PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER Fylkesskogmester Trond Rian (Noe tilpasset / justert versjon av et foredrag av juridisk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Miljøinformasjon og skogbruksplanlegging Hva bør vektlegges i utformingen av nye metoder og tilrettelegging av miljødata?
Advertisements

Offentlighet og partsinnsyn
Foredrag på vårsamling Heia den 12. april Bakgrunn Utviklingen fra 1994 til i dag 1994: 8 st 8 stillinger direkte knyttet til skogbruk 2013: 6 stillinger.
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Individuell vurdering for elever med rett til spesialundervisning Hamar
Rundskriv fra Utd.direktoratet Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Rehabilitering søknadsplikt – forskriftskrav Byggesaksseminar Tromsø 16. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver.
Klimaskogprosjekt Mål for pilotfase: Høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering.
Forventninger til FMLA-skog Direktør Janne Sollie Skogfaglig samling, Selbu
Juridisk hjørne, naturmangfoldloven Skogfaglig samling 2011 Camilla Neiden Seniorrådgiver.
Skogsamling Selbu 1. Naturmangfoldloven og landbruket 2. Skog og klima 3. Landbruksmeldinga Avd.dir Ivar Ekanger, LMD - Skogsamling, Selbu,
Offentlige anskaffelser Formålet og grunnleggende prinsipper for offentlige anskaffelser Virkeområdet for anskaffelsesregelverket og for de ulike.
Barnefamilier- Individuell kartlegging og vurdering.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
§12 i vannforskriften
Skogsveibygging og hensynet til INON - hvilke konklusjoner foreligger Skogfaglig samling, Sandnes, Rogaland september 2010 Jørn Lileng SLF Seksjon.
Veileder for gevinstrapportering
Innsyn og adgangsbegresning
Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet
Gaute Sletteland, juridisk rådgiver v/byggesak
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Intern kontroll i regnskapsprosessene
INFORMASJON OM BARNEVERN
Kontroll Forvaltningskontroll fra SLF NMSK og Skogfond
Agros – et nytt system for erstatning av Saturn
Introduksjon til FINF1001: Digital forvaltning
PLANENE FOR KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I OSLO
Systemavgrensing og aktøranalyse
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet
5 Marius Stub.
Brukerorientering og rettigheter i elektronisk forvaltning
METODE VED GJENNOMFØRING AV TILSYN
Øvelser med kommunal kriseledelse
Allment om rettighetsperspektivet og rettssikkerhetsidealet
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
Ny skogbruksforskrift i Marka
Ny skogbruksforskrift for Marka FNF/OOF 12. september 2017.
SAK 6: Oppdatering av bilag 3 til Samarbeidsavtalen Krav til tjeneste
Sourcingstrategi for «Virksomhetens navn» innenfor område «xx»
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Fellesmøte Fellesmøte.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Høst 2017
Miljødirektoratet – roller i forvaltningen av tare
Prosjektveileder Forklaringer og enkle hjelpemidler
Offentlige anskaffelser Tildelingskriterier og kontraktsvilkår
Forskningsopplegg og metodekombinasjon Tommy Tranvik, AFIN
Outsourcing av oppgaver som gjelder myndighetsutøvelse
Jordskifte Servituttgrenser matrikkelføring
Sak Ytrebygda gnr 38 bnr 223 Søvikhaugen 30 Oppføring bolig Hus Klage
Organiseringen av staten 28. februar 2018
Rettssikkerhet i digital forvaltning - og litt om forholdet til personvern Dag Wiese Schartum.
Ny markaforskrift og skogbruk som næring
Revidert reglement for elektronisk kommunikasjon
Tvisten Holm – Tak Tekk Partene: Byggherre Holm
Rettslige aspekter ved informasjonsinfrastrukturer og semantisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
Oversikt over lovgivning med stor betydning for digital forvaltning
Folketrygdens ansvarsområde (§ 10-8 Bortfall av rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10)
Dag Wiese Schartum, AFIN
Outsourcing av oppgaver som gjelder myndighetsutøvelse
Presentasjon av Høringsdokumentene
Gjenåpning Jo Stigen, Oslo, 30. april 2019.
Outsourcing av oppgaver som gjelder myndighetsutøvelse
Rettssikkerhet i digital forvaltning - og litt om forholdet til personvern Dag Wiese Schartum.
Lokal markagrense for Frogn kommune
Fylkeskommunal revisjon
Utskrift av presentasjonen:

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER Fylkesskogmester Trond Rian (Noe tilpasset / justert versjon av et foredrag av juridisk rådgiver Anna K Ulfarsdottir, Landbruksdirektoratet)

Innhold Landbrukets sektoransvar De miljørettslige prinsipper §7, §§ 8 – 12 Behandling av ulike sakstyper innen skog

Landbrukets sektoransvar Næring og forvaltning har rettslig ansvar for å ivareta miljøhensyn innen landbruket Landbruksforvaltningen har både myndighet og plikt til å ivareta miljøet i sin myndighetsutøvelse Også grunneier har ansvar for å sikre fellesskapets rett til helsemessig og mangfoldig miljø

NML § 7 De miljørettslige prinsippene skal vurderes ved utøving av offentlig myndighet der beslutningene «berører naturmangfold». Det må gå frem av saksbehandlingen at nml. §§ 8 – 12 er vurdert. Det må også framgå hvordan de ulike hensynene reelt sett er vurdert og vektlagt i saksbehandlingen.

NML § 7 Ikke tilstrekkelig kun å konstatere at ”nml. §§ 8-12 er vurdert i saken” Dette kan etter omstendighetene føre til at vedtaket blir ansett som ugyldig etter forvaltningsloven § 41. Det innebærer at FM kan/bør omgjøre av eget tiltak etter forvaltningsloven § 35. Dette uten at det løper noen tidsfrist.

NML § 8 Kunnskapsgrunnlaget Kravet til kunnskapsgrunnlag som hovedregel oppfylt om man tar i bruk eksisterende og tilgjengelig kunnskap Det må framgå i saksbehandlingen hva som er funnet, og kilden til denne informasjonen. I skjønnsmessig avveining av et tiltak, må det deretter gå klart frem hvordan informasjonen er vektlagt i vurderingen av om tiltaket skal tillates eller ei.

Nml. § 8 Kunnskapsgrunnlaget Dersom et tiltak ikke berører registrerte miljøverdier, og det ellers ikke eksisterer erfaringskunnskap om miljøverdier berørt av tiltaket, er det som hovedregel tilstrekkelig å omtale hvilke databaser det er søkt i, og at man ikke har gjort funn.

Nml. § 9 Føre-var-prinsippet Dårlig kunnskapsgrunnlag: Føre-var-prinsippet tillegges større vekt i tilfeller der man har grunn til å tro at tiltaket vil føre til vesentlig skade. Om det foreligger risiko for alvorlig/irreversibel skade på naturmangfold, skal forvaltningen likevel treffe en beslutning Godt kunnskapsgrunnlag : Føre-var-prinsippet i § 9 omtales kort, og kvitteres ut i saksfremstilling

Eksempel (mal ?) § 8 – Kunnskapsgrunnlaget: Det ble etter søk dd.mm.åå (f.eks Naturbase, GINT, Kilden, kommunal innsynsløsning) ikke påvist arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller viktige naturtyper i tiltaksområdet. Det er heller ikke opplysninger som tyder på at det kan være arter eller naturtyper i området som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Siste skogtakst viser heller ingen nøkkelbiotoper /MIS figurer eller andre spesielle miljøverdier. Området benyttes i noen grad som beiteområde for storfugl. Furuer som bærer preg av beite, skal settes igjen. Kommunen vurderer at kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt og at det ikke kan påvises miljømessige effekter av hogsten på verdifull natur. § 9 Føre-var-prinsippet: Etter kommunens vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og lav risiko for skade på naturmangfoldet. Føre var- prinsippet får dermed ikke anvendelse, jf. naturmangfoldloven § 9

Eksempel §10 Økosystem belastning: Tiltaket er av relativt beskjeden karakter og vil ikke på vesentlig måte påvirke økosystemet isolert sett eller i sammenheng med andre tiltak som er gjennomført eller planlagt i området. §11 Dekking av kostnad ved eventuell miljøskade: Reparasjon av evt miljøskade er skogeiers ansvar, inkl reparasjon av sporskader (jf. berekraftforskriftens § 5) og opprydding etter eventuell forurensning som følge av hogsten. §12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: Det er ikke behov for vegbygging. Hogsten gjennomføres med kvalifiserte maskinførere. Norsk PEFC Skogstandard skal følges.

NML § 6 Aktsomhetsplikten §§ 7, 8-12 er rettet mot saksbehandlingen Men § 6 gjelder tiltakshaverens (næringsutøverens) aktsomhetsplikt § 6 sier at aktsomhetsplikten er oppfylt når man har fått tillatelse av offentlige myndigheter, så lenge tiltaket utføres i henhold til tillatelsen og det ikke foreligger nye opplysninger

Tiltak og tilskudd som krever vurdering etter nml §§ 8-12 Søknad om godkjenning av landbruksvei Meldepliktig hogst etter markaforskriften Søknadspliktig spredning av plantevernmidler Treslagskifte i edelløvskog Tilskudd til drift med taubane, hest o.a Tilskudd til miljøtiltak i skog Bruk av skogfond til miljøtiltak

Tiltak og tilskudd som kan kreve vurdering etter NML §§ 8-12 Skogreising Meldepliktig hogst etter skbrl. § 11 Meldepliktig planting Hogst i vernskog skbrl. § 12– vernskogforskrifter

Hogst i vernskog Fylkesmannen kan gi forskrift om at skog skal være vernskog jf. skbrl. § 12. Kan fastsettes regler om meldeplikt. Det er ikke et krav etter skogbruksloven å gi skogeier en skriftlig tilbakemelding, hvis hogsten kan settes i gang uten spesielle vilkår. Hvis kommunen velger å sende skriftlig svar på hogstmelding i vernskog, skal kommunens vurderinger henvise til nml. §§ 8-12.

Tilskudd som ikke krever særskilt vurdering etter NML Tilskudd til skogkultur. NMSK § 4 Bruk av skogfond (foruten miljøtiltak) – med/uten skattelette Tilskudd til landbruksveibygging. NMSK § 5 Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Meldepliktig spredning av plantevernmidler i utmark mindre enn 15 dekar.