
God planlegging Rådgiver Marianne Siiri, seksjon for plan og miljø Dato
KLIMAVENNLIG AREALPLANLEGGING. FAKTA OM NORSKE BYER Høy bilandel Høye transportkostnader Vanskelige å betjene med kollektivtransport.
Mulig modell for framtidig finansiering av kollektivtrafikken Dialogmøte 29. mars 2012 Harald Horne fylkesrådmann.
Mulighetenes Oppland Regional plan for Rondane - Sølnkletten Bygger på «Fylkesdelplan for Rondane» «Skal legges til grunn for regionale organers virksomhet.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Hva er Tilretteleggingsbehovet ? Gisle Sæterhaug, FNF Nordland Temasamling, Bodø 14. mars 2014.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Den naturlige skolesekken Utbygging av Fossum Bruk.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
SENTRUMSKONFERANSEN 15. SEPTEMBER 2016 BO i – ARBEIDE i – HANDLE i – og OPPLEVE BYEN.
Bærekraftig hytteutvikling?
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
Kommunal planlegging.
Samhandling for effektive planprosesser
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Fortetting med kvalitet
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Fortetting med kvalitet
Langsiktige utviklingsgrenser i Vestfold – praktisk bruk og erfaring
SPR for SBATP og jordvern Sissel Tørud, Landbruksavdelingen
Oppgaven fra samfunnsdelen og strategisk kart
Samhandling om plan Fylkeskommunens rolle Regionalt planforum
Styring av byutviklingen
Kommunemøter RPBA - om RTP
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Samhandling om plan Fylkeskommunens rolle Regionalt planforum
Revisjon av kommuneplan – parkeringsbestemmelser
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Kommunemøter RPBA - om RTP
Ambisjoner for utvikling i Alta
Kvar skal handel og kjøpesenter bli plassert i byane og bygdene våre?
Plankonferansen 11 desember 2014
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023
Hva har det med GIS å gjøre?
Utskrift av presentasjonen:

Fortetting med kvalitet - Hvordan få på plass elementer som gir oss de gode omgivelsene? Gaute Gangås Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen

Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging. «Kommunene sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang- og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk.»

Nasjonale føringer om fortetting Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging St. meld bedre miljø i byer og tettsteder Veileder: Fortetting med kvalitet Veileder: Fortett med vett Tiltakskatalog.no Miljøkommune.no Stedsutvikling.no

Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Redusere arealforbruk og transportbehov, og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange. Utvikle kompakte byer og tettsteder, og bygge tett rundt kollektivknutepunkt. Transformasjon og fortetting og utnytte potensial for å øke arealutnyttelsen. Særlig viktig å bevare naturverdiene og mulighetene for friluftsliv i nærmiljøet. Viktig at utbyggingen ikke skaper mer sårbarhet for naturhendelser og klimaendringer.

Bagn Dokka Heggenes

«Oversette» statlige føringer til lokale forhold Utfordring: «Oversette» statlige føringer til lokale forhold Mye god veiledning Miljøverndepartementets veileder T-1267 Fortetting med kvalitet er gammel, men fremdeles sentral

Farer ved fortetting 1. Fortetting kan føre til at grønne lunger bygges ned. 2. Fortetting kan gi uheldige trafikkbelastninger. 3. Fortetting kan gi reduserte bokvaliteter. 4. Fortetting kan forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk.

Gode grunner til å fortette 1. Areal er en begrenset ressurs! 2. Fortetting gir relativt mindre transport 3. Fortetting kan bety forholdsvis mindre energi til bygningsoppvarming 4. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder 5. Fortetting betyr mindre ressurser til drift av tettstedet 6. Fortetting kan gi urbane kvaliteter – stadig mer etterspurt! 7. Fortetting kan gi et alternativt botilbud 8. Fortetting kan gi bedre servicetilbud

Viktige hensyn som må ivaretas Gode gang og sykkelveiforbindelser Trygge omgivelser – Lys, både naturlig og belysning Fravær av støy Gode uteoppholdsaraler, inkl. legeareal Tilgjengelighet for alle Sosiale møteplasser (utenom organiserte aktiviteter) Grønnstruktur/park – blågrønne strukturer Frisk luft

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Kommunen skal utarbeide bestemmelser om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. Med økt press på arealene og konflikter mellom ulike interesser, er det stort behov for økt forståelse for hvordan konflikter kan løses og hvordan man kan planlegge slik at barn og unges interesser ikke blir skadelidende.

Solforhold/grønnstruktur/uteopphold

Gang og sykkel

Tilrettelegge for bruk av kollektivtransport Vekst i trafikken bør i større grad tas av sykkel, gange og kollektivtrafikk. Et tett utbyggingsmønster støtter opp om kollektivtrafikken Samtidig som en reduserer trafikk – kø I trafikkanalyser utført på lillehammer viser effekt på hvor lang tid bilister må stå i trafikk avhengig av om kommunen veger et tett eller spredt utbyggingsmønster.

Parkering Må vurderes som et bevisst virkemiddel for å få flere til å gå, sykle og bruke kollektiv. Parkering er ikke gratis Det bør settes maksimumskrav til parkering Minimumskrav til sykkelparkering En større andel av parkering må ned i kjeller/parkeringshus. Det kan bare gjøres ved utbygging – senere er det for sent.

Sykkelparkering Nasjonal mål om å doble sykkelandelen fra 4% til 8% Sykkelparkering Nasjonal mål om å doble sykkelandelen fra 4% til 8% . Eksempel på sykkelparkering for 350 ansatte

Støy i arealplanlegging Hovedregel: Boliger og andre støyfølsomme bygg kan etableres når støynivå er under 55 db. Støyutredning grunnlag for detaljplanlegging! Boliger kan etableres i gul støysone, forutsatt at konkrete, målrettede tiltak og avbøtende tiltak innarbeides i plan/ bestemmelsene. Støykilde Støynivå på uteoppholds­areal og utenfor vinduer med rom til støyfølsom bruksformål (bolig mm) Veg Lden 55 db Lden 65 db jernbane Lden 58 db Lden 68 db

uteopphold

uteopphold

Overvannshåndtering Både flomforebyggende og trivselsfremmende - Fortetting øker ofte tette overflater. - Dette gan gi problemer med håndtering av overvann ved kraftige regnskyll. Lokal overnannsdisponering - Fang og infiltrer - Forsink og fordrøy - Trygge flomveier Men kommunen kan også planlegge løsninger for håndtering av overvann som et miljøelement i omgivelsene. Åpne overvannsløsninger har også den fordelen at de stort sett er mer robuste enn lukkede løsninger.

Løser fortetting problemene?

Viktig forutsetning ved planlegging / tilrettelegging for utbygging: Planprosessen må ikke bare bli en tilretteleggingsprosess for utbygger. Må stille følgende spørsmål, og sette relevante krav: Hva kan utbyggingsprosjektet gi tilbake til tettstedet/byen? Hvilke kvaliteter kan utbyggingen tilføre nærområdet?

Byutvikling nord Lillehammer

Reservert for parkering…?