Kommuneøkonomikonferansen 2016 – Trond Erik Lunder

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Lokalsamfunnsforeningen Oslo 24. september 2012 Kommunestrukturen: Kva er problemet? Kva er løysinga? Professor Harald Baldersheim Universitetet i Oslo.
Advertisements

Norwegian Ministry of Defence Rammejustering av investeringsprosjekter Justering av prosjektrammer og estimering av prosjektets gjenstående beløp.
LEVANGER KOMMUNE Budsjett 2002 Presentasjon formannskapet 07. November 2001.
Statssekretær Frank Jenssen Samfunnsøkonomisk fagdag fredag 26. mars 2004 Samfundet, Trondheim Hvordan bør framtidas kommunestruktur se ut? 1.Situasjonen.
Analyseopplegg i ASSS-rapport 2010 brukt på data fra 20+ kommunene
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
Kommunesammenslåinger i Vestfold – Rådmannens ansvar og rolle
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Kort om prosjektet og hvilke problemstillinger rapporten berører.
STATUS PR Innherred samkommune
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Delprosjektets status og framdriftsplan Prosjektleder Hilde Skyvulstad.
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud.
© Telemarksforsking telemarksforsking.no Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd Trond Erik Lunder Seminar for Fylkesmennene.
Utredning kommunesammenslåing 2014
Telemarksforsking-Bø Er de økonomiske insentivene til sammenslutninger sterke nok? Innlegg på TBU’s seminar om effektivisering Karl Gunnar Sanda,
Presentasjon for SPAREBANKENES FAGDAG Bergen, 28. oktober 2005 God eierstyring og selskapsledelse – på norsk Ludvik Sandnes Adm.direktør.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Kommunesammenslåing og bibliotek Utfordringer og mulighet for bibliotekene i nye, sammenslåtte kommuner v/ nestleder i Norsk bibliotekforening Lars Egeland.
Kommunestruktur og oppgaveoverføring
VED Inger Lise Høvik Trond-Erik Eriksen Ola Selvaag Elisabeth Lande
Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, KS
Statssekretær Frank Jenssen Strukturelle utfordringer for kommunesektoren Innlegg på Styringsdialogkonferansen i Nord-Trøndelag 6. januar 2004.
Kommunereform i Valdres. Dialogmøte, Fylkesmannen i Oppland,
Norsk mal: Startside alt. 2 For engelsk mal Velg KMDmal – engelsk under ”oppsett”. Inntektssystemet for kommunene og økonomiske virkemidler i kommunereformen.
Finansieringsordninger for bedre samhandling 22.oktober 2009 Utarbeidet for KS av Peter Emmerich Hansen, Jesper Luthman og Kari Sletnes fra Implement,
Lasse Simonsen Dag 6 a Prisavslag mv – økonomisk kompensasjon for mangelen som sådan Lasse Simonsen.
Lasse Simonsen Dag 7 b) Prisavslag mv – økonomisk kompensasjon for mangelen som sådan Lasse Simonsen.
Lasse Simonsen Dag 7 b) Økonomisk kompensasjon av mangel Lasse Simonsen.
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Knut Vareide Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 BosettingBedrift Utvikling Besøk.
Høringsforslag - revidert inntektssystem Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 4. april 2016.
Høringsforslag nytt inntektssystem – eventuelle effekter kommunesammenslåing Sigmund Engdal, Fredrikstad, Hvaler, Råde, 22.. januar 2016.
Høringsforslag - revidert inntektssystem Gardermoen, 11. februar 2016.
1 NYTT KOMMUNALT INNTEKTSSYSTEM «TA FRA DE SMÅ OG GI TIL DE STØRSTE OG STERKESTE» LOKALSAMFUNNSFORENINGEN BJARNE JENSEN.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Modum mot år 2050 …hvor lander vi ?. Hvordan har samfunnet utviklet seg siden 1982 ? Det er da ikke så lenge siden.
Røyken alene? Eller sammen med en eller flere nabokommuner? Kommunereformen - folkemøter.
Kommunal medfinansiering: Er det en god ide? Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo.
Nytt inntektssystem Rune Bye Spydeberg, 6. januar.
Endring av inntektssystemet for kommunene: virkninger for små og spredtbygde kommuner Jan Mønnesland januar 2016.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Norsk mal:Tekst med kulepunkter Tips bunntekst: For å få sidenummer, dato og tittel på presentasjon: Klikk på.
Agenda møte Litt om økonomi Null alternativet Likheter mellom de ulike alternativene Ulikheter mellom de ulike alternativene.
Kommunereform Kommunereform: 1.Utredningene 2.Våler kommunes vedtak 3.Nabopratene 4.Status 5.Økonomi ved å stå alene 6.Utfordringer og fordeler ved å stå.
Høringsforslag - revidert inntektssystem Martin Skramstad.
NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE 17. FEBRUAR 2016 Lars K. Fylling Økonomisjef Skodje kommune Tlf DET HANDLAR.
Kommunesammenslutningers effekter på rammeoverføringene Eksempelberegninger av 5 tenkte kommunekonstellasjoner Av Karl Gunnar Sanda og Trond Erik Lunder.
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune 2015
Kongsvinger - Kommunesammenslåing.
økonomisk kompensasjon for
Bildeling som klimatiltak
Oppdatering om status av initiativet: Felles Master program SFE-TIK
Hornindal og Volda økonomiske verkemiddel for ny kommune Kåre Træen
Kommunereforma i Telemark
Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?
Det eksterne blikket på eksamen Erfaringer med tilsynssensor
Lokallagsledermøte Om økonomi – om felles forståelse og forutsigbare løsninger Johannes Rindal.
Grue - Kommunesammenslåing.
Eidskog - Kommunesammenslåing.
Åsnes - Kommunesammenslåing.
Modellene – bakgrunn og forutsetninger
Børre Stolp, tidligere KS-økonom
Kommunesammenslutningers effekter på rammeoverføringene Eksempelberegninger av 5 tenkte kommunekonstellasjoner Av Karl Gunnar Sanda og Trond Erik Lunder.
Virkningene av nytt inntektssystem på kommunene i Møre og Romsdal
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Samskipnadsmøte 2015 Seniorrådgiver Monja Marie Evdahl og
Høyringa av nytt/endra inntektssystem
Kommunereforma – Telemarksforsking sine utgreiingar
Standard prosjektfaser (hovedprosesser)
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
Administrativ organisering -
Utskrift av presentasjonen:

Kommuneøkonomikonferansen 2016 – Trond Erik Lunder Basistilskudd for fall – Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet Kommuneøkonomikonferansen 2016 – Trond Erik Lunder

Oversikt over presentasjonen Bakgrunn og formål med strukturkriteriet Virkemiddelets utforming Fordelingseffekter Problematiske sider – oppfylles målene? Forslag til alternativ utforming

Bakgrunn - smådriftsulemper

Bakgrunn - strukturreformen Kart fra Kommunal Rapport

Betydningen for sammenslåing Uten strukturkriteriet Med strukturkriteriet Kommune A (reiseavstand 4,5) 13 180 7 776 Kommune B (reiseavstand 8,3) 8 743 Sum uten sammenslåing 26 360 16 519 Sammenslått 8 260 Inndelingstilskudd Sum første 15 år etter sammenslåing Sammenslått før 1.7.2016 21 440 Gevinst ved sammenslåing før 1.7.2016 4 921

Bakgrunn for strukturkriteriet I den grad kommunestørrelse er frivillig, så bryter basiskriteriet med prinsippene i utgiftsutjevningen Kommunene har svake insentiver til å redusere smådriftsulempene gjennom sammenslåing. Den norske geografien tilsier at noen kommuner er ufrivillig små Strukturkriteriet er ment å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper

Borgeutvalget om smådriftsulemper NOU 2005: 18 Diskuterte tre alternativer til full kompensasjon av smådriftsulemper: Basistilskudd med utgangspunkt i en normert kommunestruktur Sjablonmessig reduksjon av basistilskuddet Strukturkriteriet Alle modeller innebærer skjønnsmessige vurderinger

Kriterier for et treffsikkert kriterium Målet med strukturkriteriet er å justere effekten av basiskriteriet slik at kun ufrivillige smådriftsulemper skal kompenseres. Frivillige smådriftsulemper: Kommuner med smådriftsulemper bør få trekk i basiskriteriet hvis de har reelle sammenslåingsalternativer Ufrivillige smådriftsulemper: Kommuner med smådriftsulemper uten reelle sammenslåingsalternativer bør ikke trekkes i basiskriteriet Kommuner uten smådriftsulemper bør ikke få kompensasjon for smådriftsulemper

Strukturkriteriets utforming Måler reiseavstand til 5000 innbyggere

Strukturkriteriets utforming Måler reiseavstand til 5000 innbyggere Reiseavstand kortere enn 25,4 kilometer gir reduksjon i basistilskuddet Kortere reiseavstand gir større reduksjon Trekket ble halvert etter høringsrunden. Dette halverer samtidig effekten av virkemiddelet. Måtte effekten reduseres fordi omfordelingseffektene var for store, eller fordi omfordelingseffektene treffer feil?

Fordelingseffekter

Fordelingseffekter

Utfordringer med strukturkriteriet Mange kommuner taper svært store beløp per innbygger Dette har medført en halvering av insentivene sammenlignet med opprinnelig forslag Mange små kommuner får ikke styrket insentiv til sammenslåing Enkelte mellomstore kommuner uten reelle sammenslåingsalternativer risikerer å tape mye

Frivillig kommunestørrelse Spørsmål: Måler vi graden av frivillige smådriftsulemper gjennom kombinasjonen av basistilskudd og reiseavstand til 5000 innbyggere? Smådriftsulemper Frivillig kommunestørrelse

Smådriftsulemper – er de uttømt ved 5000 innbyggere?

Smådriftsulemper – er de uttømt ved 5000 innbyggere? Estimert enhetskostnad administrasjon per innbygger Basistilskudd per innbygger 2500 8 168 5 272 5000 5 772 2 636 7500 4 973 1 757 10000 4 574 1 318 15000 4 174 879 20000 3 975 659

Frivillige smådriftsulemper

Frivillige smådriftsulemper

Forslag til endring av strukturkriteriet Relevansen av å måle avstand til 5000 innbyggere er avhengig av hvor stor kommunen selv er. Reiseavstand til dobbelt innbyggertall Kommune med 1000 innbyggere  avstand til 2000 innbyggere Kommune med 5000 innbyggere  avstand til 10000 innbyggere

Frivillige smådriftsulemper

Forslag til endring av strukturkriteriet Relevansen av å måle avstand til 5000 innbyggere er avhengig av hvor stor kommunen selv er. Reiseavstand til dobbelt innbyggertall Kommune med 1000 innbyggere  avstand til 2000 innbyggere Kommune med 5000 innbyggere  avstand til 10000 innbyggere Resultatet er: Økte insentiver til sammenslåing i regioner med færre enn 5000 innbyggere Kommuner med kort avstand til 5000 innbyggere men uten naturlige sammenslåingsalternativer

I eller utenfor kostnadsnøkkelen? Frigjort basistilskudd tilbakeføres gjennom utgiftsutjevningen Betyr dette at frigjorte midler tilbakeføres etter indeks for utgiftsbehov, eller blir det tilbakeført med fast beløp per innbygger. Uansett er det mulig å holde justeringen med strukturkriteriet utenfor kostnadsnøkkelen. Kostnadsnøkkelen er basert på statistiske analyser, strukturkriteriet er et produkt av skjønnsmessig fastsatte parametere.

Tilbakeføring – hva er det som blir frigjort?

Oppsummering Basistilskuddet kompenserer for smådriftsulemper Strukturkriteriet skal skille mellom kommuner med frivillige og ufrivillige smådriftsulemper Reiseavstand til 5000 innbyggere Utfordringer: Kommuner med mer enn 5000 innbyggere trekkes for interne reiseavstander Småkommuner i regioner med mindre enn 5000 innbyggere berøres ikke av strukturkriteriet En kommune med 1000 innbyggere vil få en stor reduksjon i smådriftsulemper 1000 ny innbyggere. For en kommune med 9000, vil dette ha mindre betydning. Altså bør strukturkriteriet differensieres etter kommunestørrelse.

Takk for oppmerksomheten Trond Erik Lunder Telemarksforsking lunder@tmforsk.no