Musikk som miljøtiltak ved Melum bo- og servicesenter

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
v/Trine Aakermann faglig leder Dysleksi Norge
Advertisements

Sprell levende 4.mai 08.
IDRETT ER FOREBYGGENDE BARNEVERN ”En åpen og inkluderende idrett” Hovedmål •Gi flere barn, ungdom og voksne et bedre tilbud •Prioritere grupper som ikke.
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Turdag Mandag 26.August gikk til Askedalen/ Idrettsplasssen Vi hadde en helt topp tur til Askedalen/ Idrettsplassen Vi hadde med fotballer på banen, men.
Hva er Smart™.
TIPS OG RÅD TIL MUNTLIGE FRAMFØRINGER
Hverdagsrehabilitering
- Hovedrolle eller birolle
1 Valg av system •Hadde et elektronisk ”hjemmelaget system” med en del begrensninger. •Overbevise ledelse om behov for nytt system. •Opprettet en prosjektgruppe.
Marte Meo i Demensomsorgen Oslo Kongressenter 4.september 2007 Marianne Munch Marte Meo Supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus.
Månedsbrev fra Blåklokka
AP - Arbeidsplan Vi jobber med arbeidsplanen nesten hver dag.
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
Fysisk aktivitet i institusjonen
Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982; Temahefte om Fysisk aktivitet.
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Mestring gir trivsel og trygghet Avdelingssykepleier Cecilie L
Mestringsmodell Breidablikk
Over hav og fjell Avstand ingen hindring
HelART i Ulåsen barnehage
Noen nyttige råd og tips – IK - Akvakultur
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Velvære prosjekt. Øyeblikk av lykke Velvære 1 time Levende lys – beroligende musikk Uforstyrret Kommunikasjon Verdighet Bodylotion Aroma Lett berøring.
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Velvære prosjekt. Øyeblikk av lykke Velvære 1 time Levende lys – beroligende musikk Uforstyrret Kommunikasjon Verdighet Bodylotion Aroma Lett berøring.
Resultat av konsernrevisjon Sykehuset Østfold
Drop-In metoden i skolen
Støttekontakt til personer med demens
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
BARNAS BARNEVERN 2020.
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Kartlegging av symptomer ESAS
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Observasjon av det nyfødte barnet The Newborn behavioral observation.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS september 2015 Velkommen til nytt barnehageår! Dette månedsbrevet kommer seint, men som man sier: Bedre seint enn aldri Først av.
Velkommen. Agenda  Forventninger  Fag  Klassemiljø  Info fra klassekontakter og Fau.
Erfaringer med legemiddelgjennomgang ved Nygård Sykehjem Bjørn Schreiner sykehjemslege Bjørn Schreiner
Bente Marie Skogum Musikk som miljøtiltak Musikk som behandlingstiltak Et pilotprosjekt om musikk som behandlingstiltak rettet mot personer med demens.
Observasjon og kartlegging av barns språk i overgangen fra barnehage til skole.
Kognitive utfordringer – forslag til tiltak Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Nevrologisk avdeling.
NÆRMILJØRAPPORT Klasse – Skolens navn1. Prosjektarbeid for 8. trinn HVORFOR ER NÆRMILJØET VIKTIG FOR OSS? Ordet miljø brukes om omgivelsene vi lever i.
1 Lekens betydning for barn på sykehus Støttende tiltak for barn med smerter.
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Februarnytt for Titt i hålå 2017
Verktøy for å kartlegge holdninger
Periodeplan for Sommerly Uke Høst, Skoguke og brannvern .
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Hva er den ekte og opprinnelige versjonen av deg selv?
Egenskaper og ferdigheter omhandler både den fysiske, sosiale og mentale delen av oss.
Hva har vi gjort i oktober?
Vi sorterer etter farger
Navn Tittel Responsverksted Navn Tittel
Velkommen til foreldremøte 1.trinn
Velkommen til foreldremøte 4.trinn
Varslingsteknologi i Grimstad
veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon
Evaluering av «MUSIT Ny IT-arkitektur»
STAMI regions-samling 21.november 2018
«Alle med» Skåredalen skole
Musikk i miljøbehandling Kathrine Dahle- musikkterapeut
Gjennomgang før eksamen
Utskrift av presentasjonen:

Musikk som miljøtiltak ved Melum bo- og servicesenter Elizabeth Reiss-Andersen Rådgiver Helse og Velferd Skien kommune

Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå optimal trivsel, mestring og personlig vekst. Noen bruker begrepet «ikke medikamentell behandling» for å beskrive miljøbehandling. Det kan være på gruppenivå eller på individnivå.

Miljøbehandling på individnivå Det som kjennetegner miljøbehandling er at den er målrettet og systematisk. Tiltaket skal gjennomføres etter oppsatt plan. Dersom det ikke blir gjort, så er det et avvik. Alle må være innforstått med hva som skal gjøres, og følge det. Planen må være tydelig og klar for alle.

Behov for endring på Melum Økt uro og utagering Beroligende medisin hadde liten eller ingen effekt. Økt bruk av tvang Økonomisk belastning i forhold til økt innleie. Ansatte i vår dement avdeling manglet et verktøy i forhold til å møte beboerne på deres nivå.

Viktige punkter før man starter: Er vi klare for endring? Holdningsendring/refleksjon: er bruker i fokus, medisinbruk, tvang. Arbeidsmiljø Kompetanseløft-hva trenger vi mer kunnskap om? Fokus på tiltak og utføring Ansvar og oppgavefordeling Koordinator som har oversikt over tiltakene.

Ledelse og styring Innføring av en ny arbeidsmetode er helt avhengig av ledelse. Leder går foran og bidrar til endring. Leder tilrettelegger for personalet slik at det blir mulig å gjennomføre endring. Det gjelder både økonomi og praktiske ting.

Opplæring Metoden som ble brukt var utarbeidet av Bergen Røde Kors sykehjem. Internundervisningen er tilpasset Melum Bo- og service senter . Oppfølging/refleksjons møter jevnlig.

Musikktiltak 5 punkter Kartlegge av den enkelte bruker. Musikkpreferanse Tiltaksplan. Starte musikktiltaket. Evaluere.

Kartlegge: Føre atferdsskjema for en uke i forkant av tiltak. Kartlegge behov/problem/muligheter.. Registreringsskjema på avd. slik at alle kan føre disse. Samtykke skjema, fylles ut av pårørende for både adferd og Marte Meo Føre adferds registrering etter ca-.3-4 uker. Dette for å se effekten.

2. Musikkpreferanse Hvordan finne ut hvilken musikk vi skal bruke i tiltaket: Snakk med pårørende. Bruk CD (preferanse CD) internett/tlf. Bruke sansene og observere hva bruker responderer på! (Tå, fot, nikking, lukker øynene, uro, ro osv.)

3.Tiltaksplan Musikk! Problem-tiltak-mål. Hva kan vi oppnå.. Lett fattelig og oversiktlig. Henges på rommet. (seng, badet) Heng opp sang der den skal synges. CD spiller – CD – hodetelefon. Detaljer om musikk, når, hvor, volum..

Tiltak i avdelingen Hva som skal gjøres må være tydelig i en tiltaksplan. Utstyr må være på plass. CD, CD-spiller og høretelefoner. Dette skaffer pårørende. Tekster til sanger skal være synlige der de skal brukes. Forfatter

Forfatter

Forfatter

Forfatter

Kjære gud jeg har det godt Kjære gud jeg har det godt Takk for alt som jeg har fått Du er god, du holder av meg Kjære Gud gå aldri fra meg Pass på liten og på stor Gud bevare far og mor (og alle barn på jord) Forfatter

4.Start Musikktiltak: Viktig med en felles info tavle/bok, hvor det står oppstart av tiltaket. Alle utfører og gjør tiltakene, helt vesentlig for tillæringen. Egen kvitteringsperm for utført Ikke utført tiltak = avvik.

5. Evaluering. Etter 3-4 uker må det på nytt føres adferds- registrering. Viktig med gruppemøter for å diskutere virkning, valg av sang, tid osv. Viktig å dele erfaring. Medisinbruk. Tvang.

Respons/tilbakemelding før tiltak Forfatter

Respons/tilbakemelding 4 uker etter tiltak. Forfatter

Tilstedeværelse Er jeg tilstede på jobb??? Pleiers væremåte er av avgjørende betydning for at berøring og håndlag skal oppleves positivt. Legge toneleiet ned – bruk mimikken tydelig. Bruk aktivt kroppsspråk. Øyekontakt. Hvordan vi bruker stemmen er avgjørende for å skape trygghet og selvrespekt. Gi enkle beskjeder. Vis at du har tid. Forfatter

Hva skal til for å lykkes? Det må være noen som holder tråden i tiltaket Leder må være tydelig på at dette er metoden man skal jobbe etter Trenger å ha nødvendig utstyr, slik som CD spiller og høretelefoner CD – nok variert musikk Sangbøker Personalet må ha kunnskap om musikk som tiltak Alle må følge tiltaket Ildsjeler som tror på dette Forfatter

Resultater av miljøtiltaket Mindre uro og utagering hos beboerne. Mindre bruk av medikamenter, minimalt forbruk av sovetabletter og beroligende medisin Økt mestring hos beboer Økt mestring hos ansatte Økonomisk gevinst, på grunn av mindre medikamentbruk og innleie av ekstra personal ved uro og utagering. Personalet trives Forfatter

Glede og mestring: Forandring tar tid…. Prøve og feile – prøve og feile… Vær kreative…. Tenk nytt…. Husk: Dette gir glede og mestring til både bruker og personal….

Nyttig litteratur Krüger, Ragnhild Eidem (red) 2008. Det går an! Muligheter i miljøterapi. Tønsberg: Aldring og helse Mysja, Audun 2006. Den siste song – sang og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling. Bergen: Fagbokforlaget Stige, Brynjulf, Ridder, Hanne Mette 2016. Musikkterapi og eldrehelse. Oslo: Universitetsforlaget