Ny markaforskrift og skogbruk som næring

Presentasjon om: "Ny markaforskrift og skogbruk som næring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny markaforskrift og skogbruk som næring
Erling Bergsaker 12. september 2017

2 Når markaforsriften ble vedtatt, var:
Internett tilnærmet ukjent. Skogsertifisering helt ukjent Vi hadde ikke en bærekraftforskrift. Nøkkelbiotoper og naturtyper var ikke identifisert Kunnskapen om viktige viltbiotoper var begrenset Fat-bikes og elsykler var science fiction Omfanget av eldre skog var på mange eiendommer på et lavmål. Saksbehandlingskravene i offentlig sektor relativt enkle. Behov for modernisering og forenkling av forskriften

3 Hva er unikt med Oslo-marka?
Friluftsområde for en stor og økende befolkningskonsentrasjon. Økende variasjon i friluftsbruken, med økt grad av tilrettelegging. Vannforsyningsområde til Oslo. Århundrers tradisjon for næringsmessig skogbruk.

4 Forventninger til en ny markaforskrift
Tilpasset øvrig lovverk og standarder. Minimaliserer administrative og driftsmessige merkostnader. Sikrer full skogproduksjon og avvirkningsmulighet der det ikke er registrert spesielle verdier. Gir fleksibilitet i forvaltningen. Tilpasset nye utfordringer.

5 Stor grad av overlapp mellom markaforskrift og skogstandard.
Norsk PEFC skogstandard angir krav til: Kantsoner mot vann og vassdrag. Vurdering av mulighet for lukket hogst, og bruk der forholdene er godt egnet. Forbud mot nygrøfting av myr. Forbud mot bruk av fremmede treslag Regulering av markberedning. Hensyn til spillplasser for storfugl og reirtrær for rovfugl. Rydding av kvist i etter hogst ved stier og løyper. Begrensing av kjørespor der dette er mulig og krav til reparasjon der kjørespor oppstår.

6 Meldeplikten koster og begrenser fleksibiliteten
Dobbelt bokholderi med hensyn til dokumentasjon av hogstplaner. Ekstra befaringer Begrenset fleksibilitet med hensyn til tilpasning av drifter etter behov som identifiseres etter godkjenning.

7 Personvernhensyn må iveratas
Offentliggjøring av hogstmelding må begrenses til det som er nødvendig.

8 Fritak for små drifter er rasjonelt
Krav til hensyn er uendret. Driftene dokumenteres i sertifiseringsrutinen. Skadepotensialet er begrenset. Økt fleksibilitet. Stimulerer til små flater.

9 Max flatestørrelse Flatebestemmelsen er den klart dyreste restriksjonen i forskriften. Nåværende formulering: «bør ikke overstige…» gir fleksibilitet og bør videreføres.

10 Sprøyting Forskriften gir forbud mot sprøyting med plantevernmidler.
Her bør dispensasjonsreglene utvides. Svartelistede arter er et øktende problem, og sprøyting er eneste effektive bekjempingstiltak.

11 Takk for oppmerksomheten