Spesialistreglene i geriatri - modne for endring? Innledning GerIT 6. februar 2007 Olav Sletvold, NTNU Torgeir Bruun Wyller, UiO.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Internundervisning om førerkortvurderinger i spesialisthelsetjenesten
Advertisements

Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
AVLASTNING Melhus
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
- en nyttig test i demensutredningen?
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Temasamling Irene Sørås Temasamling 3 Radisson Blu Gardermoen 27 november 2012 Gjennomgang av spesialitetsstruktur og -innhold Oppsummering fra.
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Masterstudiet i Farmasi
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Informasjonsbehov i en klinisk hverdag Kreftpasienter Akutte hendelser
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Dette er Raskere tilbake
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Basiskompetanse.
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Barn som pårørende.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Agenda Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra PuP (Bjørn Andersen) Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra instituttene Råd om/prosedyre.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Barn som pårørende.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer.
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
INFORMASJON OM ELDREOMSORGENS ABC
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). Poliklinikken i Ålesund
Preoperativ opplæring hos uroterapeut
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
1 Geriatri Skal geriatrien drive den generelle indremedisin på de sterkt grenspesialiserte sykehus? Sigurd Sparr.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Del 1: Felles plattform for alle Grunnutdanning – Cand. Med. Del 2: Felles plattform for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialitet 6 – 6,5 år Del.
Livsforlengende behandling skal/skal ikke? GerIT Pål Friis Sørlandet sykehus.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.
Hjerneslagkonferansen 15. april 2016 Kriterier for spesialisert rehabilitering i Sørlandet sykehus Sindre Steen og Anne Kari Thomassen Koordinator ESR.
Eksempel på utdanningsplan for LIS1
Forberedende samtaler
Pilotprosjektet. Gunnar Morken.
Introduksjonsdag for nyansatte
Norsk kongress i geriatri
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
NY SPESIALISTUTDANNING ALLMENNMEDISIN Fra ALU-MØTE
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

Spesialistreglene i geriatri - modne for endring? Innledning GerIT 6. februar 2007 Olav Sletvold, NTNU Torgeir Bruun Wyller, UiO

Geriatrispesialiteten Premisser –Primært sykehusbasert, men har også oppgaver ift alle andre fagområder, og på tvers av forvaltningsnivåer –Akutt-innlagte eldre sykehuspasienter er viktigste målgruppe Eldre pasienter kan være komplekse Geriatriske pasienter er definitivt komplekse

Spesialistregler i geriatri*) 1. Spesialistgodkjenning i indremedisin års tjeneste i geriatri, hvorav 1 år gruppe I. Tjenesten kan inkluderes i spesialistutdanningen i indremedisin. Søknad om spesialistgodkjenning i geriatri kreves vedlagt attestert sjekkliste over gjennomførte prosedyrer. *)Grenspesialitet under indremedisin

Spesialistregler i geriatri Kursutdanning: timer, hvorav 68 timer obligatorisk kurs i geriatri fordelt på tre basiskurs. De resterende 62 timer må gjennomføres i godkjente kurs i geriatri. 2.I tillegg kreves gjennomført kurs i administrasjon og ledelse

Generelle læringsmål I Formålet med spesialistutdanningen er å gi kandidatene kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å inneha faglig lederansvar innen geriatri på sykehusnivå. Generelle krav til kunnskaper, ferdigheter og holdninger omfatter: 1. Kunnskaper om aldringens konsekvenser for funksjonsevne, selvhjulpenhet og livskvalitet. 2. Kjennskap til eldre, sykehusinnlagte pasienters særskilte problem der alderen har betydning for diagnose, utredning, behandling og prognose ved akutt sykdom. 3. Kunnskaper om alderdommens epidemiologi og spesielt om sykdommer som først og fremst rammer gamle mennesker.

Generelle læringsmål forts. 4. Kunnskaper om hvordan normal aldring, kronisk sykdom og akutt sykdom opptrer samtidig og endrer sykdomsforløpet hos eldre mennesker. 5. Erfaring til å bedømme rehabiliteringspotensial og til å vurdere når aktiv undersøkelse og behandling ikke lenger er relevant i forhold til pasientens behov i livets sluttfase. 6. Evne til å arbeide tverrfaglig og til å samarbeide med tilgrensende spesialiteter og med førstelinjetjenesten. 7. Interesse for egen fagutvikling og opplæring av andre og for forsøk, evaluering og mulig forskning innen fagfeltet geriatri.

Spesifikke læringsmål 1. Kunnskaper om biologisk, psykologisk og sosial aldring. 2. Kunnskaper om diagnostiske prosedyrer og bruk av helseskalaer innen geriatri. 3. Kunnskaper om legemidlers virkning på gamle mennesker. 4. Erfaring innen funksjonsvurdering av gamle. 5. Erfaring i samtale og samarbeid med pårørende. 6. Erfaring fra tverrfaglig vurdering og møteledelse. 7. Utvikle evne til målsetting av den kliniske virksomheten og effektmåling. 8. Utvikle reflektert holdning til møte med mennesker under taps- og sorgreaksjon, eksistensiell krise og dødsangst.

Krav til kunnskaper 1.Kunnskapene må tilegnes under tjeneste i godkjent sykehusavdeling i geriatri der pasienter tilbys innleggelse til undersøkelse, behandling og rehabilitering, fortrinnsvis i egne geriatriske senger. 2.Tjenesten bør inkludere geriatrisk poliklinikk, daghospital og ambulant team.

Krav til ferdigheter 1.Oppta fullverdig geriatrisk journal. 2.Foreta funksjonsvurdering med mobilitets- og ADL-skala. 3.Foreta vurdering og utredning av mental svikt. 4.Utredning av forvirring hos gamle. 5.Utredning av fallsykdommer hos gamle. 6.Sansevurdering før henvisning til annen spesialist. 7.Foreta preoperative vurderinger av gamle. 8.Gjennomføre enklere instrumentasjon i gastrointestinaltractus (anorectoskopi). 9.Lede inkontinensutredning inkl. måling av resturin og vurdering av GU-funn. 10.Lede tverrfaglige møter og samarbeidsmøter med medarbeidere og pårørende. 11.Krav til holdninger og etikk

Sjekkliste Sjekklisten skal avspeile målsettingen med utdanningen i geriatri. For å få frem geriatriens egenart er det viktig med målstyring ved hjelp av sjekkliste med klart definerte emner. I den to-årige tjenesten bør kandidaten få grundige kunnskaper om (og hold dere fast!!!!):

1.Psykogeriatriske problemstillinger, spesielt senil demens med undergrupper 2.Psykososiale problemer i høy alder, herunder forholdet til innvandrere 3.Hjerneslag 4.Hjerte-/karsykdommer i høy alder 5.Osteoporose og frakturer ved denne tilstanden 6.Endokrine sykdommer 7.Kroniske ledd- og muskelsykdommer og annen revmatisk sykdom 8.Kroniske hudsår 9.Kroniske smertetilstander 10.Urologiske lidelser, herunder urininkontinens og infeksjoner 11.Forstyrrelser i fordøyelsessystemet 12.Ernæringsproblemer 13.Sansesvikt og kommunikasjonsproblemer 14.Fall, synkope, svimmelhet 15.Parkinsons sykdom og parkinsonisme 16.Medikamentell behandling hos gamle 17.Preoperativ vurdering av gamle 18.Juridiske aspekter ved sykdom og funksjonssvikt i høy alder

Tjeneste 1.Tjenesten skal inneholde den praktiske tilnærming til emnene som fremgår av ovenstående liste. 2.Kandidaten skal gjennomføre tjenesten ved både selvstendig og veiledet klinisk virksomhet, inkludert visittgang, journal- og epikrisegjennomgang, og tverrfaglige møter. 3.Det er ønskelig at kandidaten arbeider ved sengeavdeling, daghospital, poliklinikk, og evt. uteteam, og helst i nevnte rekkefølge for å få et best mulig utbytte av de forskjellige tilbudene.

Er utdanningen tilpasset faget? Stein Evensen i TV-debatt 30. januar 2007: ”Geriatrien er det mest kompliserte medisinske fagområdet som finnes!” Hvordan samsvarer dette med at vi har 2 år med grenspesialisering, mens alle andre grenspesialiteter i indremedisin har 3 år?

Spørsmål 1 Bør kravene til innhold i tjenesten være mer presise? Akuttgeriatrisk enhet? Slagenhet? Områdegeriatri? Daghospital? Sykehjem?

Skisse til tekst (mild versjon) Minst et halvt år av tjenesten må avtjenes enten ved akuttgeriatrisk enhet eller akutt slagenhet. Gjennom to år av tjenesten må spesialist- kandidaten tjenestegjøre ved geriatrisk poliklinikk minst en halv dag per uke. Inntil ett år av poliklinikktjenesten kan i stedet avtjenes gjennom tjeneste av samme omfang ved geriatrisk daghospital eller områdegeriatrisk team. Inntil et halvt års tjeneste i sykehjem med formalisert supervisjon kan godkjennes som del av grentjenesten i geriatri.

Skisse til tekst (streng versjon) Minst et halvt år av tjenesten må avtjenes enten ved akuttgeriatrisk enhet eller akutt slagenhet. Minst et halvt år av tjenesten må avtjenes enten ved geriatrisk daghospital eller områdegeriatrisk team Minst et halvt år av tjenesten må avtjenes i sykehjem med formalisert supervisjon Gjennom to år av tjenesten må spesialist- kandidaten tjenestegjøre ved geriatrisk poliklinikk minst en halv dag per uke

Spørsmål 2 Er to år i tillegg til hovedspesialitet i indremedisin tilstrekkelig? (Også tatt i betraktning at disse kan integreres fullt i hovedspesialiteten)

Argumenter for forlenget tid Vanskelig og omfattende fag Kortere tjeneste enn andre indre- medisinske fag forsterker mytene om geriatrien som "faget for dem som ikke greide å drive det til noe bedre" Forventet nedkorting av tiden for hoved- spesialiteten vil svekket grunnlaget i generell indremedisin

Argumenter mot forlenget tid Kan forverre rekrutteringen Urettferdig mot dem som har begynt ("trekke stigen opp etter seg")

Hva nå? Vår intensjon er å reise en konstruktiv debatt. Vi bør bruke nok tid til at det kan bli en bred drøfting i fagmiljøet. Uansett vil en endringsprosess være tidkrevende. Videre utspill hos Styret og Spesialitetskomiteen.

Konstruktive innspill og motforestillinger er velkommen nå!