Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?

Presentasjon om: "Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
Bengt Karlsson, professor og leder av Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge – Studiested Drammen.

2 Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
Sentrale temaer: Retorisk spørsmål? Psykisk helsefeltets historie og dens betydning for vår samtid – hva er i og på spill? 35 år med gode intensjoner og ingen endringer? Kunnskap, vitenskap og erfaring – hva er hva og hvordan? Erfaring, kunnskap og subjektet som kunnskapsbase Det går altfor sakte…… om New Public Management (NPM), disiplinering, makt og kunnskap Ut av psykisk helsefeltet – forståelsen og arbeidet med psykisk er politikk.

3 Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
Psykisk helsefeltets historie og dens betydning for vår samtid – hva er i og på spill? Klinikken og psykiatri som medisinsk subdisiplin fødes - Galskapens historie. Fornuft/ ufornuft og normalitet/avvik – kunnskap/makt og makt/kunnskap Den biomedisinske arkitekturen som hegemonisk og disiplinerende Dehumaniserende og humaniserende praksiser – de gode intensjoner

4 Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
35 år med gode intensjoner og ingen endringer? ”I stor utstrekning har psykiske lidelser sammenheng med den enkeltes livssituasjon. Dårlige boforhold, vansker på arbeidsplassen (arbeidsledighet), fritidsproblemer m.v. kan i seg selv være en utløsende årsak. Det er derfor nødvendig med tiltak som går ut på å bedre de ytre livsvilkår, herunder det sosiale nettverk. Psykiatrisk behandling og veiledning vil i seg selv kunne være nytteløs dersom de ikke følges opp av tiltak som er rettet mot vedkommendes livssituasjon generelt”, (Sosialdepartementet, 1981, s.1). Stortingsmelding 25 ( ). Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene (Sosial- og helsedepartementet, 1997):”Hovedproblemene for mennesker med psykiske lidelser er at behandlingskjeden har brist i alle ledd.(…). Pasientene får ikke all den hjelpen de trenger, personalet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud” (s.16).

5 Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
35 år med gode intensjoner og ingen endringer? Opptrappingsplanen (Sosial- og helsedepartementet, 1998): ”En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. Brukernes behov må derfor være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie, og dette må prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester” (s. 2). Sosial- og helsedirektoratet (2004): ”Det er imidlertid fremdeles betydelig avstand mellom målene og dagens situasjon, ikke minst mht. omstillingsbehovet når det gjelder endringer i kultur, verdier og holdninger i tjenesteapparatet” ”Det er særlig behov for innsats som fremmer kultur og holdningsendringer i tjenesteapparatet, slik at brukere og pårørende møtes med respekt og inviteres til aktiv medvirkning i utforming og gjennomføring av tjenestetilbudene”(s.4).

6 Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
35 år med gode intensjoner og ingen endringer? Videreføring i: Fra Bruker til borger, Rusreformene, NAV-reformen, Samhandlingsreformen og i 2012 kom Meld. St. 13 Utdanning til velferd – samspill i praksis og Meld. St. 30 Se meg! (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, 2012). En helhetlig rusmiddelpolitikk. «Sammen om mestring». Helse - og omsorgsdepartementet (2015): «Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Pasientenes behov skal settes i sentrum for utvikling og ending av helse- og omsorgstjenesten. «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg». For å oppnå dette kreves endringer» (s.9). Helse - og omsorgsdepartementet (2015): «Psykisk helse skal få større plass i folkehelsearbeidet….God helse er ikke bare fravær av sykdom, det handler også om å mestre livets utfordringer. Mestring gir livsglede, mening og overskudd» (s.9).

7 Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
Kunnskap, vitenskap og erfaring – hva er hva og hvordan? Kunnskap – kunnen som skapes i ulike sammenhenger Vitenskap som systematisk kunnskapsutvikling – gjennom metoder for å skape data, analysere data og å tolke data. Utvidete evidensbegreper Erfaring og erfaringsbasert kunnskap Om å være på ulike steder og i ulike opplevelser – alle har en psykisk helse? Kunnskap som like verdig; teori, praksis og erfaring Hva kan det innebære å ta erfaringsbasert kunnskap på alvor; subjekt, kropp, kultur, språk og tale

8 Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
Erfaring, kunnskap og subjektet som kunnskapsbase Forholdet mellom kart og terreng – kunnskap om verden og verden som opplevd Erfaringsbasert kunnskap er en fenomenologisk posisjon med subjektet i førersete med mine erfaringer og opplevelser av verden Spenninger, brudd og sammenhenger i kunnskap om psykisk helse – objektive og subjektive beskrivelsers gyldighet Den biomedisinske psykiatrien og diagnoser som kunnskap Erfaringskunnskapens forutsetninger for å kunne tas i bruk – recovery som et eksempel

9 Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
Det går altfor sakte…… om New Public Management (NPM), disiplinering, makt og kunnskap Psykisk helse som produksjon, kvalitetssikring og dokumentasjon Refleksiv styring gjennom indirekte teknikker som overvåking, kontroll Kunnskap og økonomi – økonomi og kunnskap Kunnskap gir makt, makt gir kunnskap – kunnskap og makt gir rett gjennom prosedyrer, standardisering og ensretting Resultatet er objektivering og fremmedgjøring; «kom som du er – bli som oss» eller «Valgfrihet er å velge blant det vi tilbyr deg – takker du nei er det din feil».

10 Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
Ut av psykisk helsefeltet – forståelsen og arbeidet med psykisk er politikk. Psykisk helse og uhelse forstås i hovedsak som individualiserte forhold Hva med bolig, arbeid, penger, lokalsamfunn, sosial inklusjon og eksklusjon, stigmatisering som kollektive forhold som spiller sammen med det individuelle? Hovedproblemet er ikke mangel på gode intensjoner for endring - de klær seg i nye drakter Endring krever analyse av de samfunnsmessige forholdene i relasjon til bla.a. psykisk helse «Når samfunnets økonomiske muskler brukes til å styrke og oppretthold den biomedisinske arkitektur innen psykisk helse, hjelper det lite med fagre politiske løfter og desperate rop fra brukerfelleskapet.»

11 Når skal erfaringskunnskap endelig tas i bruk?
Ut av psykisk helsefeltet – forståelsen og arbeidet med psykisk er politikk. «Når samfunnets økonomiske muskler brukes til å styrke og oppretthold den biomedisinske arkitektur innen psykisk helse, hjelper det lite med fagre politiske løfter og desperate rop fra brukerfelleskapet.» Opprør – nå!!! Motmakt!