Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 1 Bårlidalen RA – fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hallagerbakken Borettslag.
Advertisements

Erfaringer med biogass i Østfold fylke
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
Markedsinfo fra Bergen kommune – vann- og avløpsetaten
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Bolig Løvseth Stikkord om prosjektet: Bolig, på Melhus
Stock Optimiser Beslutningsstøtteverktøy for optimalt reservedelslager
AVI i fremtiden *Behov og ønsker *Temaer og gjennomføring Hvor går utviklingen.
Biogass Ørland Presentasjon på Biogass 09 Fosen, 11
Fra matavfall til jord Her må det fylles inn noe om bakgrunnen...
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Velkommen til Vaillant Infomøte Smart Energi Hvaler 18. Nov 2013
Vi leverer framtidens energiløsninger
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Nye økonomiske utfordringer
Lyses planer for fjernvarmeutbygging fram mot 2020
Tormod Briseid, Bioforsk
Side Av Karina Schjølberg
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Ørlandet 11.mai 2009.
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
Vi satser på fjernvarme
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim
Et selskap i TK - Konsernet
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Varmepumpe.
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Biogassproduksjon En ny utfordring for bonden når det gjelder: tekniske løsninger kunnskap om drift kunnskap om biologi.
Biogassproduksjon ved kommunale avløpsrenseanlegg.
 1  Lokal energiutredning 2006 Frogn kommune Offentlig møte 2006 Lokal energiutredning.
 1  Lokal energiutredning 2006 Vestby Offentlig møte 2006 Lokal energiutredning.
Besøk fra Russland Ålesund den 9. 4
Klemetsrudprosjektet
Fjernvarme og fjernkjøling i Norge – drivere og utfordringer
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
Hovedavløpsanlegg.
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
Vann og avløp i Båtstø vel
Alternativ og ikke riktig så alternativ energi
Vurdering av oppvarmingssystemer for nye eneboliger Hovedprosjekt for H05E12.
REHABILITERING OG OMBYGGING I ET ENERGIPERSPEKTIV 01.april 2014 v/daglig leder Peer Volstad.
Page1 Borregaards strategi for å fornye sin varmeenergiforsyning Østfoldkonferansen 26. januar 2006 Tuva Barnholt Direktør, innkjøp og forsyning.
Bislettbekken Entreprise K300 Befaring
Kistefossdammen barnehage Vidar Nyhus, prosjektleder Asker kommune Frokostmøte Bilde: Christensen & Co arkitekter a/s.
FJERNVARME SUNNDALSØRA.. Markedsprissetting i Norden - uten kostnader for CO 2 -utslipp Vannkraft Termisk Variabel produksjonskost Kombinert varme og.
Gass til Østfold -vi har flere alternativer Tommy Fredriksen Østfold Energi AS.
Markedsleder i Norge på elektriske busser
Fossilfrie maskiner.
Et bærekraftig renseanlegg?
Vesterålen Marine Olje AS
Varmepumpen Forarbeid.
Avløpsvann som ressurs
Slambehandling     Kjemisk renseanlegg: Biologisk renseanlegg:
Busser på biogass i Trondheim
2.Bakgrunn Avløpsvann som ressurs. 2.Bakgrunn Avløpsvann som ressurs.
Bygningsmaterialer av
Varmepumpen Forarbeid
Plusshus i kalde klima.
Innovative energiløsninger
Status i arbeidet nå E6 Sørfoldtunnelene. Utredning september 2013 Arbeidsgruppe i Statens vegvesen.
Hvordan gjøre beregninger på muligheten for solenergi på gården
Utskrift av presentasjonen:

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 1 Bårlidalen RA – fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 2 Dagens anlegg Bygd og satt i drift i 1977 og ble rehabilitert i 1994 Mekanisk/kjemisk rensing basert på etterfellingsprinsippet Avvanning som slambehandling som senere ble utvidet til også tilsats av strukturmateriale Avvannet slam kjøres til Drammen Arkitektonisk bygget i funkisstil og utsmykka av lokale kunstnere

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 3 Oppvarming og ventilasjon Panelovner i personal og servicedel Aerotempere i bassenghall og forbehandling Ventilasjons- anlegg

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 4 Sesongfordelt energiforbruk

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 5 Dagens energiforbruk fordelt på komponenter

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 6 Hvorfor rehabilitere? Bedre arbeidsmiljøet Det elektriske anlegget er utgått på dato Utvide rensinga til også å inkludere biologisk rensing Fjerne unødvendig bruk av ”høyverdig energi”

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 7 Hvilke muligheter har vi til å redusere kjøp av energi? Egenproduksjon av varme ved bruk av renset avløpsvann og varmepumpe  Nok energi til å dekke hele anleggets varmebehov Lukka bassenger med punktavsug Alternativ avvanning ved bruk av for eksempel skruepresse Lokal anaerob slambehandling med produksjon av biogass

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 8 Slammet er en stor potensiell energikilde!

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 9 Prosessvurderinger Biologisk prosess ble avklart i forprosjektet med disse alternativene: –Aktiv slam –Biorotor –Bioreaktor  Bioreaktor ble valgt utefra utnyttelse av tilgjengelige bassenger og arbeidsmiljø Vurdering av slambehandlingsmetode er gjennomført som egen utredning utført av Norconsult AS, Eidsvoll kommune valgte: –Reaktorkompostering –Lokalt biogass anlegg –Transport og behandling i et sentralt biogassanlegg  Lokalt biogass anlegg er det økonomiske mest fordelaktige alternativet

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 10 Beregnet bruk av energi i rehabilitert anlegg – fra Norconsults foreløpige energiplan

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 11 Lokalt slambehandlingsanlegg Er en god løsning vurdert utfra: –Økonomi –Energi og klima Utfordringen for oss og de fleste kommuner er å etablere en miljømessig god utnyttelse av gassen og følgende alternativer er utredet av Norconsult: 1.Overføre gassen til en sluttbruker som utnytter gassen 2.Benytte gassen internt til oppvarming av slam og anlegg, dvs. fakle store deler av gassproduksjonen 3.Produsere strøm ved bruk av gassmotor og benytte gassmotorens kjølevann til oppvarming av bygg og slam

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 12 TURBEC T100 CHP Mikroturbin 100 kW el 155 kW Värme Endast en rörlig del i motorn Stor bränsleflexibilitet Litet underhållsbehov Utvecklad av Volvo

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 13 Dagens anlegg

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 14 Etter rehabilitering – fra nord/vest

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 15 Etter rehabilitering – fra nord/øst

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 16

Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 17 Oppsummering Byggeperiode på 1,5 år med oppstart Anlegget vil tilfredsstille sekundærrensekravet Slammet vil bli behandla med termofil utråtning og produksjon av biogass. Bioresten vil være stabilisert og hygienisert og mellomlagret lokalt i et overbygd slamlager Biogassen vil bli utnytta i en gassturbin for strømproduksjon og varme Renseanlegget vil bli en ”energifabrikk” med et beregnet energioverskudd på totalt 1 GWh/år hvorav en strømproduksjon på over 0,5 GWh/år  Anlegget vil sette en ny «Energistandard» for norske renseanlegget  Newton rom?  Øke interesse og forståelse for realfaga  Øke yrkesstatus og bedre rekrutering til kommunaltekniske fag