”En for deg og en for meg” om selvomsorg og omsorg for andre Landskonferansen 2017 Marit Hvidsten

Risikofaktorer ved å ha et omsorgsyrke Mestring av belastninger

Hvorfor får hjelpere reaksjoner? Vi er empatisk og følelsesmessig tilstede i møte med mennesker som har ulike behov for hjelp ( P.Isdal, 2015). Hvilke reaksjoner er vanlige og hva kan det føre til over tid?

Gyldiggjøring av reaksjoner Spørsmålet er ikke om vi blir påvirket, men hvordan og hva vi gjør med det I dette yrke må man forvente å reagere (sannhet) I hvilken grad forstår vi og ser sammenhengen i våre egne reaksjoner? I hvilken grad setter vi inn tiltak for å mestre reaksjonene på en god måte? Mange hjelpere strever med sine reaksjoner alene (hjelp til å bryte isolasjon)( P.Isdal, 2015).

Gyldiggjøring fortsetter.. Erkjenne (skam)følelsen over at jeg ikke duger for meg selv Dele mine reaksjonene med andre Normalisere reaksjonene overfor seg selv og andre (selvstøtte,støtte) Hjelper andre ved å fortelle , være åpen Velkommen til de ” normales klubb”(S.Gran).

En modig indianerstamme En modig indianerstamme i Amerika hadde et rituale. En gang i året reiste krigerne ut i ødemarken, satte opp sine telt og tente et stort bål. Så satt de rundt bålet og fortalte hverandre historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært og om venner de hadde mistet. De gråt og skrek i en uke – og trøstet hverandre. De var sikre på at for å kunne være sterke så måtte de finne et sted der de kunne være «svake». Hvor er vårt leirbål ( P.Isdal 2015)?

Sekundærtraumatisering (Compassion fatigue) De som over tid jobber tett på mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser Kan komme til å lide av de samme symptomene som den traumatiserte klienten, som angst, endret verdensbilde,søvnproblemer osv ( Erikson og Sætre, 2011).

Hva er omsorgstretthet(burnout)? Omsorgstretthet er et psykologisk syndrom som består av følelsesmessig utmattelse, depersonalisering og redusert personlig arbeidsprestasjon (kan oppstå hos personer som arbeider med mennesker på en eller annen måte). Følelsesmessig utmattelse innebærer å føle seg overanstreng og tømt for sine følelsesmessige ressurser. Depersonaliseringen er en negativ, ufølsom eller ytterst distanserende omgang med de personene som mottar ytelser eller omsorg. Nedsatt personlig arbeidsprestasjon referer til en nedgang i følelsen av kompetanse og suksess i arbeidet(C. Maslak 1982).

Noen kjennetegn Påvirker sterke mennesker, med høye krav til prestasjon og store indre ressurser. Det kreves en sterk person for å drive seg så hardt så lenge. Rammer de som er omsorgsfulle og sjenerøse. De som har vansker med å si nei. Veien ut er å fokusere på seg selv. (Kilde.Karin Isberg)

Arbeidsmiljøfaktorer Jobbkrav, arbeidspress Konflikter på arbeidsplassen Mangel på viktige ressurser (støttefunksjoner) Mangel på handlefrihet(økonomiske rammer) Mangel på sosial støtte fra kollegaer og ledere Liten deltakelse i viktige beslutninger Få utviklingsmuligheter (C.Maslac,1998)

Mestringsstrategier Ønsketenkning (det blir nok bedre etter ferien) Ta på seg skyld (det er nok bare meg som strever, jeg burde vært mer oppdatert på …. Unnvikelse (medisiner, rus, mat osv for å holde ut i situasjonen) Holder hjulene i gang (frykt for å stoppe opp og kjenne etter, hva oppdager jeg da? Valg (frykt for å si ja og nei) Kilde: Arbeidsmedisinsk veiledning

Hvordan ta vare på meg selv?

Helsefremmende mestringsstrategier Hva er mine stresspunkter ? Hva gir meg energi og påfyll?

ENERGISYLINDER

Tenk deg et trekløver Krav Kontroll Støtte

Lag deg en ”vær varsom plakat”

Om å velge å ta signalene på alvor (aktivering av vær varsom plakaten) Kollegastøtte Veiledning Faglig påfyll

Nullstille for å omstille God utredning og diagnostikk Kombinert med angst/depresjon bør helsepersonell kobles inn Samtaleterapi BHT Sykemelding Fysisk aktivitet Døgnrytme, regelmessige måltider Medisiner Samtale med leder Permisjon for å gjøre noe annet en periode Bytte av arbeid Oppmerksomt nærvær Kan utløse personlig vekst og utvikling (Bastiansen, 1994) Kilde: Arbeidsmedisinsk veiledning

Litteratur Isdal,Per. Kunnskapsdagen Drammen 2015. Gran, Sissel. Kunnskapsdagen Drammen 2015. Eriksen, Ingunn og Iselin Sætre.(2011). Ivaretakelse av hjelperen og håndtering av sekundætraumatisering. Maslach, Christina.(1998).A Multidimentional Theory of Burnout.I Cary L.Cooper (Red) Theories of organizational stress. New York : Oxford University Press. Isberg, Karin.Foredrag , Utbrenthet. Bang, Susanne.(2003)Rørt, rammet og rystet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Arbeidsmedisinsk veiledning. Videreutdanning Kognitiv Terapi. P. Prescott. 2014. Karasek, R og Theorell,T.1990.Healty Work. Bruland Vråle, Gry.(2015.) Veiledning når det røyner på.Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS. Tveiten, Sissel. 2002.Veiledning mer enn ord.Fagbokforlaget Vigmostad Bjørke AS. Bastiansen, Astrid. (1994).barndom og profesjonell omsorg.Oslo: Universitetsforlaget.