Ideologi, teori og praksis

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Advertisements

Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Sosial integrering Geir Hyrve.
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet
Strategiarbeid i praksis
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Å lykkes eller være lykkelig?
TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL
Aktivitet på Mestringssenteret
Rolighetsmoen barnehage
Livskvalitet Randi Andenæs SU.
Undervisning om Joyce Travelbee
Psykolog (Lovisenberg Diakonale Sykehus), Dr. gradsstipendiat (NKVTS)
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
Muskelsykdommer = sjeldne sykdommer
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
"God bagasje på livets reise."
Scandinavian Sarcoma Group
Etikk i pedagogisk arbeid
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Å overvinne psykisk sykdom – eller å vokse som menneske?
Introduksjon til begreper, definisjoner former og rådgivningsprosessen
Recovery i praksis - muligheter og utfordringer
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Fusdalbråten botiltak - et botiltak med recovery orientering.
Klasseledelse med sosialpedagogisk fokus Av Solveig Roth Høgskolen i Vestfold 2009.
Huset i Larvik 9 september 1995 Bente Eng.
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
Rusmissbruker? BiologiskBiologisk sett utgjør helheten av alle mennesker en art. Denne har av Linné fått det vitenskapelige navnet Homo sapiens (latin:
Å mestre livet med en alvorlig sykdom Seminar om myelomatose 5. oktober 2015 v/ Karianne Enger Psykologspesialist v/ St. Olavs Hospital.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
HVORDAN FORSTÅ SOSIALT ARBEIDS ROLLE PÅ NAV-KONTORET? Fagforbundet, Hanne Glemmestad høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer (og tidligere NAV.
Telemark, Irene Wormdahl Recovery som begrep og perspektiv i psykisk helsearbeid.
«Sammen om mestring» -med fokus på recovery Lørenskog 6/5 – 2015.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Helsepedagogikk ”ANSATTHISTORIE” I motsetning til ”Pasienthistorie, Brukerhistorie”? ”Min historie” Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier.
«Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap» Nettverkssamling for kommunepsykologer Sandefjord
– Sammen om mestring Brukeren, viktigste aktør Psykisk helse og rus i sammenheng Kunnskapsbaserte tjenester Samhandling Hjelp der folk bor Pårørende.
BRUKERERFARING SOM KOMPETANSE! ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS Erfaringskonsulent Solveig Bartun Rob.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Pårørendestress Stipendiat Ingvild Saltvedt Enhet for anvendt klinisk forskning NTNU, Trondheim.
«Sammen om mestring» -med fokus på recovery Sandefjord 15/4 – 2015.
Et grunnlag…… Verden består ikke av de «normale» og «de med rus/psykiske problemer»; den består av folk, som alle kan oppleve psykiske og følelsesmessige.
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
Trygg oppvekst Salutogenese i et kulturelt perspektiv fagdag - ntnu 08
Lekens egenverdi.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Forum for rus og psykisk helse i Buskerud Sundvollen 24. oktober 2016
Recovery i praksis - muligheter og utfordringer
Agenda Hva er helsefremmende arbeid
Paradigmer og ulike kultur i psykisk helsetjeneste
Kapittel 1 Helse og sykdom
Kapittel 1 SAMSPILL.
Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
Recovery orientert praksis et løft for brukerperspektivet
Musikkterapi som recovery-orientert praksis
Stian Biong Fagsjef Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Åpen dialog – demokrati og deltakelse i relasjonelle praksiser
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
Relasjonen mellom fastlege og pasient
Kunnskapsoppsummering om helsefremmende og resiliente lokalsamfunn
Velkommen til foreldremøte
Utskrift av presentasjonen:

Ideologi, teori og praksis Recovery Recovery og ROP: Ideologi, teori og praksis Stian Biong 24.05.2017 (stian.biong@usn.no)

Recovery Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life: Å skape seg et liv…

Recovery Pat Deegan: ….Dette er et av de viktigste paradokser ved recovery: Gjennom å akseptere hva vi ikke kan gjøre eller være, så begynner vi å oppdage hva vi kan være og hva vi kan gjøre. Derfor er recovery en prosess. Det er en måte å leve på. Det er en holdning og en tilnærmings-måte til de daglige utfordringer… 

Recovery Helsedirektoratet, 2012, ROP-retningslinjen, anbef. 37: …Et helhetlig perspektiv med mål om å finne pasientens egne ressurser når det gjelder meningsfylt aktivitet, få jobb, øke det sosiale nettverket, løse økonomiske og boligmessige behov, for å øke livskvalitet og selvfølelse. Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvaliteten bedres...

Recovery Ideologisk Teoretisk Praktisk Boston Centre PR, Pat Deegan Yale University, Larry Davidson University of Nottingham, Mike Slade University of Stockholm, AlainTopor ImROC, Geoff Shepherd/Julie Repper Senter for psykisk helse og rus, HSN

Recovery Ideologisk Liv er endring. Å skape seg et liv. Alle kan «komme seg»: Humanistisk perspektiv. Det du gjør for deg selv for å bli bedre Kontekstavhengig (hva får frøet til å gro) WHO: Ottawa charter om helsefremme 1980: Utfordrer den profesjonelle makten

Recovery Teoretisk Anthony (1993): «En personlig prosess med forandring av holdninger, verdier, mål, ferdigheter og roller. En måte å leve et tilfredsstillende liv, på tross av begrensninger. Involverer ny mening og hensikt med ens liv. Man vokser, på tross av virkningene av … lidelse» Tew et al. (2012): «Social factors and recovery…» De personlige prosessene forutsetter at det er omgivelser og betingelser som muliggjør dette.

Recovery Teoretisk Hipolito et al. (2011):Erkjennelse, her-og-nå, utvikling og vekst Ness et al. (2014): Et meningsfylt hverdagsliv, fokus på ressurser og fremtid, re-etablering av et sosialt liv og gode relasjoner Biong (2015): Å bli tatt på alvor som hele medmennesker Biong (2016): Å bli en del av fellesskapet Brekke et al (2017): Bety noe for andre, bli godtatt i l.samfunnet, bli glad i seg selv, mestre hverdagen, utvikle seg som person (dårlig bolig og økonomi: hindre)

Recovery Teoretisk Beslektede begreper og teorier: empowerment mestring (coping) livskvalitet velvære (wellbeing) - resiliens og self-efficacy salutogenese (helsens opprinnelse)

Recovery 8 grunnleggende antakelser: Teoretisk 8 grunnleggende antakelser: Bedring kan opptre uten profesjonell intervensjon. Vendepunkt/håp. Tilgang til folk som tror på en og er tilgjengelige («peers»/likemenn) Bred forståelse er nødvendig Bedring kan opptre selv om sympt. er der/kommer tilbake

Recovery Teoretisk (antakelser forts.) - Bedring forandrer frekvens og varighet av symptomer Bedring er ikke en lineær prosess Innebærer også å komme seg igjen fra konsekvenser av lidelsen/stigma Bedring betyr ikke at man ikke har/hadde samtidige lidelser

Recovery Verdier: Person-orientert Partnerskap Valg Anerkjennelse Ikke-krenkelse

Recovery Recovery-orientert PRAKSIS, jfr Hummelvoll (2012) Det personlige (identitet): Re-definering av «seg selv» Forholdet til lidelsen(e) (erkjennelse) Symptommestring (triggere)

Recovery Praksis Det relasjonelle (jeg-du fellesskapet): Hjelpende relasjon (håp, det lille ekstra) Gjenvinne kontroll (dele makt) Nettverk (sosial inkludering)

Recovery Praksis Det sosiale (roller, jeg vs samfunnet): Overvinne stigma. «Likemannsarbeid» Delta i meningsfulle aktiviteter Samfunnsmessige plikter og rettigheter

Recovery Praksis Det spirituelle (mening): Håp/håpefullhet, forpliktelse, fellesskap Spirituell/kunstnerisk praksis Modning gjennom motgang, helhet Tilhørighet i/med naturen

Recovery Mulige måleinstrumenter: Stages of Recovery Instr. (STORI) Recovery Assessment Scale (RAS) Mental Health Recovery Measure (MHRM) Person-Centred Planning Quest. (3) INSPIRE Livskvalitet (norsk versjon i ACT-eval.)

HVORDAN GJENKJENNE EN RECOVERY-ORIENTERT PRAKSIS? Implikasjoner for praksis: Arbeide med håp, person- og familieorientert, tilby valgmuligheter, belyse og bekrefte vekstmuligheter, fremme aktørskap, bygge på ressurser og styrker. Utfordringer for systemene: Heterogenity, a long-term perspective, a development framework, process & continum more than outcome, peer-support, family & spirituality (Davidson et al., 2008) Se Sandnes kommune: https://www.napha.no/multimedia/6175/Recovery-i- Mestringsenheten-2015.pdf

Strategier for recovery-orientert tjenesteutvikling Felles kompetanseutvikling Kulturendring i tjenestene Erfaringskonsulenter i tjenestene Andre kartleggings- og evalueringsverktøy Andre resultatmål (Borg, Karlsson & Stenhammer, 2013) www.recoveryverksteder.no www.erfaringskompetanse.no www.napha.no www.rop.no