PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER Fylkesskogmester Trond Rian (Noe tilpasset / justert versjon av et foredrag av juridisk rådgiver Anna K Ulfarsdottir, Landbruksdirektoratet)

Innhold Landbrukets sektoransvar De miljørettslige prinsipper §7, §§ 8 – 12 Behandling av ulike sakstyper innen skog

Landbrukets sektoransvar Næring og forvaltning har rettslig ansvar for å ivareta miljøhensyn innen landbruket Landbruksforvaltningen har både myndighet og plikt til å ivareta miljøet i sin myndighetsutøvelse Også grunneier har ansvar for å sikre fellesskapets rett til helsemessig og mangfoldig miljø

NML § 7 De miljørettslige prinsippene skal vurderes ved utøving av offentlig myndighet der beslutningene «berører naturmangfold». Det må gå frem av saksbehandlingen at nml. §§ 8 – 12 er vurdert. Det må også framgå hvordan de ulike hensynene reelt sett er vurdert og vektlagt i saksbehandlingen.

NML § 7 Ikke tilstrekkelig kun å konstatere at ”nml. §§ 8-12 er vurdert i saken” Dette kan etter omstendighetene føre til at vedtaket blir ansett som ugyldig etter forvaltningsloven § 41. Det innebærer at FM kan/bør omgjøre av eget tiltak etter forvaltningsloven § 35. Dette uten at det løper noen tidsfrist.

NML § 8 Kunnskapsgrunnlaget Kravet til kunnskapsgrunnlag som hovedregel oppfylt om man tar i bruk eksisterende og tilgjengelig kunnskap Det må framgå i saksbehandlingen hva som er funnet, og kilden til denne informasjonen. I skjønnsmessig avveining av et tiltak, må det deretter gå klart frem hvordan informasjonen er vektlagt i vurderingen av om tiltaket skal tillates eller ei.

Nml. § 8 Kunnskapsgrunnlaget Dersom et tiltak ikke berører registrerte miljøverdier, og det ellers ikke eksisterer erfaringskunnskap om miljøverdier berørt av tiltaket, er det som hovedregel tilstrekkelig å omtale hvilke databaser det er søkt i, og at man ikke har gjort funn.

Nml. § 9 Føre-var-prinsippet Dårlig kunnskapsgrunnlag: Føre-var-prinsippet tillegges større vekt i tilfeller der man har grunn til å tro at tiltaket vil føre til vesentlig skade. Om det foreligger risiko for alvorlig/irreversibel skade på naturmangfold, skal forvaltningen likevel treffe en beslutning Godt kunnskapsgrunnlag : Føre-var-prinsippet i § 9 omtales kort, og kvitteres ut i saksfremstilling

Eksempel (mal ?) § 8 – Kunnskapsgrunnlaget: Det ble etter søk dd.mm.åå (f.eks Naturbase, GINT, Kilden, kommunal innsynsløsning) ikke påvist arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller viktige naturtyper i tiltaksområdet. Det er heller ikke opplysninger som tyder på at det kan være arter eller naturtyper i området som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Siste skogtakst viser heller ingen nøkkelbiotoper /MIS figurer eller andre spesielle miljøverdier. Området benyttes i noen grad som beiteområde for storfugl. Furuer som bærer preg av beite, skal settes igjen. Kommunen vurderer at kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt og at det ikke kan påvises miljømessige effekter av hogsten på verdifull natur. § 9 Føre-var-prinsippet: Etter kommunens vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og lav risiko for skade på naturmangfoldet. Føre var- prinsippet får dermed ikke anvendelse, jf. naturmangfoldloven § 9

Eksempel §10 Økosystem belastning: Tiltaket er av relativt beskjeden karakter og vil ikke på vesentlig måte påvirke økosystemet isolert sett eller i sammenheng med andre tiltak som er gjennomført eller planlagt i området. §11 Dekking av kostnad ved eventuell miljøskade: Reparasjon av evt miljøskade er skogeiers ansvar, inkl reparasjon av sporskader (jf. berekraftforskriftens § 5) og opprydding etter eventuell forurensning som følge av hogsten. §12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: Det er ikke behov for vegbygging. Hogsten gjennomføres med kvalifiserte maskinførere. Norsk PEFC Skogstandard skal følges.

NML § 6 Aktsomhetsplikten §§ 7, 8-12 er rettet mot saksbehandlingen Men § 6 gjelder tiltakshaverens (næringsutøverens) aktsomhetsplikt § 6 sier at aktsomhetsplikten er oppfylt når man har fått tillatelse av offentlige myndigheter, så lenge tiltaket utføres i henhold til tillatelsen og det ikke foreligger nye opplysninger

Tiltak og tilskudd som krever vurdering etter nml §§ 8-12 Søknad om godkjenning av landbruksvei Meldepliktig hogst etter markaforskriften Søknadspliktig spredning av plantevernmidler Treslagskifte i edelløvskog Tilskudd til drift med taubane, hest o.a Tilskudd til miljøtiltak i skog Bruk av skogfond til miljøtiltak

Tiltak og tilskudd som kan kreve vurdering etter NML §§ 8-12 Skogreising Meldepliktig hogst etter skbrl. § 11 Meldepliktig planting Hogst i vernskog skbrl. § 12– vernskogforskrifter

Hogst i vernskog Fylkesmannen kan gi forskrift om at skog skal være vernskog jf. skbrl. § 12. Kan fastsettes regler om meldeplikt. Det er ikke et krav etter skogbruksloven å gi skogeier en skriftlig tilbakemelding, hvis hogsten kan settes i gang uten spesielle vilkår. Hvis kommunen velger å sende skriftlig svar på hogstmelding i vernskog, skal kommunens vurderinger henvise til nml. §§ 8-12.

Tilskudd som ikke krever særskilt vurdering etter NML Tilskudd til skogkultur. NMSK § 4 Bruk av skogfond (foruten miljøtiltak) – med/uten skattelette Tilskudd til landbruksveibygging. NMSK § 5 Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Meldepliktig spredning av plantevernmidler i utmark mindre enn 15 dekar.