Kvar skal handel og kjøpesenter bli plassert i byane og bygdene våre?

Presentasjon om: "Kvar skal handel og kjøpesenter bli plassert i byane og bygdene våre?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kvar skal handel og kjøpesenter bli plassert i byane og bygdene våre?
Utkast til planprogram for revisjon av regional planføresegn om lokalisering av handel og kjøpesenter Kvar skal handel og kjøpesenter bli plassert i byane og bygdene våre?

2 Innhald Kva er regional planføresegn om lokalisering av handel og kjøpesenter? Føremål og mål med planarbeidet Utgreiingsbehov Medverknad Vurdering av konsekvensar Vurdering av alternativ

3 Kva er regional planføresegn om lokalisering av handel og kjøpesenter?
Kvifor skal folk bry seg om dette? Legg føringar på kvar ein skal lokalisera handel og kjøpesenter Påverkar utforming av, og aktivitet i sentrum Planføresegn: § 8-5 Regional planbestemmelse  Regional planmyndighet kan fastsette regional planbestemmelse knyttet til retningslinjer for arealbruk i en regional plan som skal ivareta nasjonale eller regionale hensyn og interesser. Juridisk bindande Formål: styrke eksisterande by- og tettstadsenter, bidra til effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremjande transportval Knytt til regional plan for arealbruk Juridisk bindande, kan gi grunnlag for motsegn Avgrensing av sentrumssoner Avgrensing for etablering av detaljvarehandel

4 Høyringsperioden frå 28.09 – 09.11.
Innspel kan du senda ved å gå inn på under «Høyringar» Eit planprogram er: ei «oppskrift» eller ein plan for planen, både på innhald og prosess Viser kva innbyggjarane kan forventa av denne planen Ønskjer innspel til planprogrammet spesielt på: Er føremål og mål rette? Er nokon «gløymt» i medverknadsprosessen som er skissert? Treng me meir/anna kunnskap enn det som står under utgreiingsbehov?

5 Føremål Balanserer ønskje om større handels-etableringar i og utanfor sentrum og omsyn som klima og miljø, regional konkurranse, arealbruk og stadutvikling. Den nye planføresegna skal bidra positivt til sentrumsutvikling og regional utvikling. Foto: Ivar Høyvik, FINDRIV

6 Mål for planarbeidet Oppretthalda eller styrke det eksisterande handels- og servicetilbodet Styrka særeigne kvalitetar Styrke sentrum som attraktive møte- plassar for befolkninga.

7 Sikre at handel er godt tilgjengelege for reisande med kollektivtransport, syklande og gåande.
Sikre gode og føreseielege villkår for utvikling av handels- og servicetilbod.

8 Redusere inngrep i landbruks-, natur- og friluftsområder
Legge til rette for ein balansert handels- struktur i fylket

9 Føringar for arbeidet Nasjonale føringar Nasjonale forventningar til regional og kommunale planlegging (2015) Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Statlege planretningsliner for klima- og energiplanlegging i kommunane (2009) Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (1995) Regionale føringar Regional planstrategi (2016) Fylkesdelplan for arealbruk (2000) Regional plan for folkehelse (2015) Strategi for tettstadutvikling og senterstruktur (2018) Regional plan for verdiskaping (2014) Regional transportplan (2017) Regional plan for klimaomstilling (2018) Fylkesdelplan for landbruk (2002)

10 Medverknad Spesielt fokus på tilbakemeldingar frå born/unge/rørslehemma/eldre Pålegg om medverknad ved utarbeiding av regional plan, jf. PBL: §8-3 PBL §5-1. Medverknad Grupper og interesser som ikkje er i stand til å delta direkte, skal sikrast gode moglegheiter for medverknad på anna måte.

11 Utgreiingsbehov Definisjonar Dagens situasjon Regional handelsanalyse
Eintydige definisjonar av viktige omgrep, som t.d. plasskrevjande handel, detaljhandel, big box, storhandelskonsept, m.v. Dagens situasjon Oppdatering av kva som er dagens situasjon i fylket. Regional handelsanalyse Vi treng ei oppdatert regional handelsanalyse

12 Sentrumsutvikling i by, tettstad og grend
Korleis oppretthalde/styrke eksisterande handels- og servicetilbod? Korleis styrke særeigne kvalitetar i by-, tettstad- og grendesenter? Korleis styrke sentrum som attraktive møteplassar for befolkninga?

13 Transport, folkehelse, klima og miljø
Korleis sikre at handel er godt tilgjengelig for reisande med kollektivtransport, syklande og gåande? Kor bør ulike handelskonsept plasserast for å styrke folke- helsa og redusere klimagass- utslepp? Korleis sikre naturmangfald, landskapsverdiar, kulturminne/kulturmiljø, naturmiljø/-ressursar og jordvernet?

14 Konsekvensutgreiing (KU)
For å ha best mogleg oversikt over korleis planføresegna vil kunne påverka miljøet og samfunnet skal det gjerast ei konsekvens-vurdering av tiltak som vert foreslått i planføresegna. Forskrift om konsekvensutredninger §6 KU er basert på kunnskapsgrunnlaget Nosituasjonen (med dagens planføresegn) og ved ei revidert utgåve av føresegna. positive, negative, direkte, indirekte, midlertidige, varige, kortsiktige og langsiktige verknader

15 Resultatet Eit mogleg alternativ er at planføresegna vert uendra, eller: Nokre delar av planføresegna kan bli meir liberal, medan andre delar kan bli strengare regulert Jf. § 4-1 i PBL skal planprogrammet gjere greie for kva alternativ som vil bli vurdert i planen.